Februar 2025

Nå går jeg bare og tenker. De hadde vel sagt i fra til oss i dag hvis det ikke ble noe med noen av embryoa? Det er jo ikke vits å vente til i morra hvis ingen har delt seg riktig. :bookworm::sorry: så nervøs. Savner det første forsøket da jeg var så optimistisk rundt hvert hjørne. Nå er det bare pessimisme ute og går.
Det at du ikke har hørt noe betyr fortsatt at minst 1 henger med! Det lover godt og gjør at det er god sjangse for at det blir innsett på mandag tenker jeg :Heartred Det er først når embryologen sjekker mandag morgen at det blir endelig. Da skal de ha blitt blastoer. Det er noen som kan oppleve at de faller fra den siste natten der (kan være et tegn på mannlig faktor sies det). Men intet nytt er godt nytt i ditt tilfelle. Håper for deg :Heartred
 
Det at du ikke har hørt noe betyr fortsatt at minst 1 henger med! Det lover godt og gjør at det er god sjangse for at det blir innsett på mandag tenker jeg :Heartred Det er først når embryologen sjekker mandag morgen at det blir endelig. Da skal de ha blitt blastoer. Det er noen som kan oppleve at de faller fra den siste natten der (kan være et tegn på mannlig faktor sies det). Men intet nytt er godt nytt i ditt tilfelle. Håper for deg :Heartred
Ja, jeg tror dessverre sjansen er størst for at de detter av mellom dag 4 og 5 for oss. De sa at det var da de datt av sist. Men vi krysser alt vi har :Heartred :Heartred fikk beskjed at så lenge en henger med i morgen, så reiser jeg til Trondheim aleine. Hvis det ikke er noe å sette inn på mandagen, så skulle de gjøre de om til en "samtale" time. Men krysser og krysser og håper :Heartred
 
Ja, jeg tror dessverre sjansen er størst for at de detter av mellom dag 4 og 5 for oss. De sa at det var da de datt av sist. Men vi krysser alt vi har :Heartred :Heartred fikk beskjed at så lenge en henger med i morgen, så reiser jeg til Trondheim aleine. Hvis det ikke er noe å sette inn på mandagen, så skulle de gjøre de om til en "samtale" time. Men krysser og krysser og håper :Heartred
Krysser alt for deg jeg også, vi må bare håpe på det beste :Heartred :smiley-angelic001
 
Nå går jeg bare og tenker. De hadde vel sagt i fra til oss i dag hvis det ikke ble noe med noen av embryoa? Det er jo ikke vits å vente til i morra hvis ingen har delt seg riktig. :bookworm::sorry: så nervøs. Savner det første forsøket da jeg var så optimistisk rundt hvert hjørne. Nå er det bare pessimisme ute og går.
Intet nytt er godt nytt, de skal ringe med en gang hvis de ikke klarer seg. At du ikke har hørt noe tyder på at noen fortsatt er i loopen og ligger og vokser på laben:Heartred
 
Åh :Heartpink det syns jeg var koselig å tenke på :love017 du skulle ha fryseforsøk? Da er det sikkert 5dagers?
5-dagers ja. Har to på frys, men hvis ingen av de sitter så prøver vi ikke noe mer for vi har jo tross alt et barn. Men er noe med å føle at man har prøvd «alt» før man gir seg :smiley-ashamed008
 
5-dagers ja. Har to på frys, men hvis ingen av de sitter så prøver vi ikke noe mer for vi har jo tross alt et barn. Men er noe med å føle at man har prøvd «alt» før man gir seg :smiley-ashamed008
Hvor mange forsøk har du hatt og hvor lenge har dere holdt på? Vi har også snakket litt om grensa vår går. Det er ikke aktuelt med donor for meg i det hele tatt. Men det er fordi vi allerede har et barn. Så da blir det med henne. Jeg har sagt at jeg kan prøve i hele 2025. Har foreløpig sagt maks 7 uttak. (1 pakkers som vi kjøpte først, naive nok til å tro at det kanskje holdt, + 2x 3 pakkers).
 
Hvor mange forsøk har du hatt og hvor lenge har dere holdt på? Vi har også snakket litt om grensa vår går. Det er ikke aktuelt med donor for meg i det hele tatt. Men det er fordi vi allerede har et barn. Så da blir det med henne. Jeg har sagt at jeg kan prøve i hele 2025. Har foreløpig sagt maks 7 uttak. (1 pakkers som vi kjøpte først, naive nok til å tro at det kanskje holdt, + 2x 3 pakkers).
Dette er første forsøk og eneste! Men jeg har prøvd å bli gravid i nesten ti år og har jo da fått et barn på de årene (eneste positive testen i hele mitt liv) men jeg orker ikke mer testing og tenking på dette, føler det har endret meg så mye :sorry: Så jeg kan leve med bare ett barn om dette ikke går, men hadde nok alltid kommet til å lure på «hva om» hvis vi ikke prøvde IVF liksom. Og nå syns jeg det er lettere å ikke håpe hver syklus lenger etter dette fordi nå fikk vi faktisk se hvor få egg som blir blasto til slutt, så da tror jeg at jeg skal klare å legge dette ordentlig på hylla :Heartpink
 
Dette er første forsøk og eneste! Men jeg har prøvd å bli gravid i nesten ti år og har jo da fått et barn på de årene (eneste positive testen i hele mitt liv) men jeg orker ikke mer testing og tenking på dette, føler det har endret meg så mye :sorry: Så jeg kan leve med bare ett barn om dette ikke går, men hadde nok alltid kommet til å lure på «hva om» hvis vi ikke prøvde IVF liksom. Og nå syns jeg det er lettere å ikke håpe hver syklus lenger etter dette fordi nå fikk vi faktisk se hvor få egg som blir blasto til slutt, så da tror jeg at jeg skal klare å legge dette ordentlig på hylla :Heartpink
Ja, det er et godt poeng. Når man allikavel får alle eggene til å modne seg, tvinger de til å befruktes, dyrker de i perfekte forhold, velger ut det sterkeste og beste, plasserer det akkurat der det skal være og allikavel blir det negativ test. Da er det litt lettere å tenke at det ikke blir.. skal ta med meg ordene og tankene dine om vi står i den posisjonen noen gang. Du er supersterk :Heartred
 
Ja, det er et godt poeng. Når man allikavel får alle eggene til å modne seg, tvinger de til å befruktes, dyrker de i perfekte forhold, velger ut det sterkeste og beste, plasserer det akkurat der det skal være og allikavel blir det negativ test. Da er det litt lettere å tenke at det ikke blir.. skal ta med meg ordene og tankene dine om vi står i den posisjonen noen gang. Du er supersterk :Heartred
Ja ikke sant! Men er jo selvfølgelig helt annerledes når man prøver på første barn, da hadde jeg gjort alt!! Men jeg har fått lov å oppleve å bli mamma, så er utrolig takknemlig. Før spurte datteren vår hver eneste dag om hun snart skulle bli storesøster men nå har hun liksom skjønt at det ikke blir og spør ikke mer :sad010hadde jo vært helt fantastisk å kunne si til henne at hun skulle bli storesøster :Heartred
Hvordan ligger du an nå? Venter på svar fra lab?
 
Ja ikke sant! Men er jo selvfølgelig helt annerledes når man prøver på første barn, da hadde jeg gjort alt!! Men jeg har fått lov å oppleve å bli mamma, så er utrolig takknemlig. Før spurte datteren vår hver eneste dag om hun snart skulle bli storesøster men nå har hun liksom skjønt at det ikke blir og spør ikke mer :sad010hadde jo vært helt fantastisk å kunne si til henne at hun skulle bli storesøster :Heartred
Hvordan ligger du an nå? Venter på svar fra lab?
Ja, venter på svar. De skulle ringe meg før kl. 12 i morgen. Det blir en nervepirrende morgen. Og så blir det å eventuelt kjøre til Trondheim og håpe at det/de klarer seg til mandag!
 
5-dagers ja. Har to på frys, men hvis ingen av de sitter så prøver vi ikke noe mer for vi har jo tross alt et barn. Men er noe med å føle at man har prøvd «alt» før man gir seg :smiley-ashamed008
:Heartpink det forstår jeg veldig godt. Klinikken vår har valgt å sette inn 3-dagers istedet. Har ikke fått et konkret svar på hvorfor de endret seg annet enn at legen vår hadde snakket med sjefen der (som visstnok skal være en av landets beste på ivf) om situasjonen vår og de hadde blitt enig om å sette inn 3-dagers var det beste i vårt tilfelle. Sykepleieren sa bare at de gjorde individuelle vurderinger og at det var gjort uavhengig av at 5-dagers ville havnet på søndag.. Jeg spurte spesifikt om det fordi jeg mistenkte at det var den egentlige grunnen. Det stresser meg litt merker jeg. Satt inn 3-dagers sist som endte i kjemisk så jeg vet jo ikke om våre i det hele tatt kan utvikle seg noe mer...

Er så hormonell, oppblåst, sur og lei i dag.. Har følt i hele dag at det ikke vil være mange egg klare for uttak likevel og om det er det så blir de ikke befruktet. Er så lei av å være så sykt pessimistisk også. Blir irritert og lei av meg selv.
Setter ovitrelle i morgen og er glad det ikke er lengre til tirsdag.
 
:Heartpink det forstår jeg veldig godt. Klinikken vår har valgt å sette inn 3-dagers istedet. Har ikke fått et konkret svar på hvorfor de endret seg annet enn at legen vår hadde snakket med sjefen der (som visstnok skal være en av landets beste på ivf) om situasjonen vår og de hadde blitt enig om å sette inn 3-dagers var det beste i vårt tilfelle. Sykepleieren sa bare at de gjorde individuelle vurderinger og at det var gjort uavhengig av at 5-dagers ville havnet på søndag.. Jeg spurte spesifikt om det fordi jeg mistenkte at det var den egentlige grunnen. Det stresser meg litt merker jeg. Satt inn 3-dagers sist som endte i kjemisk så jeg vet jo ikke om våre i det hele tatt kan utvikle seg noe mer...

Er så hormonell, oppblåst, sur og lei i dag.. Har følt i hele dag at det ikke vil være mange egg klare for uttak likevel og om det er det så blir de ikke befruktet. Er så lei av å være så sykt pessimistisk også. Blir irritert og lei av meg selv.
Setter ovitrelle i morgen og er glad det ikke er lengre til tirsdag.
Skjønner veldig godt følelsene dine, jeg blir også raskt pessimist men syns det er lettere for da beskytter jeg meg selv litt. Det må være helt forferdelig å stå lenge i dette her og motgang hele tiden og særlig når det er 1.barnet! Men nå har jeg bestemt at vi begge skal ha innsett på fredag, så dette kommer til å gå :Heartred
 
Skjønner veldig godt følelsene dine, jeg blir også raskt pessimist men syns det er lettere for da beskytter jeg meg selv litt. Det må være helt forferdelig å stå lenge i dette her og motgang hele tiden og særlig når det er 1.barnet! Men nå har jeg bestemt at vi begge skal ha innsett på fredag, så dette kommer til å gå :Heartred
Takk for at du tar ansvar :knegg::Heartpink Da skal jeg prøve å senke skuldrene litt og skru opp optimismen :joyful:
 
I dag kjenner jeg på frykten for at dette innsettet også blir avbrutt. Merker nemlig antydning til el-symptomer allerede, på dag 6. Grunnen til at forrige ble avbrutt var nettopp at kroppen hadde hatt altfor tidlig eggløsning (eller at en hormoncyste rotet i hele hormonbalansen, de var ikke sikker). Forstår ikke hva IVF har gjort med kroppen min, mine sykluser har alltid vært stabile. Og nå siden lang protokoll er det helt Texas. Samboer sier han angrer på at vi startet på IVF på grunn av følelsen av at vi kunne blitt naturlig gravid på alle månedene vi har holdt på nå med hormoner og avbrutte forsøk. Nå har jeg mast meg til en ultralyd på tirsdag for å kontrollere at alt ser ok ut før vanlig kontroll på fredag. Men pessimismen er på topp nå, og jeg forbereder meg på skuffelse igjen. Er det ikke sykt hvor mye vi IVFere må slite oss gjennom mens noen bare har sex én gang og blir gravid?!
 
Update her, det blir tur til Trondheim i dag! Fikk melding at flere av embryoene deler seg fint. Så konklusjonen min er at minst to av de fire har delt seg riktig hittil. Så er det bare å krysse alt dere har for at minst et klarer seg til i morgen :Heartred
 
Back
Topp