Mens vi venter på en skatt..

Lille skatt 1 måned :Heartpink

Babyen min har blitt 1 måned - det er helt sprøtt o_O:D Så nå er det på tide med en liten oppdatering, og å dele fødselshistorien.

Fødselshistorien
TW: hastekeisersnitt

Da jeg nærmet meg termin hadde jeg ingen tydelige tegn på at fødselen nærmet seg, og jeg var innstilt på at jeg sannsynligvis måtte gå over termin. Men to dager før termin gikk plutselig vannet midt på natta! Det var veldig spennende og nervepirrende å våkne til det, og vite at nå var det i gang og at jeg ville få babyen min på utsiden innen kort tid. Vi ringte til føden, og fikk time til kontroll morningen etter. Jeg hadde ingen rier på det tidspunktet, og klarte utrolig nok å sove litt til før vi skulle avgårde på kontroll. På sykehuset fikk vi bekreftet vannavgang, og jeg ble koblet til ctg. Alt var fint med babyen, og vi ble sendt hjem i påvente av rier. Dersom jeg ikke hadde fått rier ville jeg blitt i gangsatt neste morgen. Utover dagen begynte jeg å få rier, og da de tok seg opp i styrke og kom tettere dro vi innover til sykehuset igjen. Det var nå blitt ettermiddag. Jeg ble undersøkt, og hadde da avflatet livmorshals og 2 cm åpning, og fikk skryt for å ha jobbet bra. Jeg ble koblet til ctg igjen, og alt var fremdeles bra med babyen. Jordmor så nok at riene stadig ble kraftigere nå, for hun sa at nå skulle vi bli værende på sykehuset til babyen kom. Etter et par timer fikk vi fødestue, og det var et koselig rom med dempet belysning. Det kom en ny jordmor på vakt, og hun var utrolig hyggelig og behagelig. På dette tidspunktet måtte jeg jobbe med riene, men de var fremdeles overkommelige. Men etter kort tid på fødestua, ble riene mye kraftigere, og kom på løpende bånd. Det var ingen pauser! Jeg prøvde lystgass, men hadde kun effekt på de første riene. Jeg ble undersøkt igjen, og hadde 4 cm. åpning. Riene var nå så kraftige at jeg ikke klarte å røre meg, jeg lå bare og vrei meg i smerte. Jeg spurte om mer smertelindring eller mulighet for epidural, men jordmor sa at hun trodde at dette kom til å gå raskt. Og hun hadde rett, i underkant av en time etterpå hadde jeg 9 cm. åpning! Dere kan tenke dere hvor voldsomt riene herjet med kroppen min den timen der, jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv. På dette tidspunktet begynte det å komme flere personer inn i rommet. Jordmor som målte hjertelyden til babyen regelmessig, sa at hjertelyden begynte å bli lav. De vurderte å gi meg noe for å roe ned riene, siden de mistenkte at det var dem som stresset babyen. Jeg hadde stormrier, og babyen fikk ikke hentet seg inn mellom riene. De ba meg også prøve å presse litt, for å se om babyen kom lengre ned i bekkenet så de kunne ta henne ut med vakuum. Men babyen rikket seg ikke og var for høyt oppe til at de kunne hjelpe henne ut på andre måter, så det ble besluttet hastekeisersnitt. Hun måtte ut fort, og de løp med meg inn på operasjonssalen. Der droppet pulsen til babyen enda mer, så det ble narkose istedenfor spinalbedøvelse som de først hadde tenkt. I løpet av få minutter var lille skatt ute, og hun var heldigvis helt frisk og fin :Heartpink

Født: 25. juli
Vekt: 3200 gram
Lengde: 49 cm.

Tiden i ettertid har vært både veldig fin, og utfordrende. Jeg synes det er vanskelig å tenke på hvordan fødselen ble, samtidig som jeg er utrolig takknemlig for at alt gikk bra, og for den gode hjelpen jeg fikk på føden. Pga. keisersnittet og stort blodtap var jeg i dårlig form etter fødselen, noe som dessverre preget den første tiden. I tillegg kom melkeproduksjonen sent i gang, så vi har hatt store problemer med ammingen. Summet av alt har gjort at det har vært en del barseltårer.. Jeg syntes det var trist at så mange utfordringer skulle prege den første tiden min som mamma når jeg bare hadde lyst til å være glad og kose meg, men sånn er det vel for mange i større eller mindre grad. Og et par uker etter fødselen, og etter en god prat med jordmor om fødselen, har det blitt bedre. Jeg er superstolt og takknemlig for den herlige lille babyen min, og koser meg masse sammen med henne. Tenk at jeg har blitt mamma! :love017 Føler det samme nå som jeg gjorde gjennom graviditeten; det føles helt uvirkelig og har nok fremdeles ikke gått helt opp for meg :Heartpink
 
Last edited:
Lille skatt 1 måned :Heartpink

Babyen min har blitt 1 måned - det er helt sprøtt o_O:D Så nå er det på tide med en liten oppdatering, og dele fødselshistorien.

Fødselshistorien
TW: hastekeisersnitt

Da jeg nærmet meg termin hadde jeg ingen tydelige tegn på at fødselen nærmet seg, og jeg var innstilt på at jeg sannsynligvis måtte gå over termin. Men to dager før termin gikk plutselig vannet midt på natta! Det var veldig spennende og nervepirrende å våkne til det, og vite at nå var det i gang og jeg ville jeg få babyen min på utsiden innen kort tid. Vi ringte til føden, og fikk time til kontroll morningen etter. Jeg hadde ingen rier på det tidspunktet, og klarte utrolig nok å sove litt til før vi skulle avgårde på kontroll. På sykehuset fikk vi bekreftet vannavgang, og jeg ble koblet til ctg. Alt var fint med babyen, og vi ble sendt hjem i påvente av rier. Dersom jeg ikke hadde fått rier ville jeg blitt i gangsatt neste morgen. Utover dagen begynte jeg å få rier, og da de tok seg opp i styrke og kom tettere dro vi innover til sykehuset igjen. Det var nå blitt ettermiddag. Jeg ble undersøkt, og hadde da avflatet livmorshals og 2 cm åpning, og fikk skryt for å ha jobbet bra. Jeg ble koblet til ctg igjen, og alt var fremdeles bra med babyen. Jordmor så nok at riene stadig ble kraftigere nå, for hun sa at nå skulle vi bli værende på sykehuset til babyen kom. Etter et par timer fikk vi fødestue, og det var et koselig rom med dempet belysning. Det kom en ny jordmor på vakt, og hun var utrolig hyggelig og behagelig. På dette tidspunktet måtte jeg jobbe med riene, men de var fremdeles overkommelige. Men etter kort tid på fødestua, ble riene mye kraftigere, og kom på løpende bånd. Det var ingen pauser! Jeg prøvde lystgass, men hadde kun effekt på de første riene. Jeg ble undersøkt igjen, og hadde 4 cm. åpning. Riene var nå så kraftige at jeg ikke klarte å røre meg, jeg lå bare og vrei meg i smerte. Jeg spurte om mer smertelindring eller mulighet for epidural, men jordmor sa at hun trodde at dette kom til å gå raskt. Og hun hadde rett, i underkant av en time etterpå hadde jeg 9 cm. åpning! Dere kan tenke dere hvor voldsomt riene herjet med kroppen min den timen der, jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv. På dette tidspunktet begynte det å komme flere personer inn i rommet. Jordmor som målte hjertelyden til babyen regelmessig, sa at hjertelyden begynte å bli lav. De vurderte å gi meg noe for å roe ned riene, siden de mistenkte at det var dem som stresset babyen. Jeg hadde stormrier, og babyen fikk ikke hentet seg inn mellom riene. De ba meg også prøve å presse litt, for å se om babyen kom lengre ned i bekkenet så de kunne ta henne ut med vakuum. Men babyen rikket seg ikke og var for høyt oppe til at de kunne hjelpe henne ut på andre måter, så det ble besluttet hastekeisersnitt. Hun måtte ut fort, og de løp med meg inn på operasjonssalen. Der droppet pulsen til babyen enda mer, så det ble narkose istedenfor spinalbedøvelse som de først hadde tenkt. I løpet av få minutter var lille skatt ute, og hun var heldigvis helt frisk og fin :Heartpink

Født: 25. juli
Vekt: 3200 gram
Lengde: 49 cm.

Tiden i ettertid har vært både veldig fin, og utfordrende. Jeg synes det er vanskelig å tenke på hvordan fødselen ble, samtidig som jeg er utrolig takknemlig for at alt gikk bra, og for den gode hjelpen jeg fikk på føden. Pga. keisersnittet og stort blodtap var jeg i dårlig form etter fødselen, noe som dessverre preget den første tiden i stor grad. I tillegg kom melkeproduksjonen veldig sent i gang, så vi har hatt store problemer med ammingen. Summet av alt har gjort at det har vært en del barseltårer.. Jeg syntes det var trist at så mange utfordringer skulle prege den første tiden min som mamma, men sånn er det vel for mange i større eller mindre grad. Og et par uker etter fødselen, og etter en god prat med jordmor om fødselen, har det blitt bedre. Jeg er superstolt og takknemlig for den herlige lille babyen min, og koser meg masse sammen med henne. Tenk at jeg har blitt mamma! :love017 Føler det samme nå som jeg gjorde gjennom graviditeten; det føles helt uvirkelig og har nok fremdeles ikke gått helt opp for meg :Heartpink
Wow! Gratulerer så mye igjen❤️ Skjønner dere har hatt en utfordrende start, men her i fra går det bare en vei tenker jeg❤️ kos dere masse og bare nyt, her har vi 1 åring om et par dager :D ❤️
 
Skjønner det ble en litt annen start enn planlagt, og at det har vært tøft❤️ Bra lille iallefall kom trygt til verden:Heartpink Gratulerer så mye med ei lita, nydelig jente:love7:Heartpink:dummy1:
Kose deg masse med lille, og bare nyyyt nyfødtbobla:love017
 
Oi for en start det ble for dere! Det er godt å lese at det har hjulpet å snakke om det i ettertid :Heartred
Er så glad på deres vegne, nå er du mamma, tenk det!!:Heartred Gratulerer så mye med veslejenta, håper tiden fremover bare blir bedre enn best:Heartred
 
Gratulerer med lille skatten deres ❤️ Deilig å kjenne på at ting har blitt bedre etter fødsel, og at du har fått pratet om opplevelsene dine. Det er så viktig å dele! Kos dere masse med lille jenta ❤️
 
Tiden går fort med baby i hus :Heartred Leit å høre fødselen ikke gikk helt knirkefritt. Hadde selv akutt keisersnitt etterfulgt av gulsott, ammeproblemer samt problemer med snittet. Noe som gjorde første tiden etter fødsel ganske tøff, og var mange ganger jeg tenkte jeg var glad jeg ikke var førstegangs da. Så full forståelse for at ting nok har vært tøft og trist :Heartred Håper dere har landa litt nå og at det bare går oppover herfra :happy::Heartred
 
Ouff, så kjedelig når en så spesiell opplevelse ikke blir som man håper, kan absulitt relatere til det og har jo hatt en tøffere start enn ventet på mammatilværelsen jeg også. Men enda bra det endte godt likevel for oss begge, det er jo det viktigste! Herremin som tiden flyr, 1 mnd allerede:wideyed: Fortsett å nyte tiden nå, du godeste Alfakrøllen:Heartred:D
 
Lille skatt 1 måned :Heartpink

Babyen min har blitt 1 måned - det er helt sprøtt o_O:D Så nå er det på tide med en liten oppdatering, og å dele fødselshistorien.

Fødselshistorien
TW: hastekeisersnitt

Da jeg nærmet meg termin hadde jeg ingen tydelige tegn på at fødselen nærmet seg, og jeg var innstilt på at jeg sannsynligvis måtte gå over termin. Men to dager før termin gikk plutselig vannet midt på natta! Det var veldig spennende og nervepirrende å våkne til det, og vite at nå var det i gang og at jeg ville få babyen min på utsiden innen kort tid. Vi ringte til føden, og fikk time til kontroll morningen etter. Jeg hadde ingen rier på det tidspunktet, og klarte utrolig nok å sove litt til før vi skulle avgårde på kontroll. På sykehuset fikk vi bekreftet vannavgang, og jeg ble koblet til ctg. Alt var fint med babyen, og vi ble sendt hjem i påvente av rier. Dersom jeg ikke hadde fått rier ville jeg blitt i gangsatt neste morgen. Utover dagen begynte jeg å få rier, og da de tok seg opp i styrke og kom tettere dro vi innover til sykehuset igjen. Det var nå blitt ettermiddag. Jeg ble undersøkt, og hadde da avflatet livmorshals og 2 cm åpning, og fikk skryt for å ha jobbet bra. Jeg ble koblet til ctg igjen, og alt var fremdeles bra med babyen. Jordmor så nok at riene stadig ble kraftigere nå, for hun sa at nå skulle vi bli værende på sykehuset til babyen kom. Etter et par timer fikk vi fødestue, og det var et koselig rom med dempet belysning. Det kom en ny jordmor på vakt, og hun var utrolig hyggelig og behagelig. På dette tidspunktet måtte jeg jobbe med riene, men de var fremdeles overkommelige. Men etter kort tid på fødestua, ble riene mye kraftigere, og kom på løpende bånd. Det var ingen pauser! Jeg prøvde lystgass, men hadde kun effekt på de første riene. Jeg ble undersøkt igjen, og hadde 4 cm. åpning. Riene var nå så kraftige at jeg ikke klarte å røre meg, jeg lå bare og vrei meg i smerte. Jeg spurte om mer smertelindring eller mulighet for epidural, men jordmor sa at hun trodde at dette kom til å gå raskt. Og hun hadde rett, i underkant av en time etterpå hadde jeg 9 cm. åpning! Dere kan tenke dere hvor voldsomt riene herjet med kroppen min den timen der, jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv. På dette tidspunktet begynte det å komme flere personer inn i rommet. Jordmor som målte hjertelyden til babyen regelmessig, sa at hjertelyden begynte å bli lav. De vurderte å gi meg noe for å roe ned riene, siden de mistenkte at det var dem som stresset babyen. Jeg hadde stormrier, og babyen fikk ikke hentet seg inn mellom riene. De ba meg også prøve å presse litt, for å se om babyen kom lengre ned i bekkenet så de kunne ta henne ut med vakuum. Men babyen rikket seg ikke og var for høyt oppe til at de kunne hjelpe henne ut på andre måter, så det ble besluttet hastekeisersnitt. Hun måtte ut fort, og de løp med meg inn på operasjonssalen. Der droppet pulsen til babyen enda mer, så det ble narkose istedenfor spinalbedøvelse som de først hadde tenkt. I løpet av få minutter var lille skatt ute, og hun var heldigvis helt frisk og fin :Heartpink

Født: 25. juli
Vekt: 3200 gram
Lengde: 49 cm.

Tiden i ettertid har vært både veldig fin, og utfordrende. Jeg synes det er vanskelig å tenke på hvordan fødselen ble, samtidig som jeg er utrolig takknemlig for at alt gikk bra, og for den gode hjelpen jeg fikk på føden. Pga. keisersnittet og stort blodtap var jeg i dårlig form etter fødselen, noe som dessverre preget den første tiden. I tillegg kom melkeproduksjonen sent i gang, så vi har hatt store problemer med ammingen. Summet av alt har gjort at det har vært en del barseltårer.. Jeg syntes det var trist at så mange utfordringer skulle prege den første tiden min som mamma når jeg bare hadde lyst til å være glad og kose meg, men sånn er det vel for mange i større eller mindre grad. Og et par uker etter fødselen, og etter en god prat med jordmor om fødselen, har det blitt bedre. Jeg er superstolt og takknemlig for den herlige lille babyen min, og koser meg masse sammen med henne. Tenk at jeg har blitt mamma! :love017 Føler det samme nå som jeg gjorde gjennom graviditeten; det føles helt uvirkelig og har nok fremdeles ikke gått helt opp for meg :Heartpink
Ååå, gratulerer så mye med babyen, gode Alfakrøll:dummy1: Godt å høre at alt gikk bra, selv om det ikke ble helt som du hadde tenkt. Resultatet er jo det viktigste, ikke metoden! Håper du får en fin mammapermisjon:happy:
 
Wow! Gratulerer så mye igjen❤️ Skjønner dere har hatt en utfordrende start, men her i fra går det bare en vei tenker jeg❤️ kos dere masse og bare nyt, her har vi 1 åring om et par dager :D ❤️
Tusen takk :Heartred Ja det ble en utfordrende start, men det er heldigvis nesten glemt nå :) Gratulerer så mye med 1-åringen! Håper graviditeten nå går bra og at du har det bra! Skal oppdatere meg litt i dagboken din :)
 
Skjønner det ble en litt annen start enn planlagt, og at det har vært tøft❤️ Bra lille iallefall kom trygt til verden:Heartpink Gratulerer så mye med ei lita, nydelig jente:love7:Heartpink:dummy1:
Kose deg masse med lille, og bare nyyyt nyfødtbobla:love017
Tusen takk! :Heartred Ja veldig takknemlig for at alt gikk fint! Koser meg masse med jenta mi, som nå ikke lenger kan kalles nyfødt, men som har blitt 3 måneder :eek: Håper alt er bra med deg! Ikke lenge igjen nå, masse lykke til med siste innspurt :D og så gleder jeg meg til juleoppdateringene dine :santa
 
Oi for en start det ble for dere! Det er godt å lese at det har hjulpet å snakke om det i ettertid :Heartred
Er så glad på deres vegne, nå er du mamma, tenk det!!:Heartred Gratulerer så mye med veslejenta, håper tiden fremover bare blir bedre enn best:Heartred
Tusen takk, det går mye bedre nå heldigvis :Heartred Ja tenk at jeg er mamma, til ei nydelig jente som ligger og sover ved siden av meg nå :love017 Er så glad på dine vegne som nå har en skatt i magen! Må inn i dagboken din og oppdatere meg :)
 
Gratulerer med lille skatten deres ❤️ Deilig å kjenne på at ting har blitt bedre etter fødsel, og at du har fått pratet om opplevelsene dine. Det er så viktig å dele! Kos dere masse med lille jenta ❤️
Tusen takk for det :Heartred Ja det var veldig deilig da det ble bedre, og nå har jeg fått det godt på avstand heldigvis :shy: Koser oss masse med jenta vår :love017 Håper alt er bra med deg og dine også :)
 
Tiden går fort med baby i hus :Heartred Leit å høre fødselen ikke gikk helt knirkefritt. Hadde selv akutt keisersnitt etterfulgt av gulsott, ammeproblemer samt problemer med snittet. Noe som gjorde første tiden etter fødsel ganske tøff, og var mange ganger jeg tenkte jeg var glad jeg ikke var førstegangs da. Så full forståelse for at ting nok har vært tøft og trist :Heartred Håper dere har landa litt nå og at det bare går oppover herfra :happy::Heartred
Ja sant, tiden flyr! Har alltid hørt at alle har sagt det, og det stemmer virkelig! :hilarious: Ja jeg leste om din opplevelse før jeg selv gikk gjennom det, det virket som en utrolig tøff start for deg også. Nå går det heldigvis mye bedre her, håper det samme for deg :Heartred
 
Ouff, så kjedelig når en så spesiell opplevelse ikke blir som man håper, kan absulitt relatere til det og har jo hatt en tøffere start enn ventet på mammatilværelsen jeg også. Men enda bra det endte godt likevel for oss begge, det er jo det viktigste! Herremin som tiden flyr, 1 mnd allerede:wideyed: Fortsett å nyte tiden nå, du godeste Alfakrøllen:Heartred:D
Ja du vet jo alt om hvordan det er, dessverre. Men heldigvis endte det godt for oss begge to ja, som er det viktigste :love017 Ja tiden flyr, og nå er lille skatt TRE måneder! :eek: Vi koser oss masse med jenta vår! Hvordan går det med deg da VakreVenus? :Heartred
 
Ååå, gratulerer så mye med babyen, gode Alfakrøll:dummy1: Godt å høre at alt gikk bra, selv om det ikke ble helt som du hadde tenkt. Resultatet er jo det viktigste, ikke metoden! Håper du får en fin mammapermisjon:happy:
Tusen takk, godeste Irrgrønn! :Heartred Ja det viktigste er at alt gikk bra, og det gjorde det heldigvis! Takk, jeg koser meg i mammapermisjon :love017 Håper alt er bra med deg også, må innom dagboken din for å oppdatere meg litt!
 
Tusen takk, det går mye bedre nå heldigvis :Heartred Ja tenk at jeg er mamma, til ei nydelig jente som ligger og sover ved siden av meg nå :love017 Er så glad på dine vegne som nå har en skatt i magen! Må inn i dagboken din og oppdatere meg :)
Åh, så stas at alt går bedre nå :Heartpink Gleder meg til å ha baby sovende på utsiden hihi:shy:
Tusen takk for det! Er så glad for det selv, tenk endelig :Heartpink
 
Åh, så stas at alt går bedre nå :Heartpink Gleder meg til å ha baby sovende på utsiden hihi:shy:
Tusen takk for det! Er så glad for det selv, tenk endelig :Heartpink
Ja du har så mye å glede deg til! :Heartred Ja endelig, det ble visst lang prøvetid på deg også. Men det er så verdt det når man får premien sin tilslutt :shy:
 
Ja du har så mye å glede deg til! :Heartred Ja endelig, det ble visst lang prøvetid på deg også. Men det er så verdt det når man får premien sin tilslutt :shy:
Usj ja, jeg tenkte i begynnelsen at jeg regnet med det ville gå 6 mnd og kanskje litt til, men over ett år + hjelp og henvisning til ivf.. så ikke den komme :shy: Veldig glad for at vi fikk til med ovitrelle :Heartpink Går fort til mars og premiii:love017
 
Back
Topp