Ja, epiduralen gjorde at jeg hverken kjente sugekopp, revning eller at jeg bli klipt - fikk forvarsel også om at nå klipper deVirker epidural så mye at du ikke opplever de store smertene i selve utdrivelsesfasen? Kjenner det er smertene jeg kvier meg mest til!
For et vakkert øyeblikk med det første møtet, blir helt våt i øynene av tanken
Ja, regner med at det blir litt enklere neste gang, men man vet jo aldri! Ang epidural tenker jeg at jeg tar det som det kommer. Blir det likt nestegang ber jeg om epidural, men håper jo egentlig at jeg slipper. At fødselen går såppas greit at jeg ikke trenger det. Problemet sist var sterke smerter mellom riene, så jeg ikke fikk pause, så håper at jeg «bare» får rier neste gangSå trist at det var så dramatisk og traumatisk for deg! Var det først fødsel? Har hørt at fødslene etterpå blir enklere, men vet ikke om det stemmer. Er jo lov å håpe for deg. Skal du ha epidural fra starten ved neste fødsel? Håper vi får en positiv opplevelse begge to! Det er som man sier; "keep your eyes on the prize!" Verdens fineste følelse venter på den andre siden, det er en god trøst sikkert når det står på som verst
men ikke traumatisk likevel, baby forløst med klipp og vakuum, ingen rifter og ikke problemer med morkake. Så hadde jeg en igangsatt fødsel til hvor vi midt i fødselen fant ut at babyen lå o seteleie. Det er den desidert beste fødselen min, tok 5 timer men kun intense rier de siste par timene. Kun et par små overfladiske rifter og ikke klipp. Ingen problemer med morkake eller blødning.
Enig i det du skriver på slutten! Å gå gravid er mye verre. Slutten av graviditeten ble veldig tung for meg!Jeg hadde en lang og vond fødsel sist, vil nesten si at jeg synes det var lettere traumatisk mens det stod på og trodde ikke jeg skulle overleve(var aldri noen fare altså
Denne gangen har jeg grua meg litt mer, men etter å ha sett meg opp på fødeprogrammer gleder jeg meg igjen til fødsel. Tenker det er bedre å bruke tida på å glede seg til fødsel enn å grue seg, for det trenger slettest ikke bli en kjip opplevelse. For å si det sånn, selv om det var sykt vondt sist er det for meg den aller enkleste delen av svangerskapet. Å gå gravid er mye verre for min del. Fødselen er jo bare snakk om timer eller dager. Ja, det er vondt, men for en premie man får
Hvilken effekt hadde lystgass på deg? Spennende å høre om opplevelsen din!! Å så godt det må være at det gikk relativt kjapt og gæli og!Førstefødte kom 30 min etter ankomst sykehus. Ingen smertelindring overhodet.
Nummer to kom én time etter ankomst sykehus. Fikk lystgass i ca 10 minutter, ellers ingenting.
Hadde på begge fødsler sagt i fra om at jeg IKKE skulle ha epidural, uansett om jeg ba om det. På 9 cm ba jeg om det (fødsel to) men var selvfølgelig for sent og 10 min etterpå var minstemann ute
Ser eksempelvis i USA at flere og flere kvinner som skal føde foretrekker denne måten å få barnet på. I Norge holder de jo fremdeles veldig tilbake på en slik politikk. Det innebærer selvsagt postoperative risikofaktorer med KS, men litt oppsiktsvekkende at flere og flere kvinner ønsker dette. Kan jeg spørre om hvorfor du angrer?
Uff, for en opplevelse du har vært igjennom. Men samtidig er det veldig betryggende å lese om kompetansen og nivå på faget som finnes der ute. Selv med komplikasjoner så er man i veldig trygge hender! Før i tiden var jo fødsler en gambling med livet, og det var ikke akkurat noe du kunne gjøre for å unngå å havne der heller. Tusen takk for at du delteJeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning og fikk prøve ca ALT som ikke er en naturlig fødsel. Ble satt i gang, fikk epidural før riene startet for fikk ikke lov til å ha vondt pga blodtrykket.
Ballongen jeg fikk da jeg skulle settes igang dyttet hode opp og morgenen etterpå lå hun med en fot ned istedenfor hode.
Så da fikk jeg prøve ytre vending, som gikk fint.
Til tross for at dette høres voldsomt ut (noe det forsåvidt også var) så ble jeg utrolig godt ivaretatt og følte meg trygg hele veien.
Så det kan gå ganske fint selv om det blir alt annet enn tilbod med det verste en hadde sett for seg på forhånd
Veldig godt å vite hvis man skulle ende opp i en situasjon hvor man fremdeles kan velge. Takk for fint innspill
Takk for svar! 17 år, det er tidlig! Som du presiserer flere ganger på ulike måter, en fødsel er nok en mental styrkeprøve, og å være informert, psykisk rustet og på lag med kroppen virker som å være en grei følgesvenn igjennom en slik begivenhet. Det var en tidligere som også anbefalte fødselskurs og det er definitivt noe jeg ønsker å gjøre!Sniker
Kan fortelle om mine erfaringer. Jeg har tre fødsler bak meg, nr4 kommer til sommeren..
Først og fremst; jeg vil anbefale deg sterkt å prate med jordmor om fryktene dine, og å komponere et fødebrev etterhvert. Men også, ta et fødselskurs. Joda, masse uventet KAN skje, men et fødselskurs vil kunne hjelpe deg å forberede deg mentalt på det fysiske under en normal fødsel, og kunne gi litt informasjon om fødselens faser. På det viset vil det kunne hjelpe mye på frykten, og på å håndtere det som skal skje.
Jeg tok fødselskurs (positiv fødsel) før fødsel nr3, og gikk fra å grue meg til å glede meg til fødsel. Og selve fødselen var den enkleste av dem alle, med minst smerter..!
Tilbake til fødslene. Opplevelsen har vært helt OK alle gangene, sånn sett.
Nr1, var jeg såvidt fyllt 17 år, og det var i 2009. Lett prematur, så jeg trodde ikke fødselen var i gang før jeg kom inn på føden med 8 cm åpning. Fødte på rygg med lystgass. Lystgassen funka ikke, jeg ble helst bare sur på den, men endte i en slags panikk og hadde absolutt ikke kontroll over egen kropp. Lite klipp i underlivet, etter pressfase på 45 minutter. Skal sies at jeg ikke kjente pressetrang, og ikke greide jobbe med kroppen....
Frisk baby. Frisk meg. Men klipping og sying; samt strekking og tøying etter første fødsel? Hadde problemer med å gå på do, sitte, gå skikkelig, i en uke. Tok lang lang tid før jeg følte meg normal nedentil, men jeg tror det handler like godt om psykiske traumer, som fysiske. (Igjen, jeg var 17 år, og umoden hjerne.. tror ikke det var noe fordel).. hele fødselen varte 11,5 t fra første rie.
Nr2 fødte jeg sånn sett enkelt nok. Det tok 5 timer, ingen klipping.. revnet litt, men ikke mer enn at jeg følte meg i topp form ganske kort tid etterpå. Riene satt dog i beina, som var smertefullt. Og lystgass denne gang også.. lystgassen tok smertetoppene, men gjorde meg også rusa. Både med nr 1 og nr2 følte jeg meg "tvunget" til å ligge på rygg å føde; som forøvrig ikke er en veldig god fødestilling fysisk sett (man låser bekkenet). Jeg kunne nok ha ligget på andre måter, men man blir fortalt at "nå kan du legge deg ned her", og uten å ha fått noe annen informasjon, så gjør man jo bare det...
Uansett. Hadde ikke sjans til å holde igjen under en pressrie; mistenker lystgassen har litt skyld i at jeg ikke hadde kontroll her heller.. men alt gikk greit.
Men! Gruet meg til fødsel nr3, fordi jeg kjente meg sånn sett redd for smertene og slikt... Jeg kom over fødselskurset, og forberedte meg godt. Skrev fødebrev om hva jeg tenkte og ytret et par ønsker; samt gav info om hvordan å håndtere meg best.
Jeg holdt meg gående hele åpningsfasen (håndterer best rier ved å røre på meg). Jeg fikk bestemme helt selv hvordan jeg ville føde; endte opp med å legge meg fordi jeg akutt ble sliten... Men fødte liggende på siden. Jeg revnet ikke i det hele tatt, brukte ingen smertestillende medikamenter (eneste var en varm pose på magen), og hadde full kontroll over kroppen i hele forløpet. Og! Greide holde igjen under "the ring of fire". Varte 5,5t fra første rie.
Så... Min erfaring er; ta et fødselskurs. Det spiller ingen rolle hvordan du føder, keisersnitt, med epidural, i badekar, igangsatt...... Men jeg tenker at god forberedelse er gull, uansett.
Ja, epiduralen gjorde at jeg hverken kjente sugekopp, revning eller at jeg bli klipt - fikk forvarsel også om at nå klipper de
Takk for svar! 17 år, det er tidlig! Som du presiserer flere ganger på ulike måter, en fødsel er nok en mental styrkeprøve, og å være informert, psykisk rustet og på lag med kroppen virker som å være en grei følgesvenn igjennom en slik begivenhet. Det var en tidligere som også anbefalte fødselskurs og det er definitivt noe jeg ønsker å gjøre!
Takk for fine historier og gode råd!
sambo kom 06.30, og vi var vel på fødestua 07.30 hvis jeg husker rett. Frem til da var ikke riene så sterke, men bygde seg sakte men sikkert opp. Smertene riene ga kjennes umenneskelig ut, men samtidig kjenner man at kroppen takler det. Hadde smerter i ryggen, kjentes ut som jeg skulle skite meg ut. Jordmor ville ha meg på do, for å se om vi fikk fortgang i det hele, men jeg kom meg ikke ut av sengen. Full åpning 10.45, ho ble født 11.29. Ho ble stående fast (stort hode), samt at jeg trakk meg litt fra toppene på riene - jobbet ikke helt ut. Så til slutt sa jordmor at hvis jeg ikke jobbet på de neste to riene så måtte de klippe. Ikke fan - da tok jeg tak og ute var hun
Bare hyggelig. Var litt usikker på om jeg skulle. For vil jo ikke skremme heller. Samtidig så tenker jeg at det viktig å få fram at det kan bli greit (sier ikke fint for det var ikke dempet belysning og ungen sklei utUff, for en opplevelse du har vært igjennom. Men samtidig er det veldig betryggende å lese om kompetansen og nivå på faget som finnes der ute. Selv med komplikasjoner så er man i veldig trygge hender! Før i tiden var jo fødsler en gambling med livet, og det var ikke akkurat noe du kunne gjøre for å unngå å havne der heller. Tusen takk for at du delte
), selv med mange komplikasjoner og at det blir alt annet enn hva en trodde og håpet det skulle bli. Det går bra, og det blir fint når du sitter der med premien Håper det kan hjelpe deg litt! Jeg synes det var kjipt at de måtte bruke vakuum, men jeg synes ikke det gjorde vondt når de satt det på, og når de dro var det bare deilig syntes jeg - som om man får hjelp med en kjempe vanskelig oppgave. Alt jeg klarte å tenke var " takk gud for at de hjelper å dra, for dette hadde blitt slitsomt uten hjelp" Jeg hadde ikke noe smertestillende en eneste gang i fødselen, og følte heller ikke på noe tidspunkt at jeg ønsket det. 
Takk for veldig ærlig innlegg. En ting er å være veldig psykisk innstil på fødselen, en annen ting er tiden etter. Hvordan går det med deg nå?
