JA!!! Vi sliter med det samme. Problemer med dagsøvn fra fødsel, nattesøvn var ok+ frem til 4 mnd og etter det har den vært sånn som du beskriver. Kan liste opp raskt hvordan vi har det, babyen er straks 10 måneder.
Mi spiser godt med fast føde på dagen og har 2 lurer. Inne sover hun som regel 30 min i senga og deretter må jeg ha henne i armene min for at hun skal sove mer. På trilletur i vogn som hele tiden er i bevegelse. Lurene blir som regel mellom 1-1,5 time hver men jeg føler ikke jeg gjør så mye annet enn å jobbe for at hun skal sove lenge nok. Lite tid til avslapning.
Innimellom fast føde blir hun også ammet, 4-8 ganger ila dagen og nesten hver gang hun våkner på natta. Hun ammes ikke i søvn, men sovner mens jeg sitter i senga. Pakker henne inn i dyna også har hun smokk. Innsovning går som regel ganske raskt og dersom hun ikke vil ha melk på natta har jeg henne slik i fanget mitt også sovner hun relativt fort igjen. Hun spiser så mye på dagen at ammingen nok handler om andre ting enn sult her også.
Dette er mitt andre barn. Den første sov generelt mye bedre, sjelden problemer med søvn på dagtid og god søvn på natt frem til 6 måneder. Fra da var han ofte våken hver til annenhver time og minst en gang i uka våkenperiode på 1,5 time midt på natta. Fra 11 mnd nektet han å sove noe mer etter klokka 5 på morgenen.
og med han prøvde jeg alt mulig som etter boka skulle sikre at han sov seg gjennom lette søvnfaser og forhåpentligvis gjennom natta: Sovnet i egen seng uten for mye stimuli, spiste veldig godt med fast føde på dagtid, kuttet nattamming da han var 10 mnd, la han på eget rom etterhvert. Og gjett hva -
ingenting fungerte. Ble ganske motløs av alle som mente det bare var å gjøre litt sånn og sånn også sov de gjennom natta..
(eneste som var uaktuelt å prøve var såklart skrikekur, sånn type la ungen skrike 5 min før du går inn, deretter 2 min osv.)
Jeg hadde den gang virkelig håpet at å slutte nattamming var løsningen, og det reduserer antall oppvåkninger for mange, men ikke for oss. Tvertimot ble det vanskeligere å få han til å sovne igjen og han begynte med flere 1,5 times våkenøkter samt stå opp klokka 5 etter vi kutta nattpupp, la på eget rom og avvente nærhet ved innsovning
men fordel med å kutte pupp var at vi kunne bytte på hvem som var oppe om nettene.
Så derfor, med lillesøster som er en mye større urokråke enn broren har jeg bare fortsatt å vugge henne lett i søvn hver kveld. Fordi det går raskt og det er koselig. Vi samsover i dobbeltsenga og har pappaen på rommet til storebror, sånn at hvertfall en av oss sover godt hver natt og han kan avlaste meg på morgenen. Jeg koser meg også med samsoving da, hadde jeg sovet dårligere ved samsoving skulle vi nok ha forsøkt mer på sprinkelseng.
Okei, dette holder på å bli langt og usammenhengende - hjernen fungerer ikke optimalt på veldig dårlig søvn
men poenget er at jeg ikke tror dere gjør noe feil. Dere har som meg bare litt uflaks.
Og jenta mi godtar forresten bare meg på kveld og natt, hvis pappaen tar over så skriker så mye at hun holder på å kaste opp til slutt. Det går over så fort jeg entrer rommet. Gutten min var mye enklere her, og hadde du spurt meg da jeg bare hadde han ville jeg svart at det bare handler om å la pappaen slippe til og prøve seg frem - nå veit jeg bedre, haha!!!! Enkelte unger er veldig tilknyttet den ene forelderen og må få ta ting i eget tempo. Pappaen er helt akseptert på dagtid, da kan jeg fint gå ut av rommet og være borte flere timer, er bare natta som er krise.
Jeg tror igrunn noen barn bare sover dårlig de første årene. For enkelte hjelper alle de rådene som du har fått fra HS, men helt klart er det mange det ikke hjelper for. Mine unger har hatt helt ulike behov fra de ble født, og jeg tror ting er mer medfødt enn at man ikke er konsekvent nok eller ikke har gode nok rutiner. Helt sikker på at det ordner seg for både deg og meg, men kan ikke si når!
Videre plan her er for øvrig å nattamme frem til en gang mellom 12-16 mnd, ved mindre hun avvender seg selv såklart. Det er fordi jeg vet at jeg kommer til å våkne hver gang hun våkner (ergo ikke mye hjelp i at mannen tar over, og vi har ikke eget rom til baby), og fordi ammingen hjelper oss begge å sovne raskt. Så er det mye tannfrembrudd frem til 12-16 mnd (amming er naturlig smertelindrende på natt) og ikke minst villt mye motorisk og kognitiv utvikling. Mange babyer våkner ofte fordi hjernen går på høygir etter en dag med store opplevelser og fremskritt. Virker ikke så stort for oss, men det er jo utrolig mye som har skjedd fra nyfødt og til nå.
Anbefaler å bare finne den løsningen som kjennes best ut for dere. Selv om jeg ikke vil kutte nattpupp, så kan jo dette vært riktig for dere om ikke så lenge, sånn at det kan bli lettere å bytte på nettene.
Sov dere bedre med samsoving, så kan man bare prøve det igjen også.
Erfaringen min fra eldste var at søvnen ble betraktelig bedre fra 16-18 mnd. Da hadde han fått ut 16 tenner. Våknet maks 1-2 ganger per natt og sovna igjen ved å få smokk og evt holde oss litt i hånda. Startet dagen tidligst 6. Brukte fortsatt 1-2 timer på legging hver kveld da. Litt etter 2 år sluttet han å sove på dagen og da sovna han i armkroken min i vår seng på 5 min, så bar vi han over i egen seng og der som han 11-12 timer i strekk uten å våkne og sånn har det vært siden (straks 4 år nå). Generelt bare våkna ved sykdom og frembrudd av jeksler etter 2 år. Begynte i barnehagen da han var 19 mnd så hadde vel en periode med mer urolig søvn etter det (reaksjon på mer tid borte fra oss og div sykdom).
Dagens avhandling fra meg!! Stå på - dere gjør en kjempejobb og det er dritslitsomt å sove så korte strekk hver eneste natt
Viktig å avlaste hverandre litt på dagtid eller kanskje be om barnevakt en lørdag formiddag og gjøre noe sammen eller gi hverandre litt alenetid i helgene.
Så håper jeg disse babyene sover litt bedre snart, og erfairngsmessig er det lettere å være søvnløs utover våren og sommeren også.