Trøtt som ei strømpe, sliter med å holde fokus, gleder meg til ferien.
Heldigvis har jeg en ganske klart definert oppgave i dag, så jeg slipper tenke så mye på hva jeg skal gjøre, og en greit spesifisert liste for resten av disse to ukene frem til ferien, et er bre å jobbe seg gjennom den punkt for punkt. (Det smetter seg sikkert på mer etterhvert, men greit å h en liste når skuldrene begynner å bli høye og dagene få, så en får gjort alt en skal, og blir klar til ferie.
Jeg gleder meg til ferien, jeg klarer bre ikke ta innover meg at det er under 2 uker igjen. Ungene går enda på skolen, været er grått og trist, jeg hr ikke noe feriemodus i det hele tatt. Mulig det endrer seg til helgen, ettersom ungene har siste dag på skolen torsdag.
Jeg som vanligvis er sååå opptatt av å feire St.hans er i år litt mer "mehh" også, det er meldt regn og jeg er ikke så motivert, og hvem bryr seg, liksom? Jeg elsker st.hans tradisjonen vår med å møtes hele mors-slekta mi (vel, ikke hele, men de som bor her i nærheten, og det innebærer jo en god del folk) en plass ifjæra, fast sted, grilling og noen fisker, og kos og prat. Treffer folk jeg spesielt nå i koronatider, ikke har sett siden i fjor.
Joda, jeg kjenner når jeg snakker om det at jeg har jo lyst, langt inne. LANGt inne. DEt er bare stress å komme seg dit etter obb, og regn og blæ.