Glukosebelastningstest og bekymringer

Freia97

Forelsket i forumet
Juliknøttene 2022
Marsmagi 2025
Hei.

Jeg er 24 år og gravid med første barn med termin 10.juli. Jeg er sunn, frisk og trent - men bmien min tilsier at jeg må ta en glukosebelastningstest i uke 24.

Jeg sliter veldig med frykt for å kaste opp og panikkangst, og har fått behandling for dette i flere år. Bare det å bli gravid har vært en utfordrende tanke på grunn av denne frykten. Fastlegen min er godt orientert om dette.

Da jeg hørte om glukosebelastningstesten ble jeg veldig stresset. For det første har jeg hørt om flere som kaster opp av drikken, og mtp panikkangst har jeg ikke sjanse til å sitte alene på legekontoret med frykten min i to timer etter å ha drukket glukosetesten.

Jeg tenkte derfor jeg skulle kontakte fastlegen min for å prate med henne, og høre om det er mulig med en alternativ test eller å droppe den. Nå er derimot fastlegen min sykemeldt hvertfall ut mars (jeg skal ta testen min i midten av mars) - og legekontoret sier at det er ingen leger jeg kan prate med om angsten og bekymringene knyttet til testen.

Jeg vet at disse bekymringene for mange kan virke utrolig teite, men det er så reelt og ekstremt utfrodrende. Nå er jeg kjempe lei meg fordi jeg ikke har noen til å følge meg opp siden min fastlege er sykemeldt. De vet heller ikke hvilken lege jeg kommer til å møte den dagen jeg skal ta testen, og det stresser meg enda mer at det er en helt ukjent person som ikke har noe kjennskap til meg.

Nå er jeg veldig trist, frustrert og kan ikke se hvordan jeg skal løse denne situasjonen.. Er det noen som har tips eller råd? Hva som helst..
 
Legekontoret insisterte også på at det absolutt ikke finnes noen annen alternativ måte, noe jeg synes er rart.. Jeg har jo lest om flere, men det er ingen leger jeg får diskutert det med uansett.
 

Vedlegg

  • Screenshot_20220124-110409_Chrome.jpg
    Screenshot_20220124-110409_Chrome.jpg
    427,8 KB · Visninger: 6
Uff, har ikke så mange gode tips, men ville bare sende mange varme tanker! Bekymringen om å kaste opp under testen er det nok mange som deler, men angst er jo et helt annet beist. Jeg håper du i det minste kan få det tilrettelagt noe om testen ikke kan omgjøres rent medisinsk. Kan sykehuset bistå noe, om ikke annet med noen som man kan prate med om selve angsten? De tar jo fødselsangst, så prosedyrer i svangerskapet burde vel ikke være helt utenkelig?

På tampen vil jeg bare være en motvekt og si at testen gikk veldig fint for meg, med smak av sterk appelsinsaft. Men jeg forstår jo at det ikke er nok for å roe tankene. Stor klem!
 
Sniker fra april:

Selv om du er førstegangsfødende og gjerne oppfyller ett annet krav også, så er glukosebelastningstesten frivillig og du kan også takke nei. Det er anbefalt ja, men ingen tvang :) så du har lov å si nei.

ta det gjerne opp med jordmor på en samtale om denne frykten, så kan hu veilede litt med råd ang angsten og evt finne alternativ hvis du ønsker å finne ut det :)


På bildet står det at du blir tilbudt test, men du MÅ ingenting :)
 

Vedlegg

  • 9B2535C7-D095-44E5-9872-7E0205D1B45F.png
    9B2535C7-D095-44E5-9872-7E0205D1B45F.png
    423 KB · Visninger: 17
Hei.

Jeg er 24 år og gravid med første barn med termin 10.juli. Jeg er sunn, frisk og trent - men bmien min tilsier at jeg må ta en glukosebelastningstest i uke 24.

Jeg sliter veldig med frykt for å kaste opp og panikkangst, og har fått behandling for dette i flere år. Bare det å bli gravid har vært en utfordrende tanke på grunn av denne frykten. Fastlegen min er godt orientert om dette.

Da jeg hørte om glukosebelastningstesten ble jeg veldig stresset. For det første har jeg hørt om flere som kaster opp av drikken, og mtp panikkangst har jeg ikke sjanse til å sitte alene på legekontoret med frykten min i to timer etter å ha drukket glukosetesten.

Jeg tenkte derfor jeg skulle kontakte fastlegen min for å prate med henne, og høre om det er mulig med en alternativ test eller å droppe den. Nå er derimot fastlegen min sykemeldt hvertfall ut mars (jeg skal ta testen min i midten av mars) - og legekontoret sier at det er ingen leger jeg kan prate med om angsten og bekymringene knyttet til testen.

Jeg vet at disse bekymringene for mange kan virke utrolig teite, men det er så reelt og ekstremt utfrodrende. Nå er jeg kjempe lei meg fordi jeg ikke har noen til å følge meg opp siden min fastlege er sykemeldt. De vet heller ikke hvilken lege jeg kommer til å møte den dagen jeg skal ta testen, og det stresser meg enda mer at det er en helt ukjent person som ikke har noe kjennskap til meg.

Nå er jeg veldig trist, frustrert og kan ikke se hvordan jeg skal løse denne situasjonen.. Er det noen som har tips eller råd? Hva som helst..

Huff føler med deg! Ville du klart testen hvis du hadde med deg en ledsager eller partner? Jeg sa at jeg umulig kunne ta den uten ledsager, samt at jeg ikke kunne sitte på legekontoret og vente. Da kom jeg garantert til å kaste opp. Jeg hadde ikke panikkangst, men ekstrem svangerskapskvalme.

Vet ikke om det er noe beroligende, men jeg kastet opp minst 6-10 ganger om dagen i hele svangerskapet, men jeg klarte faen meg holde nede den ekle sukkerblandingen på pur vilje. Fikk eget rom med stol som kunne legges helt tilbake. Hadde ikke klart det uten.

Ellers synes er det at BMI styrer utslagsgivende om man skal ha test eller ikke ganske idiotisk.
 
Vil ikke si bekymringene dine virker teite i det hele tatt. Jeg gleder meg heller ikke til glukosebelastning, skal ha den i mars selv. Jeg gruer meg mest til det å faste også må jeg liksom drikke no søtt. Er også redd for å kaste opp fordi jeg kommer til å være sulten! Også har jeg sprøyteskrekk, blodprøver er det verste...

Er det ikke mulighet for noen å sitte inne med deg mens du venter i det minste? Skjønner godt du er urolig når du plutselig får en ukjent lege. Det burde jo være mulig for legekontoret og hvertfall formidle dine bekymringer til legen på forhånd. Eventuelt om de kunne satt av ekstra god tid. Kanskje du kunne hatt noen med deg som støtte?
 
Sniker fra april:

Selv om du er førstegangsfødende og gjerne oppfyller ett annet krav også, så er glukosebelastningstesten frivillig og du kan også takke nei. Det er anbefalt ja, men ingen tvang :) så du har lov å si nei.

ta det gjerne opp med jordmor på en samtale om denne frykten, så kan hu veilede litt med råd ang angsten og evt finne alternativ hvis du ønsker å finne ut det :)


På bildet står det at du blir tilbudt test, men du MÅ ingenting :)

Akkurat samme tenkte jeg! Alt vi er gjennom er tilbud, og ingen MÅ noe som helst såfremt det ikke er snakk om liv ❤️ Man skal alltid ha muligheten til å velge, og til å få informasjon om mulige alternativ!

Håper at du kan få snakket med jordmor om dette! :)
 
Det er frivillig, jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å takke nei.
 
Kanskje du kan snakke med jordmor, eller be om å få ta måling av langtidsblodsukkeret i blodprøve? Ved undersøkelser skal man gi informert samtykke, og i ditt tilfelle tenker jeg det er veldig viktig at de opplyser om eventuelle andre alternativer for at du kan få undersøkt dette på en måte som er gjennomførbart for deg ut fra din helsetilstand. Så be om å få vite alternativene! Ellers gruet jeg meg til testen, men syns ikke den drikken var noe ille. Fikk også drikke litt vann etterpå for å få skylt litt ned, og det var god. Du har jo også lov til å takke nei til undersøkelsen hvis du ikke ønsker å gjennomføre. Håper dere finner en god løsning!
 
Jeg tok en slik test da jeg gikk med lillemor. Det var egentlig bare noe jeg ble tilbudt, hadde ikke noe spesiell grunn for å ta. Den smaker veldig søtt og er ikke spesielt god, men kastet ikke opp. Men forstår veldig godt frykten din. Og angst er helt reelt for den som opplever dette og det må taes på alvor! Har du en jordmor du går til som du føler deg trygg på? Ellers så er jo målet med testen å måle langtidsblodsukker, så å måle fastende på vanlig måte hver dag i en uke burde også gå helt fint. Hvis du føler at du får lite hjelp og informasjon fra legekontoret angående dette, ville jeg bare droppet den testen uansett.
Du kan kjøpe et blodsukkerapparat på apoteket til en billig penge og måle selv i en uke:) Det er veldig lett, bare et stikk i fingeren. Også tenker jeg også at det generelt er lov å senke skuldrene å tenke at det nok går helt fint, så lenge man har et normalt og sunt kosthold og ikke merker noen symptomer på sv.diabetes.
 
Jeg skal ikke ta sukkervanngreia, men blodprøve. Snakk med jordmor, så ordner det seg nok :)
 
Jeg har akkurat takket nei selv, så tar jeg langtidsblodsukker heller. Det er ikke optimalt siden blodvolumet øker under graviditet (og verdien slik sett kan vise litt lavere enn den egentlig er), men jeg er rimelig sikker på at det vil vises ganske godt uansett om det er såpass høyt at man trenger aktiv behandling med insulin (da må du ligge veldig høyt hver dag). Jeg lever alt etter den kosten de ville bedt meg om å følge om jeg lå i grenseland, av andre grunner enn diabetes.
 
Min fastlege fant en alternativ løsning, å komme fastende til hver kontroll å ta blodprøve.

Det var mest fordi når jeg etter tre svangerskap ikke hadde påvist svangerskapsdiabetes, og var så redd for å kaste opp, så skulle jeg slippe.

Problemet var da jeg kom på føden. Møtte mer enn ett opprørt menneske som var direkte sur på fastlegen min som ikke hadde tatt testen på meg. De la det ikke frem som at testen var valgfri iallefall.

Det var såpass ubehagelig, også på hans vegne, som tross alt prøvde å hjelpe, at neste svangerskap tok jeg den. Å det gikk fint.

MEN, det er nye retningslinjer nå! At når du kommer fastende å tar første måling, hvis den er under 5,3, så slipper du hele belastningstesten! Så jeg selv håper jo også veldig på å slippe unna på den måten :happy:
 
MEN er nye retningslinjer nå! At når du kommer fastende å tar første måling, hvis den er under 5,3, så slipper du hele belastningstesten! Så jeg selv håper jo også veldig på å slippe unna på den måten :happy:

Ojj, så bra! Har du link til dette?
 
Ojj, så bra! Har du link til dette?

Vet ikke om det finnes for oss dødelige? :joyful:

Legen har sånn oppslag på veggen som viser steg for steg hvor man havner i forhold til glukosebelasning. Har sett det mange ganger, der han har vist meg hvorfor jeg må ta den, så kjenner dette godt.

Men, det var nylig oppdatert, (aner ikke hvor nylig) hvor han da gikk gjennom å viste hvordan det var oppdatert med dette kriteriet.

Dobbeltsjekket muntlig for å være sikker på at jeg hadde skjønt det riktig - at det faktisk var mulig å slippe unna. For det føltes for godt til å være sant :laughing002 Samt spurte sykepleier som tok blodprøve i etterkant.

Men regner med alle leger har denne oppdateringen etterhvert, så da får man vel vite det fra sin lege.

Min lege har ymtet frempå at når man som meg, har gått gjennom fire-fem svangerskap, uten å være i nærheten av diabetes, så burde man få unntak. Så han virket fornøyd med denne justeringen!
 
Min fastlege fant en alternativ løsning, å komme fastende til hver kontroll å ta blodprøve.

Det var mest fordi når jeg etter tre svangerskap ikke hadde påvist svangerskapsdiabetes, og var så redd for å kaste opp, så skulle jeg slippe.

Problemet var da jeg kom på føden. Møtte mer enn ett opprørt menneske som var direkte sur på fastlegen min som ikke hadde tatt testen på meg. De la det ikke frem som at testen var valgfri iallefall.

Det var såpass ubehagelig, også på hans vegne, som tross alt prøvde å hjelpe, at neste svangerskap tok jeg den. Å det gikk fint.

MEN, det er nye retningslinjer nå! At når du kommer fastende å tar første måling, hvis den er under 5,3, så slipper du hele belastningstesten! Så jeg selv håper jo også veldig på å slippe unna på den måten :happy:

Hm, jeg tok for noen uker siden, og selv om fastende var 3,9 måtte jeg ta!
 
Hm, jeg tok for noen uker siden, og selv om fastende var 3,9 måtte jeg ta!

Oj, så rart! Er jo merkelig om ingen andre har hørt om det.. Men jeg krysser fingrene veldig hardt for at om det er feil, så vet ikke han det :laughing002 Spent på å høre etterhvert om andre får samme beskjed!
 
https://www.helsenorge.no/sykdom/svangerskap/svangerskapsdiabetes/

Her er link til kriterier for sv.diabetes. Det står at dersom du har fastende blodsukker under 5,3 eller totimersverdi under 9 har du IKKE sv.diabetes. Så jeg (som sykepleier) tenker at det ikke bør være nødvendig å utføre testen dersom man har lavere enn 5,3 i fastende bl.s. Unødvendig belastning for en gravid i allerede sårbar situasjon.
Jeg vet forresten akkurat hvordan du har det. Hadde det helt likt med panikkangst for oppkast i mitt første svangerskap. Etter to svangerskap med hyperemesis så er jeg heldigvis relativt kvitt den angsten. Hvis du må ta testen så går det fint det også. Jeg lastet ned serier på iPad, og det var litt sterk og tykk bringebærsaft jeg drakk. Men det gikk helt fint, til tross for at jeg vadde gruet meg så fælt ❤️
 
Hei.

Jeg er 24 år og gravid med første barn med termin 10.juli. Jeg er sunn, frisk og trent - men bmien min tilsier at jeg må ta en glukosebelastningstest i uke 24.

Jeg sliter veldig med frykt for å kaste opp og panikkangst, og har fått behandling for dette i flere år. Bare det å bli gravid har vært en utfordrende tanke på grunn av denne frykten. Fastlegen min er godt orientert om dette.

Da jeg hørte om glukosebelastningstesten ble jeg veldig stresset. For det første har jeg hørt om flere som kaster opp av drikken, og mtp panikkangst har jeg ikke sjanse til å sitte alene på legekontoret med frykten min i to timer etter å ha drukket glukosetesten.

Jeg tenkte derfor jeg skulle kontakte fastlegen min for å prate med henne, og høre om det er mulig med en alternativ test eller å droppe den. Nå er derimot fastlegen min sykemeldt hvertfall ut mars (jeg skal ta testen min i midten av mars) - og legekontoret sier at det er ingen leger jeg kan prate med om angsten og bekymringene knyttet til testen.

Jeg vet at disse bekymringene for mange kan virke utrolig teite, men det er så reelt og ekstremt utfrodrende. Nå er jeg kjempe lei meg fordi jeg ikke har noen til å følge meg opp siden min fastlege er sykemeldt. De vet heller ikke hvilken lege jeg kommer til å møte den dagen jeg skal ta testen, og det stresser meg enda mer at det er en helt ukjent person som ikke har noe kjennskap til meg.

Nå er jeg veldig trist, frustrert og kan ikke se hvordan jeg skal løse denne situasjonen.. Er det noen som har tips eller råd? Hva som helst..
Sniker fra mars! Jeg hadde ikke sjans å fullføre glukosebelastningen, kastet opp alt, fikk tilbud om å prøve den en gang til og det takket jeg blankt nei til. Da kom legen opp med at jeg kunne testes kontinuerlig for å følge med på langtidsblodsukkeret og det gjør jeg nå. Veldig enkelt og greit, et lite stikk i fingeren. Tenker det må jo kunne være en løsning for deg, at de sjekker det på hver kontroll f.eks? :happy:
 
Back
Topp