Mannen har hjemmekontor. Forventning

[M-40327541]

Mannen har hjemmekontor i dag. Jeg vet at det betyr å jobbe. Jeg forventer allikevel at han bidrar bitte litt mer enn når han er på kontoret.

I dag skulle vi begge til helsestasjonen, noe han ville og tok som avspasering. Jeg reagerer på at han står klar i god tid med en kaffekopp og tripper. Med en gang jeg ber han om hjelp til å skifte en bleie før vi drar, da er han potte sur og sier at han ikke har fri. Han understreker at han jobber i dag. Jeg må til og med ta med vippestolen på badet mens jeg selv dusjer fordi han tross alt er på jobb ( så hva gjør han trippende på kjøkkenet med en kaffekopp 20 minutter før avreise). Jeg dusjer, mater og skifter bleie på mini fordi han av prinsipp ikke kan hjelpe til.

Etter helsestasjonen kjører vi byen rundt fordi han vil ha noe digg til lunsj. Vi kommer hjem og han må skyndte seg å jobbe. Mini får en gråteråkt og har gulpet over hele meg. Vi venter gjester og jeg blir stående i spagaten. Mannen skal ha seg en kaffekopp igjen og jeg ber han ta ut søppel ( mens kaffetrakteren går). Nok en gang blir han sur og sier irritert at han jobber.

Selvsagt klarer jeg alt. Ja, jeg har permisjon, og jeg får til alt, men det hjelper enormt bare det at han tar ut søppel fordi jeg er stuck.

I tillegg sutres det hver dag over hvor tøft han har det. Det at jeg tar det 3. skiftet ser han ikke.

 

[HildeFraNordSør]

Tror mange par har lignende problemer, i større eller mindre grad. Jeg er på din side, og min umiddelbare reaksjon er at mannen din må skjerpe seg kraftig. Hvorfor skal man orke slikt umodent slaskeri? Dere skal være partnere, og slik behandler man ikke en partner.

Vet ikke hvordan du skal få vekket ham da. Jeg får opp mye videoer om det tredje skiftet og barsel-/permisjonstid på Instagram, kanskje det fins noe der du kan få ham til å se, eller tips til hvordan starte dialog?

 

[M-40327541]

Tror mange par har lignende problemer, i større eller mindre grad. Jeg er på din side, og min umiddelbare reaksjon er at mannen din må skjerpe seg kraftig. Hvorfor skal man orke slikt umodent slaskeri? Dere skal være partnere, og slik behandler man ikke en partner.

Vet ikke hvordan du skal få vekket ham da. Jeg får opp mye videoer om det tredje skiftet og barsel-/permisjonstid på Instagram, kanskje det fins noe der du kan få ham til å se, eller tips til hvordan starte dialog?

Takk. Ja. Ting er bedre enn de var, så vi er på riktig vei, men i det siste har han hatt en periode der han er kjip å bo med. I går dro han på trening etter jobb. Jeg hadde hatt barnet siden kl 6 og sa han skulle nyte alenetid. Allikevel er han potte sur hele kvelden fordi han aldri får tid for seg selv og skal ha medalje for å gjøre så mye og sutrer fordi jeg får bitte litt mer fri enn han når jeg pumper melk.

 

[BK92]

Takk. Ja. Ting er bedre enn de var, så vi er på riktig vei, men i det siste har han hatt en periode der han er kjip å bo med. I går dro han på trening etter jobb. Jeg hadde hatt barnet siden kl 6 og sa han skulle nyte alenetid. Allikevel er han potte sur hele kvelden fordi han aldri får tid for seg selv og skal ha medalje for å gjøre så mye og sutrer fordi jeg får bitte litt mer fri enn han når jeg pumper melk.

Vi er dessverre flere som har det slik Det var som å høre en historie fra mitt eget hus. Det eneste som hjelper er at jeg i forkant kommuniserer mine forventninger, altså micro management.

 

[M-40327541]

Vi er dessverre flere som har det slik Det var som å høre en historie fra mitt eget hus. Det eneste som hjelper er at jeg i forkant kommuniserer mine forventninger, altså micro management.

Og dere holdee fortsatt sammen. Nettopp blitt en heftig krangel her. Vi skal flytte om noen måneder og når jeg sier det er typiske slike ting som innebærer mye av det tredje skiftet, så får jeg høre at det uansett er mitt flytteprosjekt fordi det er jeg som vil flytte. Han melder seg så enkelt ut. Jul er mitt prosjekt, å få barn var mitt prosjekt. I dag skulle bli hyggelig med besøk, men også det er mitt prosjekt, for var jo jeg som sa det var greit med besøk.

Lempet nettopp barnet over til han for å hente noe fordi han sa han var ferdig med å jobbe. Han satt i sofaen på kontoret og slappet av istendenfor å hjelpe til. Det gjorde meg så irritert. Kom tilbake til en hylsint unge og en apatisk mann som er drit forbannet fordi jeg bare stakk av. Det jeg gjorde var å skifte på de f sengene. Jeg er så lei han at jeg får lyst til å hive han ut. Tok igjen barnet fordi han er så sur at det ikke er koselig for barnet å være med han. Så satt vi her og surmuler som alltid. Spurte om han var deppa, men filk kjeft for å sykeliggjøre han.

 

[HildeFraNordSør]

Håper jeg får til å oppdra ungene mine, både guttene og jenta, til å ta ansvar for hus og hjem, slik at dette mønsteret slutter.

 

[Perleonske_94]

Hørtes nesten litt ut som slik vi hadde det her frem til mini var rett over 2 år. Jeg sto alene med så og si alt med bolig og unge. Var i tillegg diverse annet som tok mye kapasitet. Jeg var så langt nede og utkjørt til slutt. Det gikk så langt at jeg i utgangspunktet forlot han og flyttet ut. Måtte noen runder med meg selv før vi endte med å flytte inn igjen etter kort tid. Blitt så mye bedre etterpå. Her måtte det en skikkelig brutal handling til for at han skulle forstå og vise en endring kjapt.

Snakk sammen om forventninger og behov i hverdagen. Oppsøk hjelp tidlig hvis dere ikke finner en løsning selv. Anbefaler ikke og unner ingen min løsning hvis en i utgangspunket kan unngå det.

 

[M-40327541]

Håper jeg får til å oppdra ungene mine, både guttene og jenta, til å ta ansvar for hus og hjem, slik at dette mønsteret slutter.

Kom over en masteroppgave eller hva det var som sa at menn forventer mer egentid enn kvinner. De føler seg berettiget, trolig ubevisst. Diskusjonen her i hus gikk nettopp på det med at han ikke får egentiden sin.

Selv har jeg ikke gått til frisøren på ett år, ikke vært hos tannlegen, og fra å være velstelt med lakkede negler og sminke, er jeg nå helt «avkledd». Trene gjorde jeg langt oftere enn mannen her. Det har vært en stor omveltning og ikke ha tid til å gjøre det som tidligere fikk meg til å føle meg vel, og i starten ganske kjipt. ( det var på sett og vis tett knyttet til identiteten min) Jeg liker å føle meg stelt. Nå er jeg ribbet helt for alt, og knapt hårvask er det tid til uten hyl og skrik.Det å høre at han ikke får egentid er bare provoserende når ingen av oss har noe mer egentid enn den andre I tillegg til null alenetid måtte jeg føde, revne, lekke for så å amme meg til blods, pumpe og deretter gå for en helt naturlig look med 6 cm ettervekst, knekte og skjeve negler, hårete legger, null trening, hengemage, busker av øyenbryn, ingen alkohol verken før eller etter fødsel, en rekke matvarer har utgått grunnet svangerskap og amming. Og tross dette klager jeg ikke til han, og så få høre at han ikke har alenetiden sin og at han derfor oppfører seg som en sur fjortis hver dag, og at å ta babyen etter jobb er meeega slitsomt fordi han tross alt jobber hele dagen. Og når jeg i tillegg tar mini etter jobb, ber han gjøre noe hyggelig alene, tar mini så mye jeg makter hele helgen, også er han like potte sur og klager like mye som om det jeg gir han ikke er verdt noe som helst.
Og det rare er at han i forrige uke sa « gå ut, nyyyt tiden. Jeg tar mini med glede. Skal du ha noe godt å drikke. Du kan nyte hver ettermiddag om du vil» for så å komme tafsende og kåt, altså var generøsiteten jeg for et øyeblikk opplevde kun noe han gjorde for å oppnå sex. Dagen etter er han samme grinete gubbe og nå er han sur fordi han får mini i fanget av og til på ettermiddagene, noe han sa jeg kunne gjøre hveeer dag om jeg ville.
Jeg er bare så lei. Før vi fikk barn måtte jeg ta ansvar for alt som omhandlet barnet, for det var jo mitt prosjekt. Tvang han med på ikea og det ble bare krangling. Er som å ha blyvest på seg.

Vi samarbeider så dårlig. Han er ikke den verste og tar mye arbeid, men det føles som en kamp hver dag. Blytungt. Hadde en venninne her en dag, og jeg kjente på hvordan samarbeid kan være. Hun bare startet på neste oppgave og tenkte « hva mangler før vi går ut» Det hele var smidig, effektivt og gøy

 

[HildeFraNordSør]

Kom over en masteroppgave eller hva det var som sa at menn forventer mer egentid enn kvinner. De føler seg berettiget, trolig ubevisst. Diskusjonen her i hus gikk nettopp på det med at han ikke får egentiden sin.

Selv har jeg ikke gått til frisøren på ett år, ikke vært hos tannlegen, og fra å være velstelt med lakkede negler og sminke, er jeg nå helt «avkledd». Trene gjorde jeg langt oftere enn mannen her. Det har vært en stor omveltning og ikke ha tid til å gjøre det som tidligere fikk meg til å føle meg vel, og i starten ganske kjipt. ( det var på sett og vis tett knyttet til identiteten min) Jeg liker å føle meg stelt. Nå er jeg ribbet helt for alt, og knapt hårvask er det tid til uten hyl og skrik.Det å høre at han ikke får egentid er bare provoserende når ingen av oss har noe mer egentid enn den andre I tillegg til null alenetid måtte jeg føde, revne, lekke for så å amme meg til blods, pumpe og deretter gå for en helt naturlig look med 6 cm ettervekst, knekte og skjeve negler, hårete legger, null trening, hengemage, busker av øyenbryn, ingen alkohol verken før eller etter fødsel, en rekke matvarer har utgått grunnet svangerskap og amming. Og tross dette klager jeg ikke til han, og så få høre at han ikke har alenetiden sin og at han derfor oppfører seg som en sur fjortis hver dag, og at å ta babyen etter jobb er meeega slitsomt fordi han tross alt jobber hele dagen. Og når jeg i tillegg tar mini etter jobb, ber han gjøre noe hyggelig alene, tar mini så mye jeg makter hele helgen, også er han like potte sur og klager like mye som om det jeg gir han ikke er verdt noe som helst.
Og det rare er at han i forrige uke sa « gå ut, nyyyt tiden. Jeg tar mini med glede. Skal du ha noe godt å drikke. Du kan nyte hver ettermiddag om du vil» for så å komme tafsende og kåt, altså var generøsiteten jeg for et øyeblikk opplevde kun noe han gjorde for å oppnå sex. Dagen etter er han samme grinete gubbe og nå er han sur fordi han får mini i fanget av og til på ettermiddagene, noe han sa jeg kunne gjøre hveeer dag om jeg ville.
Jeg er bare så lei. Før vi fikk barn måtte jeg ta ansvar for alt som omhandlet barnet, for det var jo mitt prosjekt. Tvang han med på ikea og det ble bare krangling. Er som å ha blyvest på seg.

Vi samarbeider så dårlig. Han er ikke den verste og tar mye arbeid, men det føles som en kamp hver dag. Blytungt. Hadde en venninne her en dag, og jeg kjente på hvordan samarbeid kan være. Hun bare startet på neste oppgave og tenkte « hva mangler før vi går ut» Det hele var smidig, effektivt og gøy

Det høres ikke bra ut. Noen trenger å våkne og gå gjennom en holdningsendring! Det er godt du får luftet tankene litt her, men jeg tror det kan være lurt med en skikkelig prat hos f.eks parterapeut. Kan si at slike små og store irritasjoner kan gi mye bitterhet over tid, og det er ikke så lett å fikse.

Babyen vår er 14 dager i dag, og jeg og puppen blir stadig kalt tilbake på vakt. I går fikk jeg 8 minutter i dusjen før "hun er sulten!". Skulle på apoteket og kiosken en tur forrige uke, ble oppringt to ganger med "hun er sulten!" Blir nesten lettere å bare ta babyen med seg på alt istedenfor at den andre halvparten har henne et kvarter.

 

[Kengu]

På hjemmekontor forventer jeg ingenting , han skal jobbe det samme sol om han hadde vært på jobb, det blir jo ikke færre timer å jobbe selv om man jobber hjemme.

 

[HCS]

På hjemmekontor forventer jeg ingenting , han skal jobbe det samme sol om han hadde vært på jobb, det blir jo ikke færre timer å jobbe selv om man jobber hjemme.

Slik jeg forstår ts så er det ikke det som er problemet, men at han har tid til alt annet han ønsker på hjemmekontor, men ingenting for å hjelpe familien.

 

[Kengu]

Slik jeg forstår ts så er det ikke det som er problemet, men at han har tid til alt annet han ønsker på hjemmekontor, men ingenting for å hjelpe familien.

Man tar jo pauser pl hjemmekontor igså, da lager man vel kaffe og mat som man ville gjort på jobb.
Man får heller ønske ting utenom jobbtur uavhengig om de har hjemmekontor eller på jobb.
Det står Io at hun forventer litt mer når han har hjemmekontor , det synes jeg blir feil

 

[HCS]

Man tar jo pauser pl hjemmekontor igså, da lager man vel kaffe og mat som man ville gjort på jobb.
Man får heller ønske ting utenom jobbtur uavhengig om de har hjemmekontor eller på jobb.
Det står Io at hun forventer litt mer når han har hjemmekontor , det synes jeg blir feil

Nei, men hvis man da har det ekstremt krevende på hjemmebane, så kan man kanskje gå ut med søpla de 20 min man venter på avreise til helsestasjonen?

 

[Peeves]

Hva med å bestille en time hos familievernkontoret? En vanlig fordeling er vel at den som har hjemmekontor er på jobb i arbeidstiden og man fordeler resten av tiden (inkludert natt) 50/50, slik at begge får egentid og søvn.

 

[Kengu]

Nei, men hvis man da har det ekstremt krevende på hjemmebane, så kan man kanskje gå ut med søpla de 20 min man venter på avreise til helsestasjonen?

Som sagt så er min tanke at den som er på hjemmekontor er pø jobb , jeg regner ikke med han og synes det blir feil å si man forventer mer av de fordi de har hjemmekontor. Utenom arbeidstid er noe annet.

 

[HCS]

Som sagt så er min tanke at den som er på hjemmekontor er pø jobb , jeg regner ikke med han og synes det blir feil å si man forventer mer av de fordi de har hjemmekontor. Utenom arbeidstid er noe annet.

Ja, da tenker vi forskjellig om det.

 

[Kengu]

Hva med å bestille en time hos familievernkontoret? En vanlig fordeling er vel at den som har hjemmekontor er på jobb i arbeidstiden og man fordeler resten av tiden (inkludert natt) 50/50, slik at begge får egentid og søvn.

Enig , hjemmekontor er lik jobb i arbeidstiden. Skal man begynne å gjøre masse annet kan man ikke ha hjemmekontor. Mange steder har regler for akkurat det

 

[Lillafrosk]

Jeg tenker at når han sitter foran dataen etc, så jobber han. Når han står trippende rundt med en kaffekopp, så har han pause; og ja, synes jo han da KAN ta ungen når han tross alt har tatt avspasering for å være *med ungen* litt.
Synes jo han må få jobbe i fred, NÅR HAN JOBBER, men når det er litt krise og han står og tripper med en kaffekopp og SER på at det er krise, så synes jeg han er litt teit som blir sur fordi du spør og skylder på at han jobber.. spesielt når han viser at han ikke har dårlig tid med å prioritere å kjøre byen rundt etter lunsj liksom..
Men når han sitter og jobber og faktisk er på jobb, så må han også få være i fred, uten å bli spurt om husarbeid og avlasting.

Men det er jo greit at han er på jobb i det og det tidsrommet, og tar sine pauser, men problemet er vel at han også forventer å få pause etter jobb også, fordi han tross alt har jobbet.. Gubben her har i alle fall innsett at å være hjemme med smårollinger er MINST like tungt, eller egentlig tyngre, enn å være på jobb. Så da bør han bidra sånn at dere får like mye egentid i helger og ellers i hverdagen. Å skylde på at man er sliten etter jobb... jeg vet at jeg er i alle fall VELDIG sliten etter en dag hjemme med to små. Da får man dele på ettermiddags/kveldsskiftet litt. Med husarbeid og å ha barnet på kvelden. Kanskje dere får dele opp litt spesifikke tidsrom/dager, så dere begge får litt egentid ila uka.

virker ikke som om hovedproblemet er at han har hjemmekontor og vil arbeide da; men at han er uhyggelig og bidrar lite ellers også...??

 

[HCS]

Jeg tenker at når han sitter foran dataen etc, så jobber han. Når han står trippende rundt med en kaffekopp, så har han pause; og ja, synes jo han da KAN ta ungen når han tross alt har tatt avspasering for å være *med ungen* litt.
Synes jo han må få jobbe i fred, NÅR HAN JOBBER, men når det er litt krise og han står og tripper med en kaffekopp og SER på at det er krise, så synes jeg han er litt teit som blir sur fordi du spør og skylder på at han jobber.. spesielt når han viser at han ikke har dårlig tid med å prioritere å kjøre byen rundt etter lunsj liksom..
Men når han sitter og jobber og faktisk er på jobb, så må han også få være i fred, uten å bli spurt om husarbeid og avlasting.

Men det er jo greit at han er på jobb i det og det tidsrommet, og tar sine pauser, men problemet er vel at han også forventer å få pause etter jobb også, fordi han tross alt har jobbet.. Gubben her har i alle fall innsett at å være hjemme med smårollinger er MINST like tungt, eller egentlig tyngre, enn å være på jobb. Så da bør han bidra sånn at dere får like mye egentid i helger og ellers i hverdagen. Å skylde på at man er sliten etter jobb... jeg vet at jeg er i alle fall VELDIG sliten etter en dag hjemme med to små. Da får man dele på ettermiddags/kveldsskiftet litt. Med husarbeid og å ha barnet på kvelden. Kanskje dere får dele opp litt spesifikke tidsrom/dager, så dere begge får litt egentid ila uka.

virker ikke som om hovedproblemet er at han har hjemmekontor og vil arbeide da; men at han er uhyggelig og bidrar lite ellers også...??

Helt enig!

 

[Kelsey]

Jobb er jobb, men etter arbeidstid deler man selvfølgelig 50/50.

Når mannen har hatt hjemmekontor har han hjulpet meg i pausene sine dersom det har vært noe spesielt eller jeg har vært ekstra sliten. Det har han gjort helt av seg selv. Akkurat som at jeg har barnet ekstra etter mannens jobb dersom jeg ser mannen er ekstra sliten. Det er jo et samarbeid.


Å ikke kunne være noe fleksibel når man har hjemmekontor, som å hjelpe med søpla eller skifte bleie når man uansett har pause syns jeg er skikkelig elendig.

Det virker som M sin mann er på en evigvarende egotripp, og generelt har lett for å bare melde seg ut.