Ååå Jaaa, det var en fantastisk følelse, lille baby som ligger der og sover så søtt
Huff ja jeg skjønner du gruer deg da! Er ingen dans på roser og høres ut som du fikk din dose med dårlig form ja... Den kvalmen og de kynnerne ja... de kan sette ut selv den sterkeste av spill. Og med første er det jo greit, da kan man jo hvile det man trenger men med andre så kan man ikke det. Med tredje er det kanskje litt lettere igjen hvis de har hverandre å leke med? Eller kanskje det er naivt tenkt av meg

forhåpentligvis får du et bedre svangerskap denne gangen! De kan jo være like forskjellige som barna selv.

Krysser fingre og tær for at du får det lettere denne runden. Jeg hadde et veldig tøft svangerskap med mini, grenseland til hyperemesis (men for sta til å ta medisiner

), mye migrene og generelt uggen/slapp, og i tredje trimester mye kynnere som gjorde det vanskelig å gå. Ble mye seng og sofa. Og én runde med bekkenlåsning som sendte meg en uke i rullestol, så ja fikk a prøvd litt av hvert (bøyde meg for å plukke opp en ting fra gulvet, kom aldri opp igjen. Ble knebøy deretter da jeg var bra igjen

).
Har også følt en del på skyldfølelse ovenfor mini når jeg har blitt dårlig i år i de graviditetene som jeg har mistet. Selvom jeg har funnet måter hvor jeg kan være tilstede for henne allikevel, en madrass på gulvet og at mamma ligger og leker har vært redningen her

skjønner godt at det er vondt å føle på de følelsene, prøv å vær litt snill med deg selv og husk på at det er en kjempejobb du gjør, og det er tøft både fysisk og psykisk det når kroppen plutselig ikke funker som man er vant til. Det er veldig tøft! Kanskje det finnes andre ting du kan kose deg med akkurat i den perioden du går gravid, som tar mer hensyn til kroppen. Og for meg så hjelper det å huske på at det er en midlertidig situasjon. Og at premien er jo helt fantastisk. Også at det er helt ok og greit å ikke fungere 100% hele tiden, føles det snakkes lite om i samfunnet i dag, at det faktisk er lov å ikke "være perfekt" eller få til alt hele tiden.

Ja det er også noe, det å plutselig ha blitt en familie med den kjæreste jeg har, og plutselig ha to personer som er det kjæreste jeg har. Fantastisk

det må jo bare bli enda bedre med én til! Hihi
Jeg tror det å gi de søsken er den beste gaven vi kan gi de, er noe helt unikt å vokse opp sammen sånn og ja, når vi er borte så liker jeg tanken på at snupp ikke blir helt alene her i verden. Også tror jeg de har veldig godt av å få prøvd seg på krangling, forhandling og å måtte dele og tilpasse seg og ta hensyn til andre barn enn bare seg selv, sånn i tillegg til all kosen og det å forhåpentligvis ha en bestevenn og fortrolig hjemme med seg hele tiden
