Vi som er gravide etter å ha mistet

[Trønderen98]

Hei! Tenkte det var fint med en egen tråd for oss som er gravide etter å ha mistet? Vi er kanskje litt ekstra bekymret over små ting og da kan det være fint å ha hverandre her inne
Selv har jeg akkurat funnet ut at jeg er gravid (3+3) og er gravid etter å ha hatt to spontanaborter på rad, første gang i uke 5 og andre gang i uke 9

Er det flere her inne? Har du noen gode teknikker for å slappe av? Gjør du noe annerledes denne gang?

 

[Lasorah]

Hei!! Åå så fint du lager en sånn tråd. Kondolerer med tapene Jeg mista i november i fjor, en partiell abort (hadde begynt å miste selv, men var mye rester i livmor). Hadde stoppet opp litt ut i uke 6 (6+1 ca.). Er alene og har blitt gravid med IVF, både da og nå. Ting virka veldig "feil" sisr jeg ble gravid, med noen blødninger, lav hCG osv., så jeg følte hele tiden det ble å stoppe. Men var likevel vondt da det faktisk skjedde

Mine overlevelsesmetoder:
- Samtaler hos Amathea. Hadde 2-3 stk etter aborten, og hadde en denne uka. Tenker å ha en etter ferien og, uansett utfall av dette.
- Sette av bekymringstid. Så jeg får ikke google om alt mulig skummelt hele tida, begrenser det til en liten periode per dag.

Utenom det synes jeg uansett dette skaper masse angst..

 

[Babydrømmen87]

Mistet i mai 5+0. Og er nå gravid igjen etter IVF fryseinnsett.
Hadde en kraftig blødning 9dpo, altså 4 dager etter innsett, og så for meg at alt gikk rett vest igjen. Masse blod, klumper og menssmerter. Blødde i ca 4 dager.
Testdagen fra klinikken kom, 6.juli, og jeg følte jeg måtte ta en test bare for å være sikker slik at jeg kunne gi dem endelig beskjed. Men til min store overraskelse viste de to streker! Så her sitter jeg gravid 4+3/4+4 (litt uenige på appene mine). Venter på å ta hcg blodprøve nr 2 på mandag. Måtte sjekke stigning, da legen på klinikken ga meg lik 0 sjans på at dette kommer til å ende bra.
Men enn så lenge, så stiger styrken på testene og jeg er fortsatt gravid Enn så lenge…

 

[MammaenTilEogW]

Her har magefølelse stemt ganske bra første graviditet hadde jeg en uggen følelse. Andre graviditet følte jeg det kom til å gå bra, men var selvfølgelig supernervøs og overtolket alt av symptomer/mangel på symptomer hylgråt på legevakta i starten av siste graviditet fordi jeg fikk urinveisinfeksjon, og ett av symptomene på MAen min var en følelse av å måtte tisse hele tiden (i tillegg til små blødninger). Hadde én offentlig og én privat TUL før OUL. Så det hjalp på litt roligere denne gangen (enn så lenge)

 

[Trønderen98]

Hei!! Åå så fint du lager en sånn tråd. Kondolerer med tapene Jeg mista i november i fjor, en partiell abort (hadde begynt å miste selv, men var mye rester i livmor). Hadde stoppet opp litt ut i uke 6 (6+1 ca.). Er alene og har blitt gravid med IVF, både da og nå. Ting virka veldig "feil" sisr jeg ble gravid, med noen blødninger, lav hCG osv., så jeg følte hele tiden det ble å stoppe. Men var likevel vondt da det faktisk skjedde

Mine overlevelsesmetoder:
- Samtaler hos Amathea. Hadde 2-3 stk etter aborten, og hadde en denne uka. Tenker å ha en etter ferien og, uansett utfall av dette.
- Sette av bekymringstid. Så jeg får ikke google om alt mulig skummelt hele tida, begrenser det til en liten periode per dag.

Utenom det synes jeg uansett dette skaper masse angst..

Takk det samme til deg Vondt, men samtidig litt «godt» å se at vi er så mange i denne situasjonen. Jeg kjenner meg veldig igjen i at det gjør veldig vondt selv om man kanskje har vist det hele veien.. sånn var det hos meg 1. gang også, jeg så jo vis testene at det ikke gikk veien, likevel var sorgen stor når det var et faktum. Dette synes jeg høres ut som gode taktikker! Jeg vurderte også å snakke med amathea sist jeg mistet, men det ble liksom aldri noe av, kanskje jeg skulle gjort det

 

[Trønderen98]

Mistet i mai 5+0. Og er nå gravid igjen etter IVF fryseinnsett.
Hadde en kraftig blødning 9dpo, altså 4 dager etter innsett, og så for meg at alt gikk rett vest igjen. Masse blod, klumper og menssmerter. Blødde i ca 4 dager.
Testdagen fra klinikken kom, 6.juli, og jeg følte jeg måtte ta en test bare for å være sikker slik at jeg kunne gi dem endelig beskjed. Men til min store overraskelse viste de to streker! Så her sitter jeg gravid 4+3/4+4 (litt uenige på appene mine). Venter på å ta hcg blodprøve nr 2 på mandag. Måtte sjekke stigning, da legen på klinikken ga meg lik 0 sjans på at dette kommer til å ende bra.
Men enn så lenge, så stiger styrken på testene og jeg er fortsatt gravid Enn så lenge…

Heidu Ja dette har jeg følgt med på! Jeg venter spent på testsvaret ditt på mandag, jeg håper at du har en liten mirakel baby og at alt står bra til tross blødningene dine. Og testene dine har jo god stigning de siste dagene, så enn så lenge er du absolutt gravid

 

[Lasorah]

Takk det samme til deg Vondt, men samtidig litt «godt» å se at vi er så mange i denne situasjonen. Jeg kjenner meg veldig igjen i at det gjør veldig vondt selv om man kanskje har vist det hele veien.. sånn var det hos meg 1. gang også, jeg så jo vis testene at det ikke gikk veien, likevel var sorgen stor når det var et faktum. Dette synes jeg høres ut som gode taktikker! Jeg vurderte også å snakke med amathea sist jeg mistet, men det ble liksom aldri noe av, kanskje jeg skulle gjort det

Anbefaler virkelig å prøve Amathea. Jeg fikk det tilfeldig anbefalt av noen i ei anna prøvegruppe, noe jeg er ekstremt takknemlig for. De er virkelig eksperter på det vi står i. Følte, og føler, meg anerkjent og ivaretatt. Jeg håper vi begge kan få gå til termin denne gangen

 

[Trønderen98]

Her har magefølelse stemt ganske bra første graviditet hadde jeg en uggen følelse. Andre graviditet følte jeg det kom til å gå bra, men var selvfølgelig supernervøs og overtolket alt av symptomer/mangel på symptomer hylgråt på legevakta i starten av siste graviditet fordi jeg fikk urinveisinfeksjon, og ett av symptomene på MAen min var en følelse av å måtte tisse hele tiden (i tillegg til små blødninger). Hadde én offentlig og én privat TUL før OUL. Så det hjalp på litt roligere denne gangen (enn så lenge)

Så fint å høre at du har et vellykket svangerskap også Krysser alle fingre for at denne sitter! For min del er dessverre ikke ultralyd noen hjelp.. sist var jeg på ultralyd 8+5 hvor alt var bra, så mistet jeg samme natt. Skal likevel på tul, men kommer nok ikke til å hjelpe så mye dessverre, selv om det selvfølgelig er godt å se at alt er bra der og da

 

[Trønderen98]

Anbefaler virkelig å prøve Amathea. Jeg fikk det tilfeldig anbefalt av noen i ei anna prøvegruppe, noe jeg er ekstremt takknemlig for. De er virkelig eksperter på det vi står i. Følte, og føler, meg anerkjent og ivaretatt. Jeg håper vi begge kan få gå til termin denne gangen

Jaa jeg har hørt mye positivt om de faktisk, takk for tips Er dette din 1.?

 

[Lasorah]

Jaa jeg har hørt mye positivt om de faktisk, takk for tips Er dette din 1.?

Ja, er min første Tror det gjør det her litt ekstra skummelt, har jo foreløbig ikke fått oppleve at en graviditet kan gå bra. Akkurat nå føles det som en fjern tanke.

 

[MammaenTilEogW]

Så fint å høre at du har et vellykket svangerskap også Krysser alle fingre for at denne sitter! For min del er dessverre ikke ultralyd noen hjelp.. sist var jeg på ultralyd 8+5 hvor alt var bra, så mistet jeg samme natt. Skal likevel på tul, men kommer nok ikke til å hjelpe så mye dessverre, selv om det selvfølgelig er godt å se at alt er bra der og da

Det var nettopp det. Jeg var rolig den dagen jeg hadde tul, men dagen etter visste jeg at alt kunne ha skjedd i mellomtiden. Så var liten trøst sånn sett. Jeg vurderte å kjøpe doppler, men tror jeg hadde overbrukt den (og det er ikke bra for foster) og hadde jeg ikke funnet hjertelyd en dag hadde jeg fått panikk. Så jeg droppet det. Men kom meg på en eller annen måte gjennom alt - mye takket være den magefølelsen tror jeg. Men forstår det kan være verre når det har skjedd to ganger

 

[Trønderen98]

Ja, er min første Tror det gjør det her litt ekstra skummelt, har jo foreløbig ikke fått oppleve at en graviditet kan gå bra. Akkurat nå føles det som en fjern tanke.

Jaa det er nok akkurat det jeg føler også på! Å miste er nok aldri lett, men jeg kan tenke meg at det kan virke litt ekstra tøft når man sitter og ikke vet om det faktisk er mulig i det heletatt.. heldigvis er sjansen størst for at vi bare har vært uheldig Tar du noen støttemedisiner nå?

 

[Trønderen98]

Det var nettopp det. Jeg var rolig den dagen jeg hadde tul, men dagen etter visste jeg at alt kunne ha skjedd i mellomtiden. Så var liten trøst sånn sett. Jeg vurderte å kjøpe doppler, men tror jeg hadde overbrukt den (og det er ikke bra for foster) og hadde jeg ikke funnet hjertelyd en dag hadde jeg fått panikk. Så jeg droppet det. Men kom meg på en eller annen måte gjennom alt - mye takket være den magefølelsen tror jeg. Men forstår det kan være verre når det har skjedd to ganger

Jaa jeg har tenkt det samme angående dopper, jeg hadde nok gått helt crazy med den hehe.. jaa magefølelse hjelper veldig masse tror jeg Jeg hadde god magefølelse sist og var ikke bekymret i det heletatt, fordi jeg kunne jo ikke miste 2 ganger på rad liksom, det gjorde jeg jo.. prøver å ha den samme gode følelsen nå selv om det er vanskelig, sjansen for å miste 3 på rad er jo heldigvis veldig lav

 

[Lasorah]

Jaa det er nok akkurat det jeg føler også på! Å miste er nok aldri lett, men jeg kan tenke meg at det kan virke litt ekstra tøft når man sitter og ikke vet om det faktisk er mulig i det heletatt.. heldigvis er sjansen størst for at vi bare har vært uheldig Tar du noen støttemedisiner nå?

Første til deg og da antar jeg?
Mhm, jeg tror det samme.. altså, ikke at det er "lettere", men at det er vanskeligere å håpe, på en måte. Ja, sjansen er jo tross alt det... Og sjansen for at det nå går bra, er vel en del større enn at det IKKE går! (Prøver å tenke litt positivt)

Jeg har gått på Cyclogest (progesterontilskudd) siden rett før innsett, og har valgt å fortsette på det, selv om klinikken sier jeg kan stoppe. Går også på litt høy dose (selvvalgt). Lurer på å begynne å trappe ned hvis det ser bra ut på TUL om litt over ei uke.. Fikk du noe støttemedisiner nå, siden du har mistet to ganger tidligere?

 

[MammaenTilEogW]

Jaa jeg har tenkt det samme angående dopper, jeg hadde nok gått helt crazy med den hehe.. jaa magefølelse hjelper veldig masse tror jeg Jeg hadde god magefølelse sist og var ikke bekymret i det heletatt, fordi jeg kunne jo ikke miste 2 ganger på rad liksom, det gjorde jeg jo.. prøver å ha den samme gode følelsen nå selv om det er vanskelig, sjansen for å miste 3 på rad er jo heldigvis veldig lav

Heldigvis er den det <3 og husk at se negative opplevelsene til oss her på forumet ofte tar større plass enn opplevelsene til de som slipper å gjennomgå noe slikt

 

[Trønderen98]

Første til deg og da antar jeg?
Mhm, jeg tror det samme.. altså, ikke at det er "lettere", men at det er vanskeligere å håpe, på en måte. Ja, sjansen er jo tross alt det... Og sjansen for at det nå går bra, er vel en del større enn at det IKKE går! (Prøver å tenke litt positivt)

Jeg har gått på Cyclogest (progesterontilskudd) siden rett før innsett, og har valgt å fortsette på det, selv om klinikken sier jeg kan stoppe. Går også på litt høy dose (selvvalgt). Lurer på å begynne å trappe ned hvis det ser bra ut på TUL om litt over ei uke.. Fikk du noe støttemedisiner nå, siden du har mistet to ganger tidligere?

Jaa første hos meg også!
Jaokei, ja det høres jo så skummelt ut å trappe ned på støtte synes jeg, men når de sier at det er trygt så er det jo det
I teorien så får man ikke det bare av å miste to ganger, men jeg ønsket veldig å prøve det så jeg gikk privat og fikk resept på progesteron og blodfortynnende som jeg tar nå

 

[Trønderen98]

Heldigvis er den det <3 og husk at se negative opplevelsene til oss her på forumet ofte tar større plass enn opplevelsene til de som slipper å gjennomgå noe slikt

Jaa det er helt sant!

 

[Babydrøm]

Jeg hadde dødfødsel da jeg var ca 7 mnd i 2017 (misdannelser uforenelig med liv ved ordinær ultralyd). Mistet igjen i 2020, etter ca 2 mnd. Vært redd for å prøve igjen lenge, nå er jeg 4+5. Vi tør ikke glede oss ennå før TUL, 1 Sept. Skummelt og spennende på en gang. Føles rart og har mange tanker.

 

[Trønderen98]

Jeg hadde dødfødsel da jeg var ca 7 mnd i 2017 (misdannelser uforenelig med liv ved ordinær ultralyd). Mistet igjen i 2020, etter ca 2 mnd. Vært redd for å prøve igjen lenge, nå er jeg 4+5. Vi tør ikke glede oss ennå før TUL, 1 Sept. Skummelt og spennende på en gang. Føles rart og har mange tanker.

Uff jeg er så lei meg for at dere har opplevd det.. kan ikke forestille meg hvordan det må ha vært. Jeg håper dette er gullegget og at det går helt knirkefritt for deg nå

 

[Tusenfryd4]

Så trist å høre at dere har mistet!
Jeg har også mistet, men pga exu (svangerskap utenfor livmoren).

Testet positivt i november, men synes liksom det tok så lang tid før strekene ble sterkere. Magefølelsen sa ganske tidlig at det var "noe". Det tok også litt lang tid før jeg fikk 2-3 på digital, og da skjønte jeg jo at det var noe som ikke stemte. Målte hcg hos legen, men før det siste resultatet kom fikk jeg kraftige smerter. Ble sendt til ul på sykehuset, hvor det ble konstantert exu. Jeg var såpass langt på vei med tanke på exu (straks 8 uker) og de kunne se rift i egglederen, så da ble det hasteoperasjon.

Jeg har ikke så mange råd, men prøver å holde fast på tanken om at jeg var skikkelig uheldig. Prøver å puste med magen og tenke positivt