Prøve på nr 3 - to exu på to år, min reise er over

[GardsHulder]

Dette var tøft å lese. Det må ha vært aldeles grusomt å sitte i, kjente det på kroppen da du beskrev ambulanseturen...
Håper helingsprosessen går fort for sønnen din Så godt at noen hjalp ham til legevakta.
Støtter det @Tia skriver om å snakke med en psykolog. Dette er sånt som setter dype spor.
Sender dere gode tanker

 

[-TP-]

Denne dagboken var egentlig avsluttet.
Men jeg er bare nødt til å lufte noen tanker.

På fredag gikk sønnen min (på snart 7år) på besøk til ei venninne, han tok sykkelen. Det siste pappaen sa til ham var at han måtte trille ned den ene bakken da den er litt bratt.
Da jeg stod og laget middag, så får jeg tlf fra ei som opplyste at sønnen min hadde falt på sykkelen og noen hjalp ham bort på legekontoret, om jeg kunne møte der.

Jeg slo av komfyren, heiv meg i bilen og freste bort. Da jeg kom inn, så var han helt oppskrapet i ansiktet, hoven i leppe og panne og bare nikket/ristet på hodet ved tiltale. Ble bestemt at han skulle bli hentet med ambulanse. Mens vi ventet på den, så slet vi med å holde ham våken.

Ila ambulanseturen, så forsvant han mer og mer vekk. Blodet begynte å sive ut av munnviken, og ambulansearbeideren sa at han ikke reagerte så mye på smertestimuli. Det er særlig dette øyeblikket som sitter printet fast i hodet mitt, jeg var sikker på at nå dør han.

Ble møtt av et helt traumeteam som sjekket han fra topp til tå. Tårene strømmet nedover kinnene mine da jeg hørte at han svarte på hvor gammel han var og hvor han bodde.

Ble tatt ct x 2, røntgen av kne osv. Han slapp fra dette med en kraftig hjernerystelse, en liten blødning på hjernen som gror av seg selv og generelt mørbanket og oppskapt.

Jeg er evig takknemlig for at det gikk så godt som det gjorde, og at han hadde hjelmen. Ellers hadde ikke han vært her idag. Men jeg sliter litt med store følelser i kroppen, klarer ikke helt å beskrive det som strømmer gjennom kroppen.

Har dere barneforsikring eller andre personforsikringer? Mange selskap har psykologisk førstehjelp inkludert eller hvertfall mulighet for noen å snakke med etter en ulykke! Høres helt forferdelig ut, jeg har hatt mareritt om å få en telefon fra lege/sykehus o.l. Godt å høre at det gikk bra!!

 

[FruJohnsen]

For en forferdelig opplevelse jeg kjenner jeg blir uvel av å lese det, fytti så ekkelt!

 

[AnneS]

For en tøff og ekkel opplevelse. Skjønner godt at du sitter med et ubehag etter dette Kanskje det kunne være en idé å snakke godt ut om dette traumet med en psykolog? Ta godt vare på dere selv, og håper gutten kommer seg kjapt igjen

Ja, burde nok prate litt med noen, og få bearbeidet det litt. For dette gikk hardt innpå meg, at det var så nære på at vi kunne mistet gutten vår

 

[AnneS]

Har dere barneforsikring eller andre personforsikringer? Mange selskap har psykologisk førstehjelp inkludert eller hvertfall mulighet for noen å snakke med etter en ulykke! Høres helt forferdelig ut, jeg har hatt mareritt om å få en telefon fra lege/sykehus o.l. Godt å høre at det gikk bra!!

Vi har barneforsikring gjennom storebrand. Jeg har også egen personforsikring, må sjekke litt hva de forskjellige dekker. Jeg fikk høre at jeg var så rolig og god i ambulansen da jeg prøvde å holde ham våken, men knakk helt sammen da vi ble møtt av akutteamet på sykehuset og de overtok. Det var et mareritt, og jeg er så takknemlig for at det gikk så bra som det gjorde

 

[AnneS]

Dette var tøft å lese. Det må ha vært aldeles grusomt å sitte i, kjente det på kroppen da du beskrev ambulanseturen...
Håper helingsprosessen går fort for sønnen din Så godt at noen hjalp ham til legevakta.
Støtter det @Tia skriver om å snakke med en psykolog. Dette er sånt som setter dype spor.
Sender dere gode tanker

Altså, han er i ganske god form allerede, må begrenses litt ifht hva han skal gjøre (bør f.eks ikke slå hodet noe den nærmeste tiden, så sykling er per nå utelukket, dette syns han er urettferdig )
Jeg kjenner enda at hele det døgnet sitter i kroppen min. Sendte blomst og en konfekt til hun som hadde sett hele fallet og var den første til å hjelpe det er takket være hjelm og rask hjelp at det gikk så godt

 

[AnneS]

For en forferdelig opplevelse jeg kjenner jeg blir uvel av å lese det, fytti så ekkelt!

Det var helt forferdelig

 

[GardsHulder]

Altså, han er i ganske god form allerede, må begrenses litt ifht hva han skal gjøre (bør f.eks ikke slå hodet noe den nærmeste tiden, så sykling er per nå utelukket, dette syns han er urettferdig )
Jeg kjenner enda at hele det døgnet sitter i kroppen min. Sendte blomst og en konfekt til hun som hadde sett hele fallet og var den første til å hjelpe det er takket være hjelm og rask hjelp at det gikk så godt

Ja det høres heldigvis ut som om han er i riktig form Så bra, selv om han syns livet er kjipt akkurat nå. Bedre det enn alternativene.
Huff, skjønner deg så godt, klart det sitter i sånt som dette. Det er helt grusomt når noe skjer skattene våre.
Lurt med takkegave, hun var virkelig på rett sted til rett tid

 

[Nei helsike heller]

Åh, kjære deg, så forferdelig det må ha vært. Du gjorde alt riktig, det må du vite, og det er så bra at det tross alt gikk fint til slutt! Det er et godt tegn at han allerede må begrenses og klager på at han ikke får sykle. Men det er helt sikkert lurt å prate med noen, ja. Skrekken sitter jo i likevel. Vi hadde selv ambulansen her for en måneds tid siden. Trodde 2-åringen holdt på å kveles. Det gikk heldigvis bra det også, men ja... Følelsen av "nå mister vi ham/henne" er grusom. Klemmer til dere alle!

Titter innom dagboken din innimellom. Lurer jo på hvordan det går med dere.

 

[AnneS]

Åh, kjære deg, så forferdelig det må ha vært. Du gjorde alt riktig, det må du vite, og det er så bra at det tross alt gikk fint til slutt! Det er et godt tegn at han allerede må begrenses og klager på at han ikke får sykle. Men det er helt sikkert lurt å prate med noen, ja. Skrekken sitter jo i likevel. Vi hadde selv ambulansen her for en måneds tid siden. Trodde 2-åringen holdt på å kveles. Det gikk heldigvis bra det også, men ja... Følelsen av "nå mister vi ham/henne" er grusom. Klemmer til dere alle!

Titter innom dagboken din innimellom. Lurer jo på hvordan det går med dere.

Det er helt grusomt, og så hjelpeløs man føler seg det hjelper endel å bare lufte tanker og bekymringer her inne også samboer er bare glad for at alt gikk godt, men det var kun meg som var med sønnen vår i ambulansen, så jeg tror ikke han helt forstår hvor ille det faktisk var jeg fikk tlf når han var i dusjen. Så jeg løp ut døra mens jeg sa "M er hos legen, han har ramlet på sykkel" og smalt døra igjen. Prøvde å holde ham litt oppdatert, men alt gikk så fort og sakte samtidig

Sønnen vår er virkelig en hardhaus

 

[Cowgirl]

For en forferdelig opplevelse!! Jeg har heldigvis aldri opplevd "nå mister vi h*n" følelsen, men det går frysninger nedover ryggen min! Enig med de andre her, å snakke med noen om dette kan spare deg for mange tanker og tårer. Du har fått et traume du bør bearbeide. Lytt til deg selv

Livet kan virkelig snu fort!

Jeg har tenkt på deg og lurt på hvordan det går med deg

 

[AnneS]

For en forferdelig opplevelse!! Jeg har heldigvis aldri opplevd "nå mister vi h*n" følelsen, men det går frysninger nedover ryggen min! Enig med de andre her, å snakke med noen om dette kan spare deg for mange tanker og tårer. Du har fått et traume du bør bearbeide. Lytt til deg selv

Livet kan virkelig snu fort!

Jeg har tenkt på deg og lurt på hvordan det går med deg

Det går ellers fint. Men syns vi har hatt nok nå, jeg er sykemeldt på fjerde uka pga jeg falt ned trappa hjemme og slo løs noe i bekkenet. Fikk først beskjed om at det var muskulært, men etter to uker uten bedring fikk jeg time hos fysio. Han fant ut at det var noe som var slått løs, og fikk presset det på plass. Så endelig kan jeg tilbake på jobb snart

 

[AnneS]

Og ble tidlig idag ringt ang avbestilling på laparoskopien jeg har ventet på. Så nå er den overstått, jeg er helt i ørska etter narkosen spent på rapporten om hva de så der inne. Hvis det ikke så for galt ut, kanskje vi skulle gi prøvingen litt tid til? Bare fordi..?

 

[FruJohnsen]

Og ble tidlig idag ringt ang avbestilling på laparoskopien jeg har ventet på. Så nå er den overstått, jeg er helt i ørska etter narkosen spent på rapporten om hva de så der inne. Hvis det ikke så for galt ut, kanskje vi skulle gi prøvingen litt tid til? Bare fordi..?

Får ikke til å gi hjerte, bare tommel opp, men så spennende!

 

[AnneS]

Lurer på hva som er galt da, egglederne er jo åpne jaja, får se hva vevsprøvene viser da jeg er i god form igjen, men fy så susete

 

[Nei helsike heller]

Spennende! Håper alt er bra. <3

 

[AnneS]

Spennende! Håper alt er bra. <3

Formen er ikke så ille nå, vondt å bøye seg fremover osv. Men mye mindre luftsmerter i skuldrene denne gangen fremfor da jeg fjernet galleblæren men jeg tenkte jo at jeg endelig skulle tilbake på jobb til uka jaja, sjefen visste at jeg kom til å hive meg over muligheten for lap hvis det kom avbestilling, og 1-2 ukers sykemelding når jeg allerede er det..? I motsetning til sykemelding midt på sommeren
Nei, nå er det snart leggetid. Og jeg er veldig inne på tanken om å ta opp prøving litt igjen, hadde jo vært gøy å se om dette hadde noe effekt

 

[AnneS]

Da var man visst tilbake her en tur testen økte kraftig ila to snaue timer, og av en eller annen grunn så er jeg like spent som da jeg begynte prøvingen det ga meg en ny motivasjon av å vite at egglederne hvertfall er åpne og at jeg har så lite tegn til endometriose at de ikke er sikre på om det er det

 

[Milla_mor]

Ønsker deg masse lykke til i denne PP

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Masse, masse lykke til- håper det blir spire