Majaflyfly
Glad i forumet
Hvordan går det 
Nja, har vel egentlig gitt opp prøvingenHvordan går det
jeg verken tester etter el, temper ikke. Men kan ikke unngå å kjenne el, så vet noenlunde hvor jeg er i syklus
jeg ser flere fordeler med å "bare" ha to barn og tror jeg kan slå meg til ro med det Men vi har fått oss kattunge og holder på å ruge ut kyllinger, så "babyer" blir det i hus likevel
Usj, tydeligvis el-dagen idag, så grusomt vondt!!
Det har dog ikke blitt noe aksjer da stemningen i huset ikke har vært på topp etter jeg tok den nye tatoveringen, men det har kommet seg og han har godtatt den (dato for dagen pappa døde)
Vurderer å begynne på cerazette igjen, men samtidig er det virkelig å sette strek for prøvingen. Selv om sjansen for at noe skjer er dårlig.
Æsj, orker ikke mer smerter...
Det har dog ikke blitt noe aksjer da stemningen i huset ikke har vært på topp etter jeg tok den nye tatoveringen, men det har kommet seg og han har godtatt den
(dato for dagen pappa døde)Vurderer å begynne på cerazette igjen, men samtidig er det virkelig å sette strek for prøvingen. Selv om sjansen for at noe skjer er dårlig.
Æsj, orker ikke mer smerter...
Vedlegg
Hvorfor skulle han reagere på en slik tatovering? Det synes jeg blir litt feil. 
Kjempefin hyllest til pappaen din 
Kjempefin hyllest til pappaen din
Han syns ikke noe om tatoveringer, men jeg har snakket om det et års tid og sa fra 1,5uke før timen at timen var bestilt. Da sa han at han ikke liker det, men at det var mitt valg.Hvorfor skulle han reagere på en slik tatovering? Det synes jeg blir litt feil.
Så da gjennomførte jeg det og han ble kjempesur... Endte med at jeg gikk og sov hos mamma en natt, skikkelig forbannet (skulle uansett på tidligvakt på samme sted som mamma bor). Og han godtok det etterhvert, at den tatoveringen er for å bli
jeg elsker den!
Så barnslig av han, ikke rart det ikke blir lagt inn aksjer da. Kjempefin tatoveringHan syns ikke noe om tatoveringer, men jeg har snakket om det et års tid og sa fra 1,5uke før timen at timen var bestilt. Da sa han at han ikke liker det, men at det var mitt valg.
Så da gjennomførte jeg det og han ble kjempesur... Endte med at jeg gikk og sov hos mamma en natt, skikkelig forbannet (skulle uansett på tidligvakt på samme sted som mamma bor). Og han godtok det etterhvert, at den tatoveringen er for å bli
For en så betydningsfull og fin tatovering burde han virkelig ha lagt sitt til side. Skikkelig smålig av han!Han syns ikke noe om tatoveringer, men jeg har snakket om det et års tid og sa fra 1,5uke før timen at timen var bestilt. Da sa han at han ikke liker det, men at det var mitt valg.
Så da gjennomførte jeg det og han ble kjempesur... Endte med at jeg gikk og sov hos mamma en natt, skikkelig forbannet (skulle uansett på tidligvakt på samme sted som mamma bor). Og han godtok det etterhvert, at den tatoveringen er for å bli
Du hadde jo tross alt snakket om det et helt år - han burde innsett hvor viktig den er for deg. Skjønner godt at du sov borte. og kjempebra at du gjennomførte! 
Majaflyfly
Glad i forumet
Fin og betydningsfull tatovering du har tatt. Og en fin hyllest til pappaen din
For en så betydningsfull og fin tatovering burde han virkelig ha lagt sitt til side. Skikkelig smålig av han!
Ja, denne betyr mye for meg, en påminnelse om pappa og om den tøffe tiden vi var gjennomFin og betydningsfull tatovering du har tatt. Og en fin hyllest til pappaen din
Skal sies at jeg også kan bli litt smålig
Hvis jeg blir møtt av slik trassig/barnslig oppførsel, så utviser jeg noe av det samme tilbake
Kjenner meg litt igjen der, altså.Ja, denne betyr mye for meg, en påminnelse om pappa og om den tøffe tiden vi var gjennom
Skal sies at jeg også kan bli litt smålig
Hvis jeg blir møtt av slik trassig/barnslig oppførsel, så utviser jeg noe av det samme tilbake
Da har jeg slått meg til ro med de to fine barna vi har vært så heldige å få, og avslutter med det denne dagboken 
Tror ikke jeg ønsker å begynne på cerazette igjen da jeg mistet helt sexlysten på dem, så får se hva jeg finner på jeg vurderer også å gjennomføre laparoskopien som jeg venter på, men ikke bestemt meg for det enda
Tror ikke jeg ønsker å begynne på cerazette igjen da jeg mistet helt sexlysten på dem, så får se hva jeg finner på
jeg vurderer også å gjennomføre laparoskopien som jeg venter på, men ikke bestemt meg for det enda 
Så trist å lese
Masse lykke til, uansett hva du bestemmer deg for. Du blir savnet her inne
God klem
Så leit at det ble sånn
Det var trist, men det gleder meg å høre at du har funnet roen i det. Håper det går bra med deg, dere og resten av flokken. Takk for at du har delt fra livet ditt.Da har jeg slått meg til ro med de to fine barna vi har vært så heldige å få, og avslutter med det denne dagboken
Tror ikke jeg ønsker å begynne på cerazette igjen da jeg mistet helt sexlysten på dem, så får se hva jeg finner på
Klemmer.
Jeg har tildels funnet roen med det, men skal ikke nekte for at hvis det skulle skje et uhell etterhvert, så hadde jeg blitt gladDet var trist, men det gleder meg å høre at du har funnet roen i det. Håper det går bra med deg, dere og resten av flokken. Takk for at du har delt fra livet ditt.
uansett så skal det bli bra, vi er tross alt heldige som har to friske og fine unger
Denne dagboken var egentlig avsluttet.
Men jeg er bare nødt til å lufte noen tanker.
På fredag gikk sønnen min (på snart 7år) på besøk til ei venninne, han tok sykkelen. Det siste pappaen sa til ham var at han måtte trille ned den ene bakken da den er litt bratt.
Da jeg stod og laget middag, så får jeg tlf fra ei som opplyste at sønnen min hadde falt på sykkelen og noen hjalp ham bort på legekontoret, om jeg kunne møte der.
Jeg slo av komfyren, heiv meg i bilen og freste bort. Da jeg kom inn, så var han helt oppskrapet i ansiktet, hoven i leppe og panne og bare nikket/ristet på hodet ved tiltale. Ble bestemt at han skulle bli hentet med ambulanse. Mens vi ventet på den, så slet vi med å holde ham våken.
Ila ambulanseturen, så forsvant han mer og mer vekk. Blodet begynte å sive ut av munnviken, og ambulansearbeideren sa at han ikke reagerte så mye på smertestimuli. Det er særlig dette øyeblikket som sitter printet fast i hodet mitt, jeg var sikker på at nå dør han.
Ble møtt av et helt traumeteam som sjekket han fra topp til tå. Tårene strømmet nedover kinnene mine da jeg hørte at han svarte på hvor gammel han var og hvor han bodde.
Ble tatt ct x 2, røntgen av kne osv. Han slapp fra dette med en kraftig hjernerystelse, en liten blødning på hjernen som gror av seg selv og generelt mørbanket og oppskapt.
Jeg er evig takknemlig for at det gikk så godt som det gjorde, og at han hadde hjelmen. Ellers hadde ikke han vært her idag. Men jeg sliter litt med store følelser i kroppen, klarer ikke helt å beskrive det som strømmer gjennom kroppen.
Men jeg er bare nødt til å lufte noen tanker.
På fredag gikk sønnen min (på snart 7år) på besøk til ei venninne, han tok sykkelen. Det siste pappaen sa til ham var at han måtte trille ned den ene bakken da den er litt bratt.
Da jeg stod og laget middag, så får jeg tlf fra ei som opplyste at sønnen min hadde falt på sykkelen og noen hjalp ham bort på legekontoret, om jeg kunne møte der.
Jeg slo av komfyren, heiv meg i bilen og freste bort. Da jeg kom inn, så var han helt oppskrapet i ansiktet, hoven i leppe og panne og bare nikket/ristet på hodet ved tiltale. Ble bestemt at han skulle bli hentet med ambulanse. Mens vi ventet på den, så slet vi med å holde ham våken.
Ila ambulanseturen, så forsvant han mer og mer vekk. Blodet begynte å sive ut av munnviken, og ambulansearbeideren sa at han ikke reagerte så mye på smertestimuli. Det er særlig dette øyeblikket som sitter printet fast i hodet mitt, jeg var sikker på at nå dør han.
Ble møtt av et helt traumeteam som sjekket han fra topp til tå. Tårene strømmet nedover kinnene mine da jeg hørte at han svarte på hvor gammel han var og hvor han bodde.
Ble tatt ct x 2, røntgen av kne osv. Han slapp fra dette med en kraftig hjernerystelse, en liten blødning på hjernen som gror av seg selv og generelt mørbanket og oppskapt.
Jeg er evig takknemlig for at det gikk så godt som det gjorde, og at han hadde hjelmen. Ellers hadde ikke han vært her idag. Men jeg sliter litt med store følelser i kroppen, klarer ikke helt å beskrive det som strømmer gjennom kroppen.