IKM UKE 10

:joyful::shy::shy::shy:

Kjenner på det samme her, lysten dabber heeelt av etter EL og da er det litt sånn at jeg må anstrenge meg for å orke. Jeg har jo relativt store barn fra tidligere forhold på 9 og 12 og de er hos meg annenhver uke, men merker jo at hverdagen tar en fort likevel. Typisk nok har EL vist seg å komme i partallsuker når barna er her, så det begrenser jo litt muligheten for «når det måtte passe» prøving :shy: Men heller tvilsomt at eksmann går med på å bytte uke med det som grunn :joyful:

Trodde det bare var jeg som mistet lysten etter EL! Var så våryr rundt EL, hoppet nesten på mannen, men etterpå så har det vært rimelig labert. Forskjellen er virkelig påfallende :smiley-ashamed004
 
Vuderer nesten litt det samme selv om syklus er ganske stabil hos meg.
Samboer kommenterte senest i dag at nå var det lenge siden sist… og jeg svarte han fikk seg jo noe nå på fredag :rolleyes:
Han kom da tilbake med at før mini på 14 mnd kom fikk han noe så og si hver eneste kveld med unntak av når jeg hadde TR på besøk :hilarious:
Kjenner jeg ikke har energi til det mer og etter EL har vært får jeg mindre og mindre lyst å hoppe i høyet.
Nå rett før helga «anstrengte» jeg meg litt elstra ettersom jeg ikke vil at han skal føle at jeg kun vil legge inn aksjer rund EL… og må jo innrømme at jeg ikke angret på litt «ekstra» sengehygge … men man er jo sliten etter jobb, ta seg av mini, vasking, etc.

Huff ja, det er mye som kommer foran den sengehyggen nå! Angrer sjeldent etterpå, men noen ganger er det tiltak:rolleyes: Her snakka jeg og mannen om at jeg ikke skal si noe om el hvis det ikke resulterer i noe fremover, og så må jeg passe på at vi legger inn aksjer uten at mannen egentlig vet. Kanskje han er redd for å få prestasjonsangst hvis jeg stresser han med el:hilarious:
 
I fare for å «skyte meg selv i foten» og gi meg selv falske forhåpninger lurer jeg på om jeg hadde festeblødning i dag :smiley-angelic001
Tørr liksom nesten ikke håpe samtidig som jeg håper sååååååå inderlig at det var det som var tilfellet…!
 
Siden jeg ikke testet etter EL denne syklusen antar jeg at jeg er et sted mellom 6-8 dpo. Tror ikke det klaffet denne gangen heller..
Vet ikke om jeg klarer flere skuffelser. Må uansett vente noen måneder før jeg kan få hjelp, men kan vel begynne med å få tatt noen prøver hos fastlegen i mellomtiden.

Føler så med dere som nevner babyboom og hvordan det påvirker dere. Kjenner 5 par som skal få barn i 2022. Flere har jo prøvd en stund så er selvsagt glad på deres vegne, men samtidig føles det så urettferdig. I tillegg er det alderen, at jeg blir eldre, at barnet jeg allerede har er snart 4 år, aldersforskjellen de imellom og tenk om jeg ikke får barn nr to før jeg nesten er 35?! Jeg ønsker absolutt ikke at barnet mitt skal bli alenebarn, uansett aldersforskjell tror jeg det er viktig å ha søsken en kan navigere livet gjennom sammen med.

Sorry, er så langt nede nå. Måtte bare få utløp for tankene mine.
 
Siden jeg ikke testet etter EL denne syklusen antar jeg at jeg er et sted mellom 6-8 dpo. Tror ikke det klaffet denne gangen heller..
Vet ikke om jeg klarer flere skuffelser. Må uansett vente noen måneder før jeg kan få hjelp, men kan vel begynne med å få tatt noen prøver hos fastlegen i mellomtiden.

Føler så med dere som nevner babyboom og hvordan det påvirker dere. Kjenner 5 par som skal få barn i 2022. Flere har jo prøvd en stund så er selvsagt glad på deres vegne, men samtidig føles det så urettferdig. I tillegg er det alderen, at jeg blir eldre, at barnet jeg allerede har er snart 4 år, aldersforskjellen de imellom og tenk om jeg ikke får barn nr to før jeg nesten er 35?! Jeg ønsker absolutt ikke at barnet mitt skal bli alenebarn, uansett aldersforskjell tror jeg det er viktig å ha søsken en kan navigere livet gjennom sammen med.

Sorry, er så langt nede nå. Måtte bare få utløp for tankene mine.
Kjenner meg mye igjen i mange av følelsene dine :Heartred
Fikk mitt første barn to mnd. før jeg fylte 36 år. Mitt største ønske har bestandig vært å bli mamma. Jeg husker tilbake til tidligere når alle mine venninner og slektninger i nær alder begynte å få barn og jeg følte jeg kom meg ingen vei både på både utdanning, jobb, kjæreste og barne fronten. Det var utrolig sårt selv om jeg selvfølgelig var glad på deres vegne.

Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at dersom TR dukker opp i løpet av en uke eller to at det klaffer for dere VELDIG snart!
:Heartbigred
 
Kjenner meg mye igjen i mange av følelsene dine :Heartred
Fikk mitt første barn to mnd. før jeg fylte 36 år. Mitt største ønske har bestandig vært å bli mamma. Jeg husker tilbake til tidligere når alle mine venninner og slektninger i nær alder begynte å få barn og jeg følte jeg kom meg ingen vei både på både utdanning, jobb, kjæreste og barne fronten. Det var utrolig sårt selv om jeg selvfølgelig var glad på deres vegne.

Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at dersom TR dukker opp i løpet av en uke eller to at det klaffer for dere VELDIG snart!
:Heartbigred

Tusen takk for støttende ord. Tenk at dette skal være så enkelt for noen men så himla vanskelig for andre. Håper inderlig det klaffer for dere og denne gangen:)
 
Idag dukket det opp to streker på testen. Positiv. Coronatest selvfølgelig :p Bare ett av barna så langt, men regner med vi går ned for telling en etter en. Håper bare ei eventuell spire henger med likevel :shy:
 
Siden jeg ikke testet etter EL denne syklusen antar jeg at jeg er et sted mellom 6-8 dpo. Tror ikke det klaffet denne gangen heller..
Vet ikke om jeg klarer flere skuffelser. Må uansett vente noen måneder før jeg kan få hjelp, men kan vel begynne med å få tatt noen prøver hos fastlegen i mellomtiden.

Føler så med dere som nevner babyboom og hvordan det påvirker dere. Kjenner 5 par som skal få barn i 2022. Flere har jo prøvd en stund så er selvsagt glad på deres vegne, men samtidig føles det så urettferdig. I tillegg er det alderen, at jeg blir eldre, at barnet jeg allerede har er snart 4 år, aldersforskjellen de imellom og tenk om jeg ikke får barn nr to før jeg nesten er 35?! Jeg ønsker absolutt ikke at barnet mitt skal bli alenebarn, uansett aldersforskjell tror jeg det er viktig å ha søsken en kan navigere livet gjennom sammen med.

Sorry, er så langt nede nå. Måtte bare få utløp for tankene mine.

Åh jeg forstår godt hva du mener. Jeg kjenner også at jeg kan synes det er “urettferdig” noen ganger med alle andre som får barn, selv om jeg selvfølgelig innerst inne ikke synes det er det, man blir nok litt ekstra sårbar i sånn situasjon som vi er i nå. Her er det første barn med ny partner og det stresser meg litt i prosessen. Når jeg fikk de to andre gikk det veldig raskt, jeg 22 og 25. De er med samme pappa og med siste ble jeg gravid på p-piller, dermed har jeg liksom aldri prøvd helt ordentlig. Tenker mye på at jeg må jo få til å gi han et barn nå også, ønsket er sterkt hos begge, men jeg føler nok ekstra på presset nå. Hjelper ikke at alderen min er 9 år eldre enn sist heller. Nesten redd jeg ødelegger mulighetene med alle tankene i tillegg :bag:
 
Last edited:
5 dpo i dag :chicken: en fin blastocyst er satt inn.. så dette blir spennende dager!
 
Åh jeg forstår godt hva du mener. Jeg kjenner også at jeg kan synes det er “urettferdig” noen ganger med alle andre som får barn, selv om jeg selvfølgelig innerst inne ikke synes det er det, man blir nok litt ekstra sårbar i sånn situasjon som vi er i nå. Her er det første barn med ny partner og det stresser meg litt i prosessen. Når jeg fikk de to andre gikk det veldig raskt, jeg 22 og 25. De er med samme pappa og med siste ble jeg gravid på p-piller, dermed har jeg liksom aldri prøvd helt ordentlig. Tenker mye på at jeg må jo få til å gi han et barn nå også, ønsket er sterkt hos begge, men jeg føler nok ekstra på presset nå. Hjelper ikke at alderen min er 9 år eldre enn sist heller. Nesten redd jeg ødelegger mulighetene med alle tankene i tillegg :bag:
Føler akkurat på det samme. Har en på fem år, som kom med eksen og på p-piller. En liten overraskelse, for å si det mildt. Nå med ny partner som ikke har barn og som ønsker det så mye, og jeg som ønsker både barn og det å gi han barn… føler liksom jeg skuffer han hver måned når testen er negativ. Selvom han ikke tenker sånn, og det er ikke min feil, så føles det sånn. Og da har vi jo tankekjøret og stresset gående i en sirkel hver måned. Husker når vi kasta p-pillene i fjor sommer og vi hadde sex de første gangene så var det en koselig «åååå tenk nå lager vi kanskje en baby sammen», mens nå føles temaet nesten sårt. Huff. Det her er bare mine tanker, og ikke hans, men det er jo denne kroppen som til slutt skal «fikse det». Det blir til slutt, men prosessen frem til finalen er slitsom.
 
Idag dukket det opp to streker på testen. Positiv. Coronatest selvfølgelig :p Bare ett av barna så langt, men regner med vi går ned for telling en etter en. Håper bare ei eventuell spire henger med likevel :shy:
Tok to type tester idag, fikk to streker på den ene. Covidtest her og såklart. God bedring til deg og dine!
 
Åh jeg forstår godt hva du mener. Jeg kjenner også at jeg kan synes det er “urettferdig” noen ganger med alle andre som får barn, selv om jeg selvfølgelig innerst inne ikke synes det er det, man blir nok litt ekstra sårbar i sånn situasjon som vi er i nå. Her er det første barn med ny partner og det stresser meg litt i prosessen. Når jeg fikk de to andre gikk det veldig raskt, jeg 22 og 25. De er med samme pappa og med siste ble jeg gravid på p-piller, dermed har jeg liksom aldri prøvd helt ordentlig. Tenker mye på at jeg må jo få til å gi han et barn nå også, ønsket er sterkt hos begge, men jeg føler nok ekstra på presset nå. Hjelper ikke at alderen min er 9 år eldre enn sist heller. Nesten redd jeg ødelegger mulighetene med alle tankene i tillegg :bag:
Føler akkurat på det samme. Har en på fem år, som kom med eksen og på p-piller. En liten overraskelse, for å si det mildt. Nå med ny partner som ikke har barn og som ønsker det så mye, og jeg som ønsker både barn og det å gi han barn… føler liksom jeg skuffer han hver måned når testen er negativ. Selvom han ikke tenker sånn, og det er ikke min feil, så føles det sånn. Og da har vi jo tankekjøret og stresset gående i en sirkel hver måned. Husker når vi kasta p-pillene i fjor sommer og vi hadde sex de første gangene så var det en koselig «åååå tenk nå lager vi kanskje en baby sammen», mens nå føles temaet nesten sårt. Huff. Det her er bare mine tanker, og ikke hans, men det er jo denne kroppen som til slutt skal «fikse det». Det blir til slutt, men prosessen frem til finalen er slitsom.

Min første satt også på første forsøk, faktisk det eneste forsøket, selv om jeg den gang var helt forberedt på at det skulle ta lang tid. Mens nå, til tross for at jeg ikke forventet at det skulle klaffe med en gang (klaffet men MA pp1) , trodde jeg ikke jeg skulle bli mer og mer stressa for hver mnd som går. Denne prøvinga har blitt så altoppslukende, handler liksom bare om timing av sex, nedtelling og resultater ved enden av mnd (and repeat).
 
Føler akkurat på det samme. Har en på fem år, som kom med eksen og på p-piller. En liten overraskelse, for å si det mildt. Nå med ny partner som ikke har barn og som ønsker det så mye, og jeg som ønsker både barn og det å gi han barn… føler liksom jeg skuffer han hver måned når testen er negativ. Selvom han ikke tenker sånn, og det er ikke min feil, så føles det sånn. Og da har vi jo tankekjøret og stresset gående i en sirkel hver måned. Husker når vi kasta p-pillene i fjor sommer og vi hadde sex de første gangene så var det en koselig «åååå tenk nå lager vi kanskje en baby sammen», mens nå føles temaet nesten sårt. Huff. Det her er bare mine tanker, og ikke hans, men det er jo denne kroppen som til slutt skal «fikse det». Det blir til slutt, men prosessen frem til finalen er slitsom.

Sender god klem! Jeg også føler jeg skuffer han mer enn jeg skuffer meg selv noen ganger. Det er ikke noe han sier selv altså, men vi damer er jo flinke til å tenke på sånt :angelic: Jeg satser på at vår og litt lysere tider kanskje gjør at jeg i alle fall klarer å distrahere meg med litt andre ting, det har pleid å hjelpe tidligere og jeg merket at ferie forrige uke gjorde at ting var enklere for da var det mye annet som skjedde. Krysser fingrene for at vi begge får litt mer positive opplevelser utover våren :happy:
 
Tok to type tester idag, fikk to streker på den ene. Covidtest her og såklart. God bedring til deg og dine!
Ahh, så leit at det ble to streker på feil test! Hvor mange dpo nå? Håper du får to streker på neste test også! Og takk! Er bare ene barnet så langt, men forbereder oss på at vi står for tur.
God bedring!
 
Min første satt også på første forsøk, faktisk det eneste forsøket, selv om jeg den gang var helt forberedt på at det skulle ta lang tid. Mens nå, til tross for at jeg ikke forventet at det skulle klaffe med en gang (klaffet men MA pp1) , trodde jeg ikke jeg skulle bli mer og mer stressa for hver mnd som går. Denne prøvinga har blitt så altoppslukende, handler liksom bare om timing av sex, nedtelling og resultater ved enden av mnd (and repeat).

Åja det er gjenkjennelig det her altså. Her har det ikke gått så mange mnd enda men ble noen mnd venting før jeg fikk tatt ut spiralen så i hodet mitt startet prosjektet en god stund før vi startet selve prøvingen. Jeg prøvde å være realistisk men var nok litt naiv likevel :shy:
 
Ahh, så leit at det ble to streker på feil test! Hvor mange dpo nå? Håper du får to streker på neste test også! Og takk! Er bare ene barnet så langt, men forbereder oss på at vi står for tur.
God bedring!

Vet ikke eksakt men 7-9dpo basert på premom og EL-slim.
Tok en uke fra barnet testet positivt til jeg testet positivt, men symptomene startet på mandag. Så det går jo noen dager i mellom før det smitter videre.
 
Den lettelsen når du våkner opp fra «mareritt» om at TR kom, men du så innser at det kun var en drøm :laughing002
Virket så utrolig virkelig så gikk litt tid før jeg skjønte at jeg fremdeles er i dpo land :rolleyes:
 
Back
Topp