For oss som har mistet tidligere

[Hirka89]

Hei fine damer

Jeg fikk positiv test i dag, 5 måneder etter MA/abort.
Nå svever jeg på en lykkerus over endelig å ha fått positiv test igjen
Men jeg vet, at før eller siden, vil nok bekymringene komme snikende.

Er det flere enn meg her inne som har mistet, enten før, eller nylig?
Vi har kanskje litt ekstra bekymringer og tanker rundt det å bli gravid igjen. Så tenkte det kunne være en kjekk tråd å ha

 

[Sofia87]

Hei!
Jeg har vært gravid to ganger tidligere, en gang i 2014 (totalt uplanlagt, visste ikke jeg var gravid før jeg mistet), og en gang i 2020. Mistet i uke 9 og i uke 7. Vi har prøvd i 3,5 år nå, 2,5 av de med assistert befruktning. Første positive test siden september 2020.
Jeg er LIVREDD Har målt hcg hos legen endel ganger og det har vært lave tall og sein stigning. Fikk komme til ultralyd i dag(6+2) og det var er forsteranlegg som var forenelig med størrelsen det skulle være. Han var usikker på om han så hjerteaktivitet eller ikke, men fikk ny time om ei uke, siden det var litt VEL tidlig nå. Han mente det så lovende ut
Vil bare si jeg føler sååå med deg! Er så redd HELE tiden, det har jo aldri gått bra før.
Stor klem til deg

 

[Livvea]

Jeg mistet også i sommer.
Ble gravid nå på første eggløsning etterpå
Er ikke så bekymret, jeg vet at abort er vanlig. Og jeg har mye kraftigere symptomer på graviditeten denne gangen. Og sterkere streker på testene!
Jeg mistet en gang tidligere også, for 2 år siden, det var også før jeg ble gravid rett etterpå og det ble et fullgått svangerskap.

Jeg tar det som det kommer, men så lenge jeg har symptomer på graviditeten tenker jeg det går bra, frem til noe annet skjer.
Jeg er ikke en engstelig type, orker ikke å bekymre meg så mye. Jeg velger å være glad og glede meg over lykkerusen.
Jeg gjorde det i sommer også, og det endte jo i en abort ca uke 4-5.
Men det gikk helt fint for meg

 

[Livvea]

Hei!
Jeg har vært gravid to ganger tidligere, en gang i 2014 (totalt uplanlagt, visste ikke jeg var gravid før jeg mistet), og en gang i 2020. Mistet i uke 9 og i uke 7. Vi har prøvd i 3,5 år nå, 2,5 av de med assistert befruktning. Første positive test siden september 2020.
Jeg er LIVREDD Har målt hcg hos legen endel ganger og det har vært lave tall og sein stigning. Fikk komme til ultralyd i dag(6+2) og det var er forsteranlegg som var forenelig med størrelsen det skulle være. Han var usikker på om han så hjerteaktivitet eller ikke, men fikk ny time om ei uke, siden det var litt VEL tidlig nå. Han mente det så lovende ut
Vil bare si jeg føler sååå med deg! Er så redd HELE tiden, det har jo aldri gått bra før.
Stor klem til deg

Da skjønner jeg sååå godt at du er engstelig! ❤
Men du må prøve å glede deg litt, også. Det er en fin tid nå, vi har mye spennende i vente.
Vi krysser fingrene for at det går bra!

 

[Neya]

Hei.

Jeg har hatt flere SA/MA og siste var på feb da jeg var ca 10 uker. Da hadde det ikke vært liv siden uke 8. De sier at de aller fleste aborter skjer enten rundt den tiden hjertet skal begynne å slå (uke5-6) eller når de aller fleste organer er ferdige (uke 8-9) hvis ikke alt er på plass innen da og det ikke er forenelig med liv så starter den prosessen. Egentlig så er det jo fantastisk at kroppen ordner opp i det selv, i de fleste tilfeller! Men hardt til psyken når det gjentar seg. Og det gjør selvfølgelig veldig vonødt å oppleve det mentalt. Jeg har brukt disse ordene fra gynekologene for å komme meg videre. At det ikke var meningen og ikke liv laga.. noen synes dette er harde ord, men for meg har det hjulpet. Det er ikke noe vi har gjort feil. Nå er jeg gravid igjen 4+1 og jeg kjenner jeg distanserer meg litt til det. Blir lange uker på å håpe på at det skal gå bra. Men krysser alt jeg har

 

[Sofia87]

Jeg mistet også i sommer.
Ble gravid nå på første eggløsning etterpå
Er ikke så bekymret, jeg vet at abort er vanlig. Og jeg har mye kraftigere symptomer på graviditeten denne gangen. Og sterkere streker på testene!
Jeg mistet en gang tidligere også, for 2 år siden, det var også før jeg ble gravid rett etterpå og det ble et fullgått svangerskap.

Jeg tar det som det kommer, men så lenge jeg har symptomer på graviditeten tenker jeg det går bra, frem til noe annet skjer.
Jeg er ikke en engstelig type, orker ikke å bekymre meg så mye. Jeg velger å være glad og glede meg over lykkerusen.
Jeg gjorde det i sommer også, og det endte jo i en abort ca uke 4-5.
Men det gikk helt fint for meg

Ååh, så god du er som klarer tenke sånn på det.
Tror det er fordi vi må ha hjelp til å bli gravide og må ofte vente 2-3 sykluser mellom hver sjanse + at det tok meg to år å bli gravid igjen som gjør meg så stressa. Skal det gå to nye år er jeg plutselig 38 år.

Håper det holder hele veien for oss alle her denne gangen

 

[Livvea]

Ååh, så god du er som klarer tenke sånn på det.
Tror det er fordi vi må ha hjelp til å bli gravide og må ofte vente 2-3 sykluser mellom hver sjanse + at det tok meg to år å bli gravid igjen som gjør meg så stressa. Skal det gå to nye år er jeg plutselig 38 år.

Håper det holder hele veien for oss alle her denne gangen

Det forstår jeg godt, jeg hadde nok også vært mye mer engstelig da.
En krevende prosess å være i.
Men nå er det håp! Enn så lenge er det en spire i magen ❤

 

[Hirka89]

Hei!
Jeg har vært gravid to ganger tidligere, en gang i 2014 (totalt uplanlagt, visste ikke jeg var gravid før jeg mistet), og en gang i 2020. Mistet i uke 9 og i uke 7. Vi har prøvd i 3,5 år nå, 2,5 av de med assistert befruktning. Første positive test siden september 2020.
Jeg er LIVREDD Har målt hcg hos legen endel ganger og det har vært lave tall og sein stigning. Fikk komme til ultralyd i dag(6+2) og det var er forsteranlegg som var forenelig med størrelsen det skulle være. Han var usikker på om han så hjerteaktivitet eller ikke, men fikk ny time om ei uke, siden det var litt VEL tidlig nå. Han mente det så lovende ut
Vil bare si jeg føler sååå med deg! Er så redd HELE tiden, det har jo aldri gått bra før.
Stor klem til deg

Skjønner veldig godt at du er bekymret Spesielt når det har tatt så lang tid, og dere har brukt mye energi på å bli gravide.
Håper alt går bra denne gangen, og at dere får babyen deres
Jeg mistet i uke 8, oppdaget i uke 9. Kommer nok ikke til å senke skuldrene før jeg er kommet til uke 12. Bare satser på vi kommer oss dit denne gangen Vi har en gutt fra før, så vi har jo den tryggheten at vi vet vi har fått det til før!

 

[Hirka89]

Jeg mistet også i sommer.
Ble gravid nå på første eggløsning etterpå
Er ikke så bekymret, jeg vet at abort er vanlig. Og jeg har mye kraftigere symptomer på graviditeten denne gangen. Og sterkere streker på testene!
Jeg mistet en gang tidligere også, for 2 år siden, det var også før jeg ble gravid rett etterpå og det ble et fullgått svangerskap.

Jeg tar det som det kommer, men så lenge jeg har symptomer på graviditeten tenker jeg det går bra, frem til noe annet skjer.
Jeg er ikke en engstelig type, orker ikke å bekymre meg så mye. Jeg velger å være glad og glede meg over lykkerusen.
Jeg gjorde det i sommer også, og det endte jo i en abort ca uke 4-5.
Men det gikk helt fint for meg

Så bra du klarer å være så rolig rundt det da
Jeg mistet i uke 8, oppdager i uke 9. Så hadde jo rukket å glede meg og planlegge noen uker før det ble oppdaget. Så kommer ikke til å senke skuldrene før jeg har passert da vi mistet sist, og når den magiske 12 ukern! Men er jo lov å håpe at jeg ikke blir så bekymret som jeg frykter

 

[Hirka89]

Hei.

Jeg har hatt flere SA/MA og siste var på feb da jeg var ca 10 uker. Da hadde det ikke vært liv siden uke 8. De sier at de aller fleste aborter skjer enten rundt den tiden hjertet skal begynne å slå (uke5-6) eller når de aller fleste organer er ferdige (uke 8-9) hvis ikke alt er på plass innen da og det ikke er forenelig med liv så starter den prosessen. Egentlig så er det jo fantastisk at kroppen ordner opp i det selv, i de fleste tilfeller! Men hardt til psyken når det gjentar seg. Og det gjør selvfølgelig veldig vonødt å oppleve det mentalt. Jeg har brukt disse ordene fra gynekologene for å komme meg videre. At det ikke var meningen og ikke liv laga.. noen synes dette er harde ord, men for meg har det hjulpet. Det er ikke noe vi har gjort feil. Nå er jeg gravid igjen 4+1 og jeg kjenner jeg distanserer meg litt til det. Blir lange uker på å håpe på at det skal gå bra. Men krysser alt jeg har

Ja jeg mistet selv i uke 8. Ble oppdaget i uke 9. Hos meg mistenkte de kromosom feil, for var litt unormal knekk på nakken. Samtidig sa de på sykehuset at dette mest sannsynlig ikke kommer til å skje oss igjen. Og det at vi har barn sammen fra før beviser at vi kan få det til uten problemer. Så får prøve å fokusere på det


Så leit å høre at du har mistet mange ganger. Det må være skikkelig tøft! Satser på det går hele veien for oss begge denne gangen

 

[trima]

Jeg har hatt to kjemiske/tidlige spontanaborter på veldig kort tid (under 9 uker) og 3 gangen (nå) ser det ut til å sitte enn så lenge hvertfall, har en veldig god følelse, men dog veldig bekymra og gleder meg veldig til tidlig ultralyd om 11 dager og håper så inderlig at vi får se et bankende hjerte Vi har vært heldig med at at vi har blitt gravid på hver prøveperiode, men uheldig at vi har mistet to ganger på rappen.

 

[Månelilje]

Det tok halvannet år før ble jeg gravid første gangen. Jeg var overlykkelig, men det viste seg å være ex.u. som sprakk i uke 7. Etter det hadde vi en runde med IVF som endte i SA i uke 6, men neste runde holdt det helt til mål og vi fikk en perfekt liten gutt

Nå har vi prøvd i halvannet år igjen inkl. noen runder med IVF og jeg håper så inderlig at denne lille spiren holder, så vi kan få oppfylt ønsket om søsken til lillegutt. Om 12 dager skal vi på tidlig ultralyd (uke 7) og jeg klarer ikke å slappe av et sekund før jeg får se at den lille spiren for det første er inni livmoren som den skal, og at det er et lite bankende hjerte der.

 

[Hirka89]

Det tok halvannet år før ble jeg gravid første gangen. Jeg var overlykkelig, men det viste seg å være ex.u. som sprakk i uke 7. Etter det hadde vi en runde med IVF som endte i SA i uke 6, men neste runde holdt det helt til mål og vi fikk en perfekt liten gutt

Nå har vi prøvd i halvannet år igjen inkl. noen runder med IVF og jeg håper så inderlig at denne lille spiren holder, så vi kan få oppfylt ønsket om søsken til lillegutt. Om 12 dager skal vi på tidlig ultralyd (uke 7) og jeg klarer ikke å slappe av et sekund før jeg får se at den lille spiren for det første er inni livmoren som den skal, og at det er et lite bankende hjerte der.

Satser på at du får gode nyheter på TUL om ikke så alt for lenge Ikke rart man bekymrer seg når man har opplevd både Ex.u og SA
Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre med TUL. Jeg mistet i uke 8+3 sist. Så føler jeg må ha en TUL rundt uke 9, for å se at vi har kommet oss forbi det stadiet vi mistet sist. også må jeg ha en i uke 12-13 for å sjekke nakkefold, og kanskje kjønn. Men er lenge å vente til uke 9, samtidig som jeg ikke vet om det hjelper å se et bankende hjerte i uke 7 f.eks, når jeg vet jeg mistet etter det sist. Får se hvordan det går, om jeg klarer å holde roen til uke 9 Foreløpig svever jeg på "jeg har nettopp fått positiv test"!

 

[Morellakris]

Vi har prøvd i over fire år. Har blitt gravid én gang før for ca. to år siden. Da mistet jeg i uke 6/7. Jeg tror ikke jeg klarer å glede meg ordentlig over denne graviditeten før jeg kommer forbi det punktet. Nå har vi fått hjelp med IVF og hormonstøtte, og stigningen virker også bedre enn forrige gang hittil, så jeg lever i troa.

 

[Gemmie]

Hei!
Så godt å lese at du også er blitt gravid igjen
Jeg fikk min positive test i går og kjente også på en veldig lykkerus og lettelse over at det klaffet etter senabort/dødfødselen jeg hadde i våres.
Jeg har i tillegg hatt en spontanabort i uke 8 før det, og har ingen andre barn. Jeg har jo sånn sett ingen positive opplevelser med at et svangerskap har gått bra, så jeg kjenner litt på at jeg er skeptisk til at det skal gå bra denne gangen.. men man får jo liksom ikke gjort noe annet enn å ta tiden til hjelp og håpe på at det går bra og så håper jeg at vi har fått vår del av statistikken og at det er vår tur til å være heldige!

Jeg har heldigvis blitt lovet å få så mye ekstra oppfølging som jeg måtte ønske, så det kan jo kanskje hjelpe litt

Håper spiren din er frisk og sitter hele veien denne gangen

 

[Veslejente]

Hei, jeg har opplevd en kjemisk og en BO rett etter i 2019/2020. Måtte da medisinsk abort. Det tok 3 pp før det klaffet igjen etterpå. Men det gikk bra å nå har jeg en sønn på litt over 1,5 år Jeg er i dag 5+1 og kjenner jeg ikke klarer å glede meg over det. Så redd for å oppleve noe lignende igjen.. blitt henvist til ul når jeg er 6+4 (12. sep)
Håper å så et bankende hjerte da!

 

[Neya]

Ja jeg mistet selv i uke 8. Ble oppdaget i uke 9. Hos meg mistenkte de kromosom feil, for var litt unormal knekk på nakken. Samtidig sa de på sykehuset at dette mest sannsynlig ikke kommer til å skje oss igjen. Og det at vi har barn sammen fra før beviser at vi kan få det til uten problemer. Så får prøve å fokusere på det


Så leit å høre at du har mistet mange ganger. Det må være skikkelig tøft! Satser på det går hele veien for oss begge denne gangen

Trist å lese at du måtte gå igjennom det, men samtidig veldig betryggende at det mest sannsynlig ikke skjer dere igjen.
Heldigvis så har jeg 3 barn fra før, og da er det litt lettere å takle sorgen ved å miste. Men det er noe med det å ikke helt greie å glede seg over at man er gravid nå. Mest lyst til å gå i dvale noen uker for at det skal gå fortere Vi skal komme til målstreken denne gangen

 

[Hirka89]

Trist å lese at du måtte gå igjennom det, men samtidig veldig betryggende at det mest sannsynlig ikke skjer dere igjen.
Heldigvis så har jeg 3 barn fra før, og da er det litt lettere å takle sorgen ved å miste. Men det er noe med det å ikke helt greie å glede seg over at man er gravid nå. Mest lyst til å gå i dvale noen uker for at det skal gå fortere Vi skal komme til målstreken denne gangen

Ja 12 ukern føles uendelig langt frem i tid nå Men vi skal komme oss dit, og vi skal komme oss til mai!

 

[Lykke2023]

Gratulerer så mye!! Endelig satt den Er bekymret selv, men prøver å nyte at jeg er gravid samtidig som at jeg prøver å glemme det så jeg ikke tenker for mye på det jeg håper egentlig at jeg blir kvalm rundt uke 6 som sist for da vet jeg at det foregår noe der ikke. Begge gangene mine med MA døde fosteret rundt 6-7 så jeg kjente aldri noe symptomer. Krysser bare fingrene for at disse 12 ukene går fort og at den sitter helt til Mai mottoet mitt har alltid vært «alt skjer for en grunn» så det som skjer det skjer

 

[Hirka89]

Hei!
Så godt å lese at du også er blitt gravid igjen
Jeg fikk min positive test i går og kjente også på en veldig lykkerus og lettelse over at det klaffet etter senabort/dødfødselen jeg hadde i våres.
Jeg har i tillegg hatt en spontanabort i uke 8 før det, og har ingen andre barn. Jeg har jo sånn sett ingen positive opplevelser med at et svangerskap har gått bra, så jeg kjenner litt på at jeg er skeptisk til at det skal gå bra denne gangen.. men man får jo liksom ikke gjort noe annet enn å ta tiden til hjelp og håpe på at det går bra og så håper jeg at vi har fått vår del av statistikken og at det er vår tur til å være heldige!

Jeg har heldigvis blitt lovet å få så mye ekstra oppfølging som jeg måtte ønske, så det kan jo kanskje hjelpe litt

Håper spiren din er frisk og sitter hele veien denne gangen

Hurra for positive tester

Skjønner du ikke har noe positivt forbundet med graviditet osv, når du har mistet tob Men som du skriver, nå har du vært en del av statistikken 2 ganger! Så denne gangen må det gå bra

Bra du får masse oppfølging da! Tenker jeg skal skrive en melding til fastlegen min til uka. Men tipper jeg ikke får så mye mer oppfølging siden jeg bare har mista en gang. Men tenker å ta en TUL når jeg er 8+6, for å se at vi klarer å komme forbi der jeg mista sist.

Nå blir det mai baby på oss begge