Hvem vet dere er gravide?
- Trådstarter Litjmora
- Opprettet
Jeg har fortalt det til 2 gode kolleger på jobb, som har støttet meg under 2 av mine 4 MA, så kjenner det er godt at noen andre vet, om det ikke skulle gå bra denne gangen også. Og så klart så vet mannen det 
Skal fortelle lederen min og familie etter tul i uke 7/8 om alt ser bra ut.
Skal fortelle lederen min og familie etter tul i uke 7/8 om alt ser bra ut.
Samboeren, en venninne og nærmeste leder vet det her 
Ingen andre enn mannen som vet det ennå!
På en måte har jeg lyst til å holde på vår lille hemmelighet, men samtidig vil jeg bare rope det ut
Skal nok si det til svigers til uka. Hvis tidlig ultralyd viser noe annet enn et sterkt bankende hjerte, er det godt å ha noen som vet
Mamma får kanskje vite noe til uka også, men hu er forferdelig masete, at jeg vet ikke om jeg vil si noe før tidligst i uke 12
På en måte har jeg lyst til å holde på vår lille hemmelighet, men samtidig vil jeg bare rope det ut
Skal nok si det til svigers til uka. Hvis tidlig ultralyd viser noe annet enn et sterkt bankende hjerte, er det godt å ha noen som vet
Mamma får kanskje vite noe til uka også, men hu er forferdelig masete, at jeg vet ikke om jeg vil si noe før tidligst i uke 12
A-40431980
Første møte med forumet
Uke 5 her. Fortalte det til bestevenninna av sjokk da graviditetstest ble positiv, så til kjæreste dagen etter ved bekreftende test hos legen, så til mamma i dag, noen dager senere Skal vente med å si det til flere før uke 12, muligens sjefen må få vite det snart da jeg kaster opp og er veldig dårlig på jobb
Skal vente med å si det til flere før uke 12, muligens sjefen må få vite det snart da jeg kaster opp og er veldig dårlig på jobbJeg kjenner jeg gruer meg så innmari mye til å fortelle det til sjefen min! Har prøvd å si det i noen dager nå, men klarer ikke. Føler meg så teit som ikke tørr å si det, fir egentlig burde jeg juble av glede…? Jeg jobber i en Kiwi butikk, og fikk ny butikksjef i august. Hun er verdens hyggeligste menneske! Min bestevenninne/kollega er også gravid. Hun har termin i mai, og sa det til våres sjef for 4 uker siden fordi hun ble sykemeldt pga høyt blodtrykk og muligens svangerskapsdiabetes… Hun er ass der vi jobber. Jeg er låsansvarlig med et par ansvarsområder og har nesten 100%stilling. Og nå «mister» sjefen våres di to som jobber fult, og kan mest…Og det gjør meg så vondt på hennes vegne. Allerede nå så har min kollega vært mye borte, jobber nå bare 50%. Så jeg blir automatisk sjefens «høyre hånd». Jeg har tenkt at jeg må si det så fort som mulig slik at hun kan få erstattet oss med å evt låne noen bra ansatte fra en annen butikk i den perioden vi er i perm… Men klarer bare ikke å si det. Har vurdert å vare si det rett ut, «Jeg er gravid!» Men det vil jo komme som et sjokk… Redd hun blir sur. I dag begynner jeg kl. 15, så tenkte å si det når jeg kommer på jobb, men ødelegger jeg sikkert helga hennes… Tror jeg må skru av følelsene min og bli likegyldig 
Kjenne til den der.. her e vi bare 2 stk såm jobbe me d æ jør.. å æ e eneste såm e utdanna.. sjefen e helt avhengig av mæ.. å æ kom nettop tilbake fra permisjon me førstemann, har bare vært tilbake i 5 uke han tok det vældi dårlig når æ informerte om førstemann, å han plagdes veldig me vikara som ikke "duge" i jobben når æ va borte sist.. han syns d e veldi plagsomt me di her kvinnfolkan såm får unga såm blir "ustabil" me først sykdom i svangerskape, så ut i permisjon, å så mye sykt barn etterpå..Jeg kjenner jeg gruer meg så innmari mye til å fortelle det til sjefen min! Har prøvd å si det i noen dager nå, men klarer ikke. Føler meg så teit som ikke tørr å si det, fir egentlig burde jeg juble av glede…? Jeg jobber i en Kiwi butikk, og fikk ny butikksjef i august. Hun er verdens hyggeligste menneske! Min bestevenninne/kollega er også gravid. Hun har termin i mai, og sa det til våres sjef for 4 uker siden fordi hun ble sykemeldt pga høyt blodtrykk og muligens svangerskapsdiabetes… Hun er ass der vi jobber. Jeg er låsansvarlig med et par ansvarsområder og har nesten 100%stilling. Og nå «mister» sjefen våres di to som jobber fult, og kan mest…Og det gjør meg så vondt på hennes vegne. Allerede nå så har min kollega vært mye borte, jobber nå bare 50%. Så jeg blir automatisk sjefens «høyre hånd». Jeg har tenkt at jeg må si det så fort som mulig slik at hun kan få erstattet oss med å evt låne noen bra ansatte fra en annen butikk i den perioden vi er i perm… Men klarer bare ikke å si det. Har vurdert å vare si det rett ut, «Jeg er gravid!» Men det vil jo komme som et sjokk… Redd hun blir sur. I dag begynner jeg kl. 15, så tenkte å si det når jeg kommer på jobb, men ødelegger jeg sikkert helga hennes… Tror jeg må skru av følelsene min og bli likegyldig
Det e helt greit at d e min rett å få unga å alt d, men sjønne jo å at sjefan blir frustrert..
Ja, og sjefen har all rett til å bli frustrert. Skulle jeg satt meg i sjefens situasjons så hadde jeg jo blitt det. Jeg har prøvd å fortelle det hele uka, men har heller aldri passet. Vi er litt for få folk som duger på jobb til enhver tid, så henger etter med alt vi gjør hele tiden, og da er jo selvfølgelig ikke humøret på topp hele tiden. Og vil ikke gjøre det værre med å fortelle det heller. Men tror jeg må bare fortelle det, også vare få sagt hva jeg føler rundt det. Så hun ikke tror jeg gjør det helt med vilje
Dersom det er «for få folk som duger på jobb til enhver tid» høres det ut som du har en ganske udugelig sjef. Og, sjefen har ingen rett til å bli frustrert. Det er uproft. Vondt å høre at det ikke er bedre arbeidsmiljø i matbutikkene her til lands.Ja, og sjefen har all rett til å bli frustrert. Skulle jeg satt meg i sjefens situasjons så hadde jeg jo blitt det. Jeg har prøvd å fortelle det hele uka, men har heller aldri passet. Vi er litt for få folk som duger på jobb til enhver tid, så henger etter med alt vi gjør hele tiden, og da er jo selvfølgelig ikke humøret på topp hele tiden. Og vil ikke gjøre det værre med å fortelle det heller. Men tror jeg må bare fortelle det, også vare få sagt hva jeg føler rundt det. Så hun ikke tror jeg gjør det helt med vilje
Ønsker deg lykke til
Last edited:
Her er det venninne, så mannenJeg har fortalt det til 3 venninner og mannen. I den rekkefølgen
Bare mannen som vet der her og vi skal vente så lenge vi kan og helst til OUL eller senere med å fortelle det til resten, kun fordi jeg orker ikke å høre på hva andre mener om våre valg. Skal sies at vi venter 5.-mann så det blir nok mange meninger rundt omkring..