Vi som er gravide etter å ha mistet

[Mammaønske2022]

Ååå så greit med en slik tråd - har hatt skikkelig klump i magen i dag og trengt å lufte mine bekymringer. Jeg hadde en SA for 2 år siden akkurat på denne tiden da jeg sto å lagde bleiekake til babyshoweren for min kusine som skulle være dagen etter. Nå er jeg første gang endelig blitt gravid igjen etter det og skal igjen i babyshower for min kusine om bare 1 uke til mamma spurte meg i dag om jeg ikke skulle lage bleiekake igjen og da kjente jeg bare det sank i magen. Jeg tør faktisk ikke er livredd at det samme vil skje igjen og syns det er sprøtt at vi er på akkurat samme sted igjen på akkurat samme tid

 

[Kalinnea]

I 2019 mistet jeg et par ganger på rad. Én gang var det MA i uke 9 og to mnd senere hadde jeg en SA i uke 5. Da jeg ble gravid igjen én måned etter det igjen, så slet jeg veldig med å tro at dette skulle gå bra.
Jeg har generelt et stort behov for kontroll og oversikt, så det jeg virkelig måtte tvinge meg til var å tenke at dette kan jeg ikke styre. Det kan gå dårlig, men sannsynligheten/statistikken tilsa allikevel at det kom til å gå bra. Jeg prøvde å fokusere på andre ting, og jeg var jo såpass heldig at jeg hadde et barn på halvannet jeg kunne legge alle mine tanker over.

Jeg dro ikke på TUL, for jeg følte at det ikke ville være noen hjelp. Jeg var på TUL i uke 8 med den jeg mistet i MA, og jeg fikk så dårlig hjelp og oppfølging da at jeg ikke orket å gå igjennom det igjen. Ikke så logisk kanskje, men sånn ble det.

Jeg levde fra dag til dag og var glad hver dag det ikke kom blod på papiret. Da jeg plutselig kjente spark da jeg var litt over 13 uker på vei klarte jeg endelig å slappe av.

Jeg vet det jeg skriver nå ikke er til så mye hjelp, men da vet du at vi er enda en her inne som har gått igjennom det du gjør nå

 

[Trønderen98]

Så trist å høre at dere har mistet!
Jeg har også mistet, men pga exu (svangerskap utenfor livmoren).

Testet positivt i november, men synes liksom det tok så lang tid før strekene ble sterkere. Magefølelsen sa ganske tidlig at det var "noe". Det tok også litt lang tid før jeg fikk 2-3 på digital, og da skjønte jeg jo at det var noe som ikke stemte. Målte hcg hos legen, men før det siste resultatet kom fikk jeg kraftige smerter. Ble sendt til ul på sykehuset, hvor det ble konstantert exu. Jeg var såpass langt på vei med tanke på exu (straks 8 uker) og de kunne se rift i egglederen, så da ble det hasteoperasjon.

Jeg har ikke så mange råd, men prøver å holde fast på tanken om at jeg var skikkelig uheldig. Prøver å puste med magen og tenke positivt

Uff så vondt å oppleve, exu er min største frykt. Du var nok bare super uheldig og denne gangen skal det gå helt fint

 

[Trønderen98]

Ååå så greit med en slik tråd - har hatt skikkelig klump i magen i dag og trengt å lufte mine bekymringer. Jeg hadde en SA for 2 år siden akkurat på denne tiden da jeg sto å lagde bleiekake til babyshoweren for min kusine som skulle være dagen etter. Nå er jeg første gang endelig blitt gravid igjen etter det og skal igjen i babyshower for min kusine om bare 1 uke til mamma spurte meg i dag om jeg ikke skulle lage bleiekake igjen og da kjente jeg bare det sank i magen. Jeg tør faktisk ikke er livredd at det samme vil skje igjen og syns det er sprøtt at vi er på akkurat samme sted igjen på akkurat samme tid

Uff så vondt! Jeg skjønner godt at du tenker sånn Heldigvis er det nok ingenting med situasjonen som gjør det og denne gangen skal det gå helt fint, det er jo heldigvis størst sannsynlighet for det. Håper du greier å nyte litt at du er gravid igjen etter så lenge å prøve

 

[Trønderen98]

I 2019 mistet jeg et par ganger på rad. Én gang var det MA i uke 9 og to mnd senere hadde jeg en SA i uke 5. Da jeg ble gravid igjen én måned etter det igjen, så slet jeg veldig med å tro at dette skulle gå bra.
Jeg har generelt et stort behov for kontroll og oversikt, så det jeg virkelig måtte tvinge meg til var å tenke at dette kan jeg ikke styre. Det kan gå dårlig, men sannsynligheten/statistikken tilsa allikevel at det kom til å gå bra. Jeg prøvde å fokusere på andre ting, og jeg var jo såpass heldig at jeg hadde et barn på halvannet jeg kunne legge alle mine tanker over.

Jeg dro ikke på TUL, for jeg følte at det ikke ville være noen hjelp. Jeg var på TUL i uke 8 med den jeg mistet i MA, og jeg fikk så dårlig hjelp og oppfølging da at jeg ikke orket å gå igjennom det igjen. Ikke så logisk kanskje, men sånn ble det.

Jeg levde fra dag til dag og var glad hver dag det ikke kom blod på papiret. Da jeg plutselig kjente spark da jeg var litt over 13 uker på vei klarte jeg endelig å slappe av.

Jeg vet det jeg skriver nå ikke er til så mye hjelp, men da vet du at vi er enda en her inne som har gått igjennom det du gjør nå

Det hjelper mer enn du tror Det som hjelper meg aller mest er faktisk å lese sånne solskinnshistorier hvor noen har mistet flere ganger og likevel har fått barn! Jeg søker opp slike historier her inne på forumet ofte for å lese og jeg kan aldri høre slike historier ofte nok

 

[Kalinnea]

Det hjelper mer enn du tror Det som hjelper meg aller mest er faktisk å lese sånne solskinnshistorier hvor noen har mistet flere ganger og likevel har fått barn! Jeg søker opp slike historier her inne på forumet ofte for å lese og jeg kan aldri høre slike historier ofte nok

Så fint
Kan også legge til at vi brukte 3.5 år på å bli gravide første gangen, mens etter at den jenta ble født har jeg blitt gravid 4 ganger til på 3 år, 2 ganger ved rene uhell. Så fruktbarhet er merkelige greier

 

[Trønderen98]

Så fint
Kan også legge til at vi brukte 3.5 år på å bli gravide første gangen, mens etter at den jenta ble født har jeg blitt gravid 4 ganger til på 3 år, 2 ganger ved rene uhell. Så fruktbarhet er merkelige greier

Jaa det er super mange sånne historier der mange opplever veldig variert fertilitet gjennom ulike tider, spennende synes jeg

 

[Lynxlynx]

Fint med en slik tråd <3 Det er litt rart, men man får en slags trøst i å vite at det er flere i samme båt.

Jeg hadde en MA i fjor. I 8. uke. Vi hadde prøvd superlenge, så den beskjeden var dritkjip å få. Gråt til jeg var tom for tårer, og enda mer, tror jeg.

Håper virkelig det går veien nå <3

 

[Lasorah]

Jaa første hos meg også!
Jaokei, ja det høres jo så skummelt ut å trappe ned på støtte synes jeg, men når de sier at det er trygt så er det jo det
I teorien så får man ikke det bare av å miste to ganger, men jeg ønsket veldig å prøve det så jeg gikk privat og fikk resept på progesteron og blodfortynnende som jeg tar nå

Så bra du fikk hjelp og støttemedisiner! Vet du hvor lenge du ska gå på de?

 

[Trønderen98]

Fint med en slik tråd <3 Det er litt rart, men man får en slags trøst i å vite at det er flere i samme båt.

Jeg hadde en MA i fjor. I 8. uke. Vi hadde prøvd superlenge, så den beskjeden var dritkjip å få. Gråt til jeg var tom for tårer, og enda mer, tror jeg.

Håper virkelig det går veien nå <3

Jaa jeg skjønner godt hva su mener med at det er «godt» å vite at man ikke er alene Skjønner godt at det var tungt! Håper den sitter hele veien nå

 

[Trønderen98]

Så bra du fikk hjelp og støttemedisiner! Vet du hvor lenge du ska gå på de?

Progesteron skal jeg gå på til uke 10 ser jeg det står, blodfortynnende aner jeg ikke.. vet ikke helt hvem jeg skal spørre heller, jeg fikk det av fastlegen, men han hadde egentlig ikke hørt så mye om det , men han var enig i at det ikke kunne skade og lot meg derfor få for psyken sin del

 

[Lasorah]

Progesteron skal jeg gå på til uke 10 ser jeg det står, blodfortynnende aner jeg ikke.. vet ikke helt hvem jeg skal spørre heller, jeg fikk det av fastlegen, men han hadde egentlig ikke hørt så mye om det , men han var enig i at det ikke kunne skade og lot meg derfor få for psyken sin del

Skjønner, ja jeg tenkte også å slutte på progesteron i uke 10

Ang. blodfortynnende så vet jeg ikke rett og slett, vet noen står på det ut svangerskapet, mens andre slutter etter hvert. Når min fastlege ikke vet svaret på slike spørsmål selv, så sender hun henvendelse til eksperter. Kanskje din fastlege kan gjøre det samme? Altså sende forespørsel til en gynekolog som er spesialisert på graviditet.

 

[Trønderen98]

Skjønner, ja jeg tenkte også å slutte på progesteron i uke 10

Ang. blodfortynnende så vet jeg ikke rett og slett, vet noen står på det ut svangerskapet, mens andre slutter etter hvert. Når min fastlege ikke vet svaret på slike spørsmål selv, så sender hun henvendelse til eksperter. Kanskje din fastlege kan gjøre det samme? Altså sende forespørsel til en gynekolog som er spesialisert på graviditet.

Jaa det høres lurt ut! Om ikke så skal jeg jo på privat ultralyd i uke 12 også så mulig han vet noe

 

[Happymothertobe]

To år siden vi begynte prøve, sleit veldig med å bli gravid. Mista 5+3 to ganger, og 4+2 en gang. Tok en operasjon der de fant polypp vev, men vet ikke om det var det som gjorde utslaget. Det tror jeg, går på blodfortynnende, og ble gravid med engang etter operasjon. Så fort jeg fikk positiv test ble det prostegonstøtte. Har hatt stigning på tester hver dag, så det har hjulpet meg masse! De andre gangene ble den aldri sterk, bare svak også svakere. Når jeg i dag fikk 3+ på digital er jeg ganske optimist og klarer faktisk ha trua. Gleder meg til å blir ferdig med 5+3 dagen selv om det ser mye mer lovende ut! Bestemmer meg for å være optimist, men underbevisstheten jobber nok, for drømte en natt at blodet rant. Vanskelig å bestemme seg for å være positiv, spesielt med hormoner innabords, men tingen er vel att en får ikke gjort så mye fra eller til. Prøv å Finn litt andre ting å tenke på slik at ikke det tar slt fokuset . (Lett å si da) Lykke til alle

 

[Trønderen98]

To år siden vi begynte prøve, sleit veldig med å bli gravid. Mista 5+3 to ganger, og 4+2 en gang. Tok en operasjon der de fant polypp vev, men vet ikke om det var det som gjorde utslaget. Det tror jeg, går på blodfortynnende, og ble gravid med engang etter operasjon. Så fort jeg fikk positiv test ble det prostegonstøtte. Har hatt stigning på tester hver dag, så det har hjulpet meg masse! De andre gangene ble den aldri sterk, bare svak også svakere. Når jeg i dag fikk 3+ på digital er jeg ganske optimist og klarer faktisk ha trua. Gleder meg til å blir ferdig med 5+3 dagen selv om det ser mye mer lovende ut! Bestemmer meg for å være optimist, men underbevisstheten jobber nok, for drømte en natt at blodet rant. Vanskelig å bestemme seg for å være positiv, spesielt med hormoner innabords, men tingen er vel att en får ikke gjort så mye fra eller til. Prøv å Finn litt andre ting å tenke på slik at ikke det tar slt fokuset . (Lett å si da) Lykke til alle

Så vondt å miste så mange ganger! Jeg håper at det er i orden nå og at dette går hele veien! Og som du sier så hjelper det jo ikke hvor mye man stresser med det, man får jo faktisk ikke gjort noe fra eller til Har du fått beskjed om hvor lenge du skal stå på blodfortynnende?

 

[Happymothertobe]

Skulle gå på Albyl e og Lutinus (1 tablett kveld) frem til 12 uker. Skal på tidlig ultralyd i uke 7, så får høre hva de sier da. Merker ikke så mye til det, er ekstremt trøtt (kan være graviditeten) ellers lite bivirkninger. Så er vel bare fortsette så sant ikke de sier noe annet på tul.

 

[Happymothertobe]

Så vondt å miste så mange ganger! Jeg håper at det er i orden nå og at dette går hele veien! Og som du sier så hjelper det jo ikke hvor mye man stresser med det, man får jo faktisk ikke gjort noe fra eller til Har du fått beskjed om hvor lenge du skal stå på blodfortynnende?

Svarte vist på feil tråd:

Skulle gå på Albyl e og Lutinus (1 tablett kveld) frem til 12 uker. Skal på tidlig ultralyd i uke 7, så får høre hva de sier da. Merker ikke så mye til det, er ekstremt trøtt (kan være graviditeten) ellers lite bivirkninger. Så er vel bare fortsette så sant ikke de sier noe annet på tul.

Har og funnet ut av graviditet, fødsel med mer er en ting vi faktisk ikke kan ta kontroll over, og det kan nok være en utfordring i seg selv. Man må liksom bare bli med på «turen». Tror det skaper en del utfordringer for de som like ha litt kontroll (som meg selvkr

 

[Trønderen98]

Svarte vist på feil tråd:

Skulle gå på Albyl e og Lutinus (1 tablett kveld) frem til 12 uker. Skal på tidlig ultralyd i uke 7, så får høre hva de sier da. Merker ikke så mye til det, er ekstremt trøtt (kan være graviditeten) ellers lite bivirkninger. Så er vel bare fortsette så sant ikke de sier noe annet på tul.

Har og funnet ut av graviditet, fødsel med mer er en ting vi faktisk ikke kan ta kontroll over, og det kan nok være en utfordring i seg selv. Man må liksom bare bli med på «turen». Tror det skaper en del utfordringer for de som like ha litt kontroll (som meg selvkr

Jaa du sier noe der ja! Jeg er også en sånn som må ha kontroll og gjerne vil ha dato og klokkeslett klar for fødsel allerede nå.. så er nok litt ekstra utfordrende, og spesielt når man opplever sånn at det ikke går etter planen også.. nå håper jeg det går for oss begge

 

[trima]

Hadde sa i slutten av april og begynnelsen av mai, er gravid igjen nå og 4+4 idag hvis jeg har regnet riktig, bekymrer meg litt over at testene varierer sånn i styrke og at jeg enda ikke har fått 2-3 på digital, og at jeg har lite symptomer, tester meg som en galning og får ikke reist til legen for å teste hcg før ut i neste uke, dagene går sååå seint

Nederste testen er tatt i kveld, men nest nederste ble tatt i morges, sidt jeg hadde sa ble testen negativ så og si dagen etter og jeg føler på meg at det skal gå bra denne gangen, men følelsen av å ikke vite er kjiiiip

 

[Thea31]

Jeg mistet i SA mai i år, 4+6. Hadde jeg ikke tatt en test hadde jeg bare tenkt at mensen var forsinket.. Vi hadde allerede begynt å glede oss! Kjenner angsten er høy denne gangen.. er
4+3 idag. Slitsomt å bekymre seg så mye. Sender en klem til alle