Når ting begynner å bli ubehagelig

[Freia97]

På torsdag er jeg 22+0, og de siste to ukene føler jeg magen har vokst veldig.

i takt med det begynner også det meste å bli ukomfortabelt føler jeg. Våkner hver gang jeg snur meg, gulper, har halsbrann og alt er litt halvveis.

Det er jo selvfølgelig å forvente, og jeg bet det både er midlertidig og verdt det. Likevel kjenner jeg jo at det påvirker meg. Det blir jo heller ikke bedre med det første

noen andre som kjenner på det samme?

 

[Bekka92]

Kan vel trøste med at hvis magen har vokst en del nå, så vil det sikkert ta tid før den har neste vekstspurt Har hatt en del halsbrann allerede selv. Tygget gavison under forrige svangerskap, det hjalp noe. Skal få kjøpt det igjen og anbefaler det for å lindre noe. Våkne netter har jeg hatt nesten siden start, må som regel alltid opp 2-3 ganger på do og våkner ellers hyppig av syke drømmer. Så ja, føler med deg!

 

[Potetskru]

Føler meg deg! Er i uke 23. Finner ingen gode stillinger, hverken i senga eller sofaen. Spiser jeg 2 biter for mye blir jeg kvalm og kaster ofte opp..

Men det er jo verdt det.

Noen ganger tenker jeg at det er ganske koselig å gå gravid, at jeg lager ett nytt liv og skal sette ett barn til verden.

Men, at man ikke liker å være gravid betyr ikke at man ikke kommer til å elske barnet sitt eller bli en dårlig mor, det sa jordmor til meg.

 

[Skravlan]

Kjenner meg igjen i det du skriver, enda er jeg 19 uker og tre uker bak deg. Føler allerede jeg ser ut som jeg er 6 mnd på vei... Magen er grei på morgenen, men utover kvelden blåser den seg opp til (tre)dobbel størrelse. Tok meg faktisk i å bruke mannens gamle brokkbelte her om dagen bare for å få litt støtte. SÅ desperat er det faktisk mulig å bli, og dette er bare begynnelsen

 

[Freia97]

Så godt å høre at vi er flere!!! Jeg så for meg at dette ikke kom til å skje før tredje trimester. Alltid lest at andre trimester er så lett og digg fordi magen ikke er så plagsom. Vel… ting skjer i kroppen fordi om.

Jeg tenker også at selv om man er glad, takknemlig og alt det - så er det helt legitimt at man har plager og utfordringer. Det må man få lov til å kjenne på.

 

[Sesamfrø93]

Kjenner meg igjen i det du sier, men klarer endelig å glede meg over graviditeten! Er ikke like kvalm som i første trimester, og har fokus på å ta vare på psyken. Kjenner bevegelse i magen, og bruker masse tid og penger på shopping og forberedelser

 

[Memy]

Kjenner meg veldig igjen. Har mye halsbrann og magevondt pga syreproblemer. Magen er stor og ingen klær er behagelige på. Puppene er svære og hviler oppå magen
Vært en del uggen i det siste, og mye mat jeg ikke kan spise pga da får jeg vondt magen eller halsbrann. Vond og sliten rygg, vonde bein. Så ja, jeg er lei!
Har en venninne som hele tiden sier jeg må nyte det, særlig siden vi brukte så lang tid på å bli gravid, og jeg kjenner bare .
nyter spark og koselige innkjøp men stopper der. Er babyen jeg vil ha, ikke svangerskapet

 

[Freia97]

Hvis det er noen som har tips om hvordan man kan ta litt bedre var på seg selv, når det føles vanskelig - så tar jeg gjerne imot.

Selv om jeg absolutt gleder meg over graviditeten, lille i magen og hva som er i vente - så kjenner jeg at jeg er helt på gråten idag. Hjalp ikke akkurat da jeg gikk på vekten heller

 

[Prøver og håper]

Hvis det er noen som har tips om hvordan man kan ta litt bedre var på seg selv, når det føles vanskelig - så tar jeg gjerne imot.

Selv om jeg absolutt gleder meg over graviditeten, lille i magen og hva som er i vente - så kjenner jeg at jeg er helt på gråten idag. Hjalp ikke akkurat da jeg gikk på vekten heller

Kan det hjelpe å snakke med jordmor om dette? Kanskje det hjelper å fortelle det, slik at bekymringene dine blir løftet fra skuldrene dine. Ellers kan jeg varmt anbefale boka og kurset positiv fødsel. Kurset har fokus på å gi gravide og fødende verktøy for å forstå kroppen sin og stole på seg selv. Jeg liker det veldig godt!

Det er leit å høre at du sliter når du ser at du har vektoppgang i svangerskapet. Husk at det er helt normalt å gå opp i vekt, og kroppen din trenger de ekstra kiloene for å skape et nytt menneske.

 

[Mangojenta]

Hvis det er noen som har tips om hvordan man kan ta litt bedre var på seg selv, når det føles vanskelig - så tar jeg gjerne imot.

Selv om jeg absolutt gleder meg over graviditeten, lille i magen og hva som er i vente - så kjenner jeg at jeg er helt på gråten idag. Hjalp ikke akkurat da jeg gikk på vekten heller

For meg hjalp det veldig å roe ned og lage en ny rutine for hverdagen. Det er lett å tenke at «ja men jeg er jo bare 22 uker», men for mange er det ikke bare bare. Jeg lå slått ut i 4 mnd før formen ble noe bedre. Sliter ekstremt mye med mat fortsatt og blir fort for mett eller dårlig, ekstreme sure oppstøt (har refluks fra før), vondt i kroppen osv. Kanskje lett å si for meg som ikke har barn fra før av og et studie der jeg kan disponere dagene mye selv, men for meg har i hvert fall det hjulpet! Å innse at jeg er over halvveis i et svangerskap som startet ekstremt tungt, og kroppen trenger tid til å «komme tilbake» samtidig som den endrer seg og gjør seg klar til neste etappe. Hvile, hvile, hvile, små pauser og gleder i hverdagen, endre litt matvaner og hverdagsvaner etter hva som passer deg! Og dette varer jo ikke for alltid, så må være lov å være litt ekstra snille med oss selv frem til sommeren nå

 

[Freia97]

For meg hjalp det veldig å roe ned og lage en ny rutine for hverdagen. Det er lett å tenke at «ja men jeg er jo bare 22 uker», men for mange er det ikke bare bare. Jeg lå slått ut i 4 mnd før formen ble noe bedre. Sliter ekstremt mye med mat fortsatt og blir fort for mett eller dårlig, ekstreme sure oppstøt (har refluks fra før), vondt i kroppen osv. Kanskje lett å si for meg som ikke har barn fra før av og et studie der jeg kan disponere dagene mye selv, men for meg har i hvert fall det hjulpet! Å innse at jeg er over halvveis i et svangerskap som startet ekstremt tungt, og kroppen trenger tid til å «komme tilbake» samtidig som den endrer seg og gjør seg klar til neste etappe. Hvile, hvile, hvile, små pauser og gleder i hverdagen, endre litt matvaner og hverdagsvaner etter hva som passer deg! Og dette varer jo ikke for alltid, så må være lov å være litt ekstra snille med oss selv frem til sommeren nå

Dette var et helt fantastisk svar syntes jeg. Du har helt rett i det du skriver. Jeg føler jeg fort forventer akkurat det samme av meg selv som før jeg ble gravid, og at alt annet er "dårlig". Men som du sier så går man gjerne gjennom noen tunge måneder, og kroppen trenger å samle seg - samtidig som den fortsetter å lage et helt menneske.

Nå jobber jeg hundre prosent, og det er vanskelig at ikke dagene går til jobb - hjem - middag - ligge på sofaen - kanskje en tur - sove. Men skal virkelig tenke over hvordan jeg kan gjøre hverdagen bedre for meg, og så skal jeg prate litt med jordmor. Føler redusert SM kan være et alternativ for å kunne prioritere meg selv litt mer uten å brenne all energi på jobb.

Igjen - tusen takk for et kjempegodt og fint svar <3

 

[Mangojenta]

Dette var et helt fantastisk svar syntes jeg. Du har helt rett i det du skriver. Jeg føler jeg fort forventer akkurat det samme av meg selv som før jeg ble gravid, og at alt annet er "dårlig". Men som du sier så går man gjerne gjennom noen tunge måneder, og kroppen trenger å samle seg - samtidig som den fortsetter å lage et helt menneske.

Nå jobber jeg hundre prosent, og det er vanskelig at ikke dagene går til jobb - hjem - middag - ligge på sofaen - kanskje en tur - sove. Men skal virkelig tenke over hvordan jeg kan gjøre hverdagen bedre for meg, og så skal jeg prate litt med jordmor. Føler redusert SM kan være et alternativ for å kunne prioritere meg selv litt mer uten å brenne all energi på jobb.

Igjen - tusen takk for et kjempegodt og fint svar <3

Så godt å høre at du følte deg litt hørt i svaret mitt har kjent på mye av det samme som deg, og så er folk rundt litt flink til å si «jammen du er jo ikke akkurat høygravid». Men for noen kropper er det faktisk bare sånn, uansett helse og hvor «godt utgangspunkt» man har så er det ikke alle som tåler graviditet like mye. Det betyr ikke at det ikke er fine stunder, eller gode dager. Men kun at vi har lov til å ta litt ekstra vare og «kreve» litt ekstra fra den andre parten akkurat nå disse månedene

 

[LilleBror]

Jeg er 22 uker på søndag og andregangsgravid. Jeg jobber 80% nå og har ikke tenkt meg noe mer opp i prosent før denne pjokken har funnet veien ut. Jeg kommer litt senere på jobb hver dag, så har god tid til å sove en halvtime ekstra og spise rolig frokost hjemme. Har en engel av en mann som ordner og leverer storesøster i barnehagen hver dag. Har også begynt å gå litt roligere, fordi rask gange er ubehagelig nå. Gjør kun det du må og det du selv har lyst til. Graviditet er ganske ubehagelig for de fleste, så det er lov å si at man ikke nyter det noe særlig uten at det gjør deg til en dårlig mor. For meg er svangerskap en nødvendig onde for å få en fantastisk premie

 

[Lille maur]

Jeg hadde bestemt meg for å nyte dette svangerskapet da jeg vet at dette er sistemann. Dette er nr. 4 og de over 8 årene siden forrige merkes.. Tar meg selv i å glede meg til lillebror er ute og kommer da gjerne på at jeg skulle jo nyte dette. Så prøver å nyte, men kjenner godt til magen allerede (23+4 i dag) og vondt å gå til tider.. ikke så lett å gjøre så mye aktivt med ungene eller meg selv for den saks skyld. Så her blir det litt blandet. Når jeg sitter i ro og kjenner lillebror sparker da nyter jeg det

 

[Rosemor]

Jeg kjenner meg også igjen i dette. Synes det er tidlig å begynne med disse vondtene, det er jo ganske mange måneder igjen til juli... Men som det er skrevet over her så er det vel bare å akseptere det, roe ned og ha litt rutine på hverdagen. Og holde ut! Det er jo ikke resten av livet heller, man vet hva det kommer av og det går over.

 

[Freia97]

Jeg kjenner meg også igjen i dette. Synes det er tidlig å begynne med disse vondtene, det er jo ganske mange måneder igjen til juli... Men som det er skrevet over her så er det vel bare å akseptere det, roe ned og ha litt rutine på hverdagen. Og holde ut! Det er jo ikke resten av livet heller, man vet hva det kommer av og det går over.

Ja, jeg mistenker at kroppen min har begynt å si ifra om at jeg må roe ned. Har vært mer kvalm de siste dagene, og igår var det veldig ille. Er ikke syk, har ikke korona og synes det er merkelig om svangerskapskvalmen skal komme tilbake nå uten at jeg har hatt det de siste månedene.

Men at det kan være pga dårlig søvn, stress over dårlig søvn og arbeid tror jeg er større sannsynlig. Skal heldigvis til jordmor neste fredag så skal prate litt med henne da.

Ellers må vi vel alle jobbe med at det er ok å lytte til kroppen som kanskje har andre behov når den jobber for fullt døgnet rundt for å lage et barn. Og at vi alle opplever et svangerskap forskjellig. Noen trenger mer tilrettelegging, mens andre mindre. Vi skal jo ha det bra også

 

[TinaTherese]

Jeg kjenner meg igjen. Syns jeg hadde ganske grei «kontroll» frem til for to uker sida, etter det har jeg rast opp i vekt og mistet styringa over hva jeg putter i meg. Trodde det skulle være en liten utskeielse, men hvis dette er den nye normalen må jeg ta meg kraftig sammen, for sånn kan jeg ikke holde på helt fram til juli.. 22+4 i dag.

 

[K89]

Jeg kjenner meg igjen. Syns jeg hadde ganske grei «kontroll» frem til for to uker sida, etter det har jeg rast opp i vekt og mistet styringa over hva jeg putter i meg. Trodde det skulle være en liten utskeielse, men hvis dette er den nye normalen må jeg ta meg kraftig sammen, for sånn kan jeg ikke holde på helt fram til juli.. 22+4 i dag.

Åh, akkurat samme her! Viljestyrken er til tider ikke-eksisterende.. Også blir jeg så innmari fort sulten og føler jeg blir dårlig om jeg ikke spiser - må virkelig være superstreng med meg selv, for det er ikke ålreit med vekta som bare øker

 

[Rugekassa]

Godt å se at det er flere med samme tanker som meg! Jeg har også en del plager, som dårlig/avbrutt søvn, kvalme, oppkast, halsbrann, vond rygg osv osv. Dette er mitt andre svangerskap. Forrige gang holdt jeg ut hele svangerskapet i 100% stilling og brukte kun 4 dager egenmelding jeg hadde en del av de samme plagene da også, men jeg hadde tilrettelegging på jobb der jeg fikk lov til å sove/hvile i en time etter lunsj i tillegg fikk jeg også hvilt mye etter jobb.

Nå er det andre boller med en 3 åring i hus. Fra jeg ble gravid har jeg vært forkjøla hver tredje uke, og er da slått ut i 2 uker og selv med 100% tilrettelegging på jobb så føler jeg meg fortsatt utslitt. Jeg har følt på en slags skam over å ikke klare å holde ut på jobb.. jeg er jo "bare" i uke 21. Men denne gangen må jeg ta mer hensyn til meg selv enn jeg gjorde sist. Etter gode samtaler med jordmor og lege har jeg nå lagt vekk skammen og "flink pike" tankene og hatt noen uker med 100% sykemelding.

Jordmora mi mener at når kvalmen og andre plager fortsetter etter uke 12 så kan det være kroppens måte å signalisere at det skjer litt for mye nå. Jeg merker at kvalmen er verre når jeg er forkjøla, men har blitt mye bedre etter noen uker med sykemelding.

Så jeg er helt enig med det andre skriver over her: helsa er viktigst nå. Kroppen vår lager faktisk et nytt menneske, og det er en 100% stilling i seg selv. Og den stillingen er så mye viktigere enn jobb, husarbeid og annet "burde burde" som i verste fall kan gå på bekostning av egen helse og mini i magen.

Mine mål for tiden: nyt sprell i magen, gjør det jeg har lyst til, gjør alt i mitt eget tempo, blås i husarbeid som ikke er viktig, spis det jeg har lyst på (innen visse grenser naturligvis), og sov når kroppen gir beskjed om at det trengs #soverfor2

 

[Chevron]

Jeg tenker at de som sier at svangerskap ikke er en sykdom, som nyter hvert minutt, eller har svangerskap uten større problemer er heldige - men de bør ikke bli det vi måler oss mot, eller fasiten på hvordan skal være! Kan jeg si «ferdig snakka» her eller?

I det store og hele så skal vi plages og få det verre, for å gradvis motives for å virkelig ønske å få den klumpen ut av magen og få gå tilbake til et lettere liv

Det ER jo ikke en tilstand det er naturlig å forbli i, å at det er ubehagelig, samt gradvis verre, er jo ikke rart om man ser tversnittet av en gravid kropp, og hvordan vårt indre skvises og presses og komprimeres, samtidig som flere kilo baby presser overalt

Selv prøver jeg å finne det positive i hver uke, feks nyter jeg hver uke jeg klarer ting, som å plukke opp ting fra gulvet, gå opp trapper, gå tur, sove tilnærmet greit, men registrerer samtidig at det for hver uke er noe som forsvinner/kommer til, som enda flere toalettbesøk, at tissetrengtheten begynner å bli sånn vondt press på blæra, at magen ser feit ut/for stor til «bare være uke 21»

Å så kommer man jo til et punkt der det ikke er så mye positivt igjen, men da kan man forhåpentligvis begynne å telle ned til målstreken

Man er sliten av en grunn, å det er helt greit å hvile ofte!
Man har vondter fordi noe må tas hensyn til, å da skal man selvfølgelig gjøre det!
Man har plager fordi man er gravid, uansett hvilken uke man er i!

Det er kanskje ikke noe sykdom, men det er heller ikke en normal tilværelse. Alle er gagnet med at man gjør det man trenger for å ha det greit disse månedene