Termin var i dag. Har hatt modningstegn i ukesvis. Er førstegangs, og har aldri gruet meg til fødselen. Har vært forberedt på at det kom til å bli hardt og krevende, men at kroppen klarer det.
Men nå som termin er nådd, kjenner jeg på stadig flere bekymringer. Redd for at jeg ikke takler fødsel grunnet angst jeg har (ikke fødselsangst). Redd for å bli satt i gang. Bekymret for at baby ikke har det bra i magen, og at det blir oppdaget for sent. Redd for å bli satt i gang, og få en langdryg fødsel som tapper meg helt.
Har gått fra å være ganske optimistisk, til å bekymre meg veldig og ha en klump i magen. Skal til jordmor imorgen, og selvfølgelig fortelle henne dette. Er det noen andre som har opplevd lignende eller som har noen gode råd?
Føles ut som at jeg aldri kommer til å føde..
Men nå som termin er nådd, kjenner jeg på stadig flere bekymringer. Redd for at jeg ikke takler fødsel grunnet angst jeg har (ikke fødselsangst). Redd for å bli satt i gang. Bekymret for at baby ikke har det bra i magen, og at det blir oppdaget for sent. Redd for å bli satt i gang, og få en langdryg fødsel som tapper meg helt.
Har gått fra å være ganske optimistisk, til å bekymre meg veldig og ha en klump i magen. Skal til jordmor imorgen, og selvfølgelig fortelle henne dette. Er det noen andre som har opplevd lignende eller som har noen gode råd?

Nå er vi på vei til midten av juli, og nå kommer alle de av oss som må gå over termin til syne, ettersom vi passerer flere og flere julidager.
jeg hadde riktignok drypp under hele fødselen for at de skulle ha kontroll på blodtrykket (svangerskapsforgiftning), så det kan ha påvirket tempoet.
håper du får slappet godt av og sovet om nettene. Jeg fikk sovepiller for å være klar for neste dag, det går sikkert an å spørre om det hvis du har behov for det