Spotting

Aaavinter

Forumet er livet
Oktoberfruene 2018
Junispirene24❤️
Jeg har blødd litt rødbrunt blod i dag, ikke helt ferskt heldigvis, men nok til å gi bekymring, jeg «føler» meg foreløpig gravid enda, i går og i dag har kvalmen startet å melde seg samtidig som jeg føler fremdeles jeg har den rare gravid følelsen i magen i perioder. Og det har hittil ikke utviklet seg noe rie lignende smerter som det gjorde den gang jeg hadde SA for 5 år siden. Så jeg håper dette kun var spotting.

Tenker jeg blir å ringe legen i morga å prøve å få målt stigning.

Men kjenner at det her går veldig på psyken og jeg er litt nervevrak. Skulle ha opplæringsansvar på jobb hele uken, men kjenner at jeg ikke takler det nå, måtte reise hjem fra jobb tidligere i dag for jeg taklet ikke sitte der etter jeg oppdaget spotting.

Jeg vet det kan gå bra eller det kan gå dårlig, men er det noen som har positive erfaringer etter spotting å dele, eller hvordan dere har gjort det mtp jobb i lignende situasjon?
 
Jeg har hittil spottet ca 6 ganger, pluss blødde en dag fra kl 10 til 16 for et par uker siden. Var på ul i dag, og alt så bra ut. Jeg spottet også svangerskap. Det er ikke så uvanlig, og trenger absolutt ikke bety at det går dårlig. Men det er jo en pyton følelse. :sorry:
Håper det går bare bra med deg!
 
Jeg har blødd og spottet i 3 uker, foreløpig ser alt fint ut.
Man blir jo helt kaos i hodet av det, skikkelig slitsomt. :Heartbigred
Jeg har hittil spottet ca 6 ganger, pluss blødde en dag fra kl 10 til 16 for et par uker siden. Var på ul i dag, og alt så bra ut. Jeg spottet også svangerskap. Det er ikke så uvanlig, og trenger absolutt ikke bety at det går dårlig. Men det er jo en pyton følelse. :sorry:
Håper det går bare bra med deg!
Klarte/klarer dere å stå i jobb når dere opplever dette?
 
Jeg er utenfor arbeid så det skal ikke jeg svare på men jeg jobber litt frivillig. Det hadde jeg ikke klart nå, både fordi jeg er vanvittig sliten og fordi hodet ikke er på plass.

Nei det er det jeg er også litt konflikter over, jeg har en jobb med endel ansvar, krever at man er litt skarp i hodet og det kan være ganske høgt tempo til tider, jeg kjenner at jeg er usikker om jeg takler oppgavene mine akuratt nå, med alt som skjer. Jeg blir nok i alle fall å roe ned tempo/ta en sykedag i morgen, å se utvikling videre etter dialog med lege/blodprøver.
 
Nei det er det jeg er også litt konflikter over, jeg har en jobb med endel ansvar, krever at man er litt skarp i hodet og det kan være ganske høgt tempo til tider, jeg kjenner at jeg er usikker om jeg takler oppgavene mine akuratt nå, med alt som skjer. Jeg blir nok i alle fall å roe ned tempo/ta en sykedag i morgen, å se utvikling videre etter dialog med lege/blodprøver.
Bra, da hører du på kroppen også ser du ann litt.
 
Sniker. Hadde brun utflod i én uke, fra ca. 6+5-7+5. Googlet en del, og virker som det er mange som opplever det i den perioden, uten at jeg vet hvorfor. Gikk bra med meg foreløpig. Har på OTUL i går og så på lille bebisen 12+4 :)
 
Klarte/klarer dere å stå i jobb når dere opplever dette?
Sniker.

Forrige svangerskap hadde jeg to "styrtblødninger" som varte 3t hver (5+5 og 6+2), med påfølgende spotting etterpå. Spottet til minst uke 8 et sted..

Uansett. Gikk bra. Hun sitter i skrivende stund i dusjen med storesøsteren.

Jeg måtte dog ha sykemelding. Jeg ble helt vrak av å stå i det. Fikk også påvist hematom, og ikke ALL lesing var så oppløftende. Så. Jeg endte jo opp som nervevrak. Hematomet var borte til 12 uker, men nervene slapp ikke taket; og ble bare verre og verre. (Forøvrig, ble jeg sykemeldt bare en uke eller to med blødningene, før jeg gikk rett på sykemelding pga svimmelhet.)
 
Sniker.

Forrige svangerskap hadde jeg to "styrtblødninger" som varte 3t hver (5+5 og 6+2), med påfølgende spotting etterpå. Spottet til minst uke 8 et sted..

Uansett. Gikk bra. Hun sitter i skrivende stund i dusjen med storesøsteren.

Jeg måtte dog ha sykemelding. Jeg ble helt vrak av å stå i det. Fikk også påvist hematom, og ikke ALL lesing var så oppløftende. Så. Jeg endte jo opp som nervevrak. Hematomet var borte til 12 uker, men nervene slapp ikke taket; og ble bare verre og verre. (Forøvrig, ble jeg sykemeldt bare en uke eller to med blødningene, før jeg gikk rett på sykemelding pga svimmelhet.)

Ja jeg tenker nok uansett hva som skjer nå trenger jeg nok i alle fall noen dager nå hvor jeg ikke trenger å tenke på andre enn meg selv/familien min.
 
Ok oppdatering.

Foreløpig ingen mer blod, ingen smerter som jeg opplevde ved Sa tidligere. Men opplever tidvise tak i det jeg tolker er livmoren, de er ikke smertefulle, men minner meg om kynnere rett og slett, bare jeg trodde ikke det var vanlig før man var et godt stykke lenger på vei noen som har kjent noe lignende?
 
Æsj, kom litt mer blod i dag, ikke så mye. Men økende bekymting såklart. Har fått legetime og drar snart dit. Er veldig nervøs for hvordan veien videre vil gå.

Hvordan gikk det hos legen?❤️
 
Hvordan gikk det hos legen?❤️
Dro fra legen å var bare irritert, skulle jo ta blodprøver, ringte på morgen og avtalte det, de ville også ha meg inn til en lege, fikk beskjed om å komme kl 2, kom dit 15 min før, ble sittende nesten en time å vente, fikk komme inn til lege ca kl 15.45.

Legen stille meg noen spørsmål, sa bare vi skal ta blodprøver å se utvikling, må ta en dag av gangen å se hva som skjer ( ja det er jeg fullt klar over) hun sendte meg tilbake til laboratoriet, hvor jeg fikk beskjed at de hadde ropt meg opp (når jeg var inne hos legen) og siden jeg ikke kom var det for sent, de hadde stengt ( for 3 min siden) og jeg måtte komme tilbake i morgen.

Planen til lege var at jeg skulle ta prøve i dag og fredag, men siden jeg ikke fikk ta i dag og må vente til i morgen så kanskje jeg ikke får tatt andre prøve på fredag heller?

Ingen der kunne svare meg på det heller.

Så nå er jeg både deprimert og sur over hele greia, i tillegg var det litt mer blod når jeg kom hjem, igjen er det ikke store mengdene og det er brunt, men jeg gir fullstendig opp denne dagen.

Takk for at dere tenker på meg:Heartred
 
Dro fra legen å var bare irritert, skulle jo ta blodprøver, ringte på morgen og avtalte det, de ville også ha meg inn til en lege, fikk beskjed om å komme kl 2, kom dit 15 min før, ble sittende nesten en time å vente, fikk komme inn til lege ca kl 15.45.

Legen stille meg noen spørsmål, sa bare vi skal ta blodprøver å se utvikling, må ta en dag av gangen å se hva som skjer ( ja det er jeg fullt klar over) hun sendte meg tilbake til laboratoriet, hvor jeg fikk beskjed at de hadde ropt meg opp (når jeg var inne hos legen) og siden jeg ikke kom var det for sent, de hadde stengt ( for 3 min siden) og jeg måtte komme tilbake i morgen.

Planen til lege var at jeg skulle ta prøve i dag og fredag, men siden jeg ikke fikk ta i dag og må vente til i morgen så kanskje jeg ikke får tatt andre prøve på fredag heller?

Ingen der kunne svare meg på det heller.

Så nå er jeg både deprimert og sur over hele greia, i tillegg var det litt mer blod når jeg kom hjem, igjen er det ikke store mengdene og det er brunt, men jeg gir fullstendig opp denne dagen.

Takk for at dere tenker på meg:Heartred
Så trist og frustrerende og gå gjennom. Jeg anbefaler deg og ta blodprøve imorgen og da vil du få en indikasjon på hva den ligger på på fredag. Også tar du en ny prøve på mandag. Jeg tok en på mandag og så med en gang hvilken vei det gikk :confused: Men godt å få ett svar. :Heartbigred
 
Back
Topp