Hyppige oppvåkninger på natt

Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.

Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem :)

Hvordan kan du sammenligne det å være konsekvent når det gjelder å ville ha is hver dag med å være konsekvent med søvn? Hvordan kan du sammenligne noe som er på to forskjellige planeter?

Du skriver ovenfor at du har 15 år erfaring med søvn og barn, hva som får deg til å påstå at det er fasiten å «være konsekvent»? Etter 15 år erfaring med søvn og barn skulle man jo trodd at man var mindre ignorant enn å gi et «one size fits all» råd.

Forsking er ikke noe fasitsvar. Selv om forskingen kommer med en mirakelkur for hva enn det måtte være, så endrer forskningen seg kontinuerlig. En forskinstudie kommer ut med at man kan spise meierismør i lange baner uten negativ effekt på helsen, en annen kommer ut med at man dauer av det om man spiser for mye.

Du støtter deg på forskingen i svarene dine, og at du har to barn.
Hvordan kan du si at «dette funker, du må bare være konsekvent nok» når du neppe har vært borti 1/10000 del av verdens barn? Skal du dytte bort annen forskning som sier at man ikke bør droppe alt det du sier de bør?

Skal alle barn være «one size fits all»? Og alle ha samme «universalløsinger»?
 
Ja her kan man tydeligvis ikke komme med noe annet enn det dere vil høre, så jeg gir meg på den du. Om man må være forsiktig før man deler resultater av forskning og erfaring så er vi plutselig i et helt annet land enn det jeg lever i, så jeg gir meg her :)

Les innlegget mitt en gang til. Mente ikke at en skulle være forsiktig med å komme med noe forskning eller erfaring, men det handler mye om hvordan man legger det fram.
Og dette er et diskusjonsforum, en kan ikke forvente at alle skal være eller bli enige. Til og med forskere/fagfolk blir ikke enige med hverandre:rolleyes:
 
Les innlegget mitt en gang til. Mente ikke at en skulle være forsiktig med å komme med noe forskning eller erfaring, men det handler mye om hvordan man legger det fram.
Og dette er et diskusjonsforum, en kan ikke forvente at alle skal være eller bli enige. Til og med forskere/fagfolk blir ikke enige med hverandre:rolleyes:

Jeg har absolutt ingen problemer med at vi ikke er enige. Problemet er at du rakker ned på det jeg mener, og beskylder meg for det ene og det andre. Sånt blir det ganske dårlige diskusjoner av. Ja, fagfolk er også uenige med hverandre. Men det er som regel en helt annen tone mellom fagfolk enn i et slikt forum tydeligvis.
 
Hvordan kan du sammenligne det å være konsekvent når det gjelder å ville ha is hver dag med å være konsekvent med søvn? Hvordan kan du sammenligne noe som er på to forskjellige planeter?

Du skriver ovenfor at du har 15 år erfaring med søvn og barn, hva som får deg til å påstå at det er fasiten å «være konsekvent»? Etter 15 år erfaring med søvn og barn skulle man jo trodd at man var mindre ignorant enn å gi et «one size fits all» råd.

Forsking er ikke noe fasitsvar. Selv om forskingen kommer med en mirakelkur for hva enn det måtte være, så endrer forskningen seg kontinuerlig. En forskinstudie kommer ut med at man kan spise meierismør i lange baner uten negativ effekt på helsen, en annen kommer ut med at man dauer av det om man spiser for mye.

Du støtter deg på forskingen i svarene dine, og at du har to barn.
Hvordan kan du si at «dette funker, du må bare være konsekvent nok» når du neppe har vært borti 1/10000 del av verdens barn? Skal du dytte bort annen forskning som sier at man ikke bør droppe alt det du sier de bør?

Skal alle barn være «one size fits all»? Og alle ha samme «universalløsinger»?

I mine øyne er det å ville ha is hver dag eller å våkne om natta for å ville ha et eller annet man ikke trenger, absolutt ikke to forskjellige planeter.

Du kaller meg ignorant, det får stå for din regning. Jeg kjenner ikke deg og har ikke tenkt å rakke ned på deg slik du gjør med andre.

Forskning er kanskje ikke noe fasitsvar, men det er nå en gang slik verden går fremover. Hadde vi skulle sett bort fra all forskning så hadde mye blitt ganske vanskelig.

Hvis kriteriet for å ha meninger om barn og søvn er å ha vært borti en million av verdens barn, så er det nok ikke mange i verden vi kan lytte til - om det fins noen. Det virker litt umulig å ha hatt kontakt med så mange barn, men om det finnes noen som har hatt det aner jeg ikke.

Det er mange ting som er «one size fits all» som du kaller det. Jeg snakker om uvaner. De kan komme i veien for ganske mye her i livet. For eksempel å spise flere kalorier enn man forbrenner. Da legger man på seg. Eller å legge seg for sent. Da får man for lite søvn. Listen er lang.
 
Jeg har absolutt ingen problemer med at vi ikke er enige. Problemet er at du rakker ned på det jeg mener, og beskylder meg for det ene og det andre. Sånt blir det ganske dårlige diskusjoner av. Ja, fagfolk er også uenige med hverandre. Men det er som regel en helt annen tone mellom fagfolk enn i et slikt forum tydeligvis.

Hvordan har jeg rakket ned på deg?
 
I mine øyne er det å ville ha is hver dag eller å våkne om natta for å ville ha et eller annet man ikke trenger, absolutt ikke to forskjellige planeter.

Du kaller meg ignorant, det får stå for din regning. Jeg kjenner ikke deg og har ikke tenkt å rakke ned på deg slik du gjør med andre.

Forskning er kanskje ikke noe fasitsvar, men det er nå en gang slik verden går fremover. Hadde vi skulle sett bort fra all forskning så hadde mye blitt ganske vanskelig.

Hvis kriteriet for å ha meninger om barn og søvn er å ha vært borti en million av verdens barn, så er det nok ikke mange i verden vi kan lytte til - om det fins noen. Det virker litt umulig å ha hatt kontakt med så mange barn, men om det finnes noen som har hatt det aner jeg ikke.

Det er mange ting som er «one size fits all» som du kaller det. Jeg snakker om uvaner. De kan komme i veien for ganske mye her i livet. For eksempel å spise flere kalorier enn man forbrenner. Da legger man på seg. Eller å legge seg for sent. Da får man for lite søvn. Listen er lang.

Om du føler jeg har rakket ned på deg for å ha sagt at du er ignorant, så er det din fulle rett i å føle det. Svaret ditt i dette diskusjonsforumet er ignorant.

Når skrev jeg at man skulle se bort fra forsking? Jeg sa forsking endrer seg hele tiden, og man forsker på like ting som gir forskjellig utfall. Hvordan kan du da si at det du har forsket på og konkludert med er det eneste riktige?

Det å bysse i søvn, amme i søvn, eller være til stede når barnet sovner, er kanskje uvaner for deg, men ikke alle. Noe man ikke kan sammenligne med å spise for mye, eller å sove for lite.
 
Jeg har en baby på 7 mnd som våkner hyppig fra hun legges (i 19-20 tiden) til hun står opp (07-08 tiden). Som regel våkner hun hver time, men hun har også ofte et strekk der hun sover 2 timer i løpet av natten. Slik har det vært siden hun var 3,5 måned. Fram til hun var 3,5 måned våknet hun hver andre time.

Føler vi har prøvd det meste. Vi har prøvd å ha henne på eget rom i en måned (fra hun var 5 til 6 mnd gml etter råd fra helsesykepleier), men da våknet hun enda oftere og jeg sov bare korte powernaps på det værste. Vi har avvent henne med å trenge noe stimuli som byssing etc for å sovne, så hun sovner selv. Det også etter råd fra helsesykepleier som mente ting ville bedre seg når hun sovnet selv. Det har det altså ikke gjort.

Hun spiser bra med fast føde og får nok mat på dagtid. Det er heller ikke slik at jeg ammer henne hver gang hun våkner, så det er ikke pga sult. Vi har også gode rutiner i hverdagen, og hun sover 3 lurer på dagtid. Men også her sliter hun med å sove lengre strekk.

Jeg begynner å jobbe om ca 1 måned, og jeg har begynt å innstille meg på at hun kommer til å være sånn også når jeg jobber. Vi har prøvd at jeg sover på annet rom og at pappan har henne, men det har ikke funket så bra.

Er det noen som har barn som har slitt med det samme? Og hva var årsaken til oppvåkningene og hva hjalp slik at de sov lengre strekk?

Jeg har ei på litt over 10 mnd, som har hatt mye oppvåkninger fra leggetid til dagen etterpå. Vi fant vel egentlig aldri helt ut av hva eksakt som gjorde til at hun våknet så ofte.

Men for noen uker siden begynte vi med 1 lur på dagen, 1 flaske med mme før leggetid ( jeg begynner å få lite melk etter mindre og mindre amming) og fast leggerituale hver eneste kveld.

Jeg mistenker noe av grunnen til at det var hyppige oppvåkninger er at hun utviklet seg mye kognitivt og fysisk over kort tid. Noe som førte til høyt behov for nærkontakt og kos.

Nå er jo jenta di noen mnd mindre enn min, så det å gå over på 1 lur for dagen er nok litt brå overgang vil jeg tro. Men hadde det vert en ide å prøve 2 lurer på dagen? Har du f.eks prøvd samsoving om natten (om det er noe du ønsker selvsagt)?
Samsoving for meg har vert nøkkelen til nok søvn for min egen del.

For et par uker siden begynte jeg å mini å sove på et rom, og barnefar på et annet rom. Det viste seg at snorkingen til far vekkte både meg og jentungen. Nå er det ikke dermed sagt at det er det som er løsningen for dere. Men det har ført til bedre søvn på både meg og jentungen etter at vi kasta ut far:laughing002

Nå sover hun i egen seng fram til jeg legger meg, og om jeg kommer meg inn på rommet uten å vekke hun, hender det at hun sover i egen seng hele natten.

Dette er det som har funket for oss, og samsoving er ikke for alle, jeg ønsker å samsove å trives med det :happy:

Hva føles rett for deg å gjøre? Mange råd fra hs og andre fagfolk/mammaer er gull verdt, men noen ganger kan det gjøre vondt værre. Når ikke noe av de rådene hs har gitt deg har gitt ønskelig effekt, hva tenker du kan funke for dere?

Håper det ordner seg for dere, og at dere sover lenger begge to :dance008
 
Jeg har ei på litt over 10 mnd, som har hatt mye oppvåkninger fra leggetid til dagen etterpå. Vi fant vel egentlig aldri helt ut av hva eksakt som gjorde til at hun våknet så ofte.

Men for noen uker siden begynte vi med 1 lur på dagen, 1 flaske med mme før leggetid ( jeg begynner å få lite melk etter mindre og mindre amming) og fast leggerituale hver eneste kveld.

Jeg mistenker noe av grunnen til at det var hyppige oppvåkninger er at hun utviklet seg mye kognitivt og fysisk over kort tid. Noe som førte til høyt behov for nærkontakt og kos.

Nå er jo jenta di noen mnd mindre enn min, så det å gå over på 1 lur for dagen er nok litt brå overgang vil jeg tro. Men hadde det vert en ide å prøve 2 lurer på dagen? Har du f.eks prøvd samsoving om natten (om det er noe du ønsker selvsagt)?
Samsoving for meg har vert nøkkelen til nok søvn for min egen del.

For et par uker siden begynte jeg å mini å sove på et rom, og barnefar på et annet rom. Det viste seg at snorkingen til far vekkte både meg og jentungen. Nå er det ikke dermed sagt at det er det som er løsningen for dere. Men det har ført til bedre søvn på både meg og jentungen etter at vi kasta ut far:laughing002

Nå sover hun i egen seng fram til jeg legger meg, og om jeg kommer meg inn på rommet uten å vekke hun, hender det at hun sover i egen seng hele natten.

Dette er det som har funket for oss, og samsoving er ikke for alle, jeg ønsker å samsove å trives med det :happy:

Hva føles rett for deg å gjøre? Mange råd fra hs og andre fagfolk/mammaer er gull verdt, men noen ganger kan det gjøre vondt værre. Når ikke noe av de rådene hs har gitt deg har gitt ønskelig effekt, hva tenker du kan funke for dere?

Håper det ordner seg for dere, og at dere sover lenger begge to :dance008

Takk for nyttige innspill! :) Jeg fikk faktisk råd om flaske med mme/pumpet morsmelk før leggetid i går, så skal prøve ut det! Fikk ikke mulighet til å pumpe før leggetid til denne natten, så får prøve på nytt i morgen. Innspillet med antall lurer har jeg ikke tenkt på! Hun er nok for liten til bare å ha en lur, men kanskje to? Hun har den siste tiden begynt tendenser til selv å slå sammen dagens to første lurer, så noen dager har det bare blitt to lurer av seg selv :)

Jeg samsover med mini ja, det har jeg/vi gjort siden to dager etter hun kom hjem fra sykehuset. Det er eneste måten for meg å få «nok» søvn på!
 
Takk for nyttige innspill! :) Jeg fikk faktisk råd om flaske med mme/pumpet morsmelk før leggetid i går, så skal prøve ut det! Fikk ikke mulighet til å pumpe før leggetid til denne natten, så får prøve på nytt i morgen. Innspillet med antall lurer har jeg ikke tenkt på! Hun er nok for liten til bare å ha en lur, men kanskje to? Hun har den siste tiden begynt tendenser til selv å slå sammen dagens to første lurer, så noen dager har det bare blitt to lurer av seg selv :)

Jeg samsover med mini ja, det har jeg/vi gjort siden to dager etter hun kom hjem fra sykehuset. Det er eneste måten for meg å få «nok» søvn på!

Prøv å få heller 2 lange lurer på dagen, enn 3 korte :happy: Det vil jeg tro vil endre mye, det gjorde det for oss da vi gikk fra 2 til 1 lur om dagen ;)

Glemte å legge til at vi gir så mye fast føde hun orker å spise selv 1-1,5 time før leggetid, også flaske er det siste hun får rett før hodet treffer puta (får flasken med nattøy på, etter all leggerutine er gjordt). Da drikker hun det hun drikker, og vi er sikkre på at hun er mett og god. Noen ganger drikker hun hele flasken på 150ml, noen ganger drikker hun 30ml. Varierer, men da er hun god og mett i magen.

En annen ting det også tok oss laaang tid å finne ut av, er at hun har mange oppvåkninger der hun skriker i et par minutter også sovner igjenn av seg selv.
Før gikk vi inn med en gang hun begynte å skrike, nå gir vi det et par minutter før vi går inn, for å se om det er en av de «vanlige» oppvåkningene eller om hun faktisk er våken.

Vi gir det kun noen minutter, og det er ikke kjekke minutter, men vi fant ut at det saboterte søvnen hennes at vi gikk in for fort.

Det er ikke sikkert det er sånn for dere, men det er noe vi brukte veldig lang tid på å forstå hva som var «nå trenger jeg trøst» og hva som var «jeg sovner igjenn om et par minutter bare jeg får ligge».

Et annet tips (som dere sikkert allerede følger) er å ikke gå inn (både på dag og kveld) før hun skriker (om hun bare ligger våken i sengen rolig). Der har vi og «brent» oss et par ganger med at hun faktisk sovner igjenn.

Dette er som sagt det som har funket for oss, og sånn vi har oppdaget at vår mini fungerer. Følg det som føles rett for dere og som funker for jenta di. Kanskje hun er en som trenger nærkontakt og nedroing når hun våkner? Kanskje det hadde hjulpet å gå inn å roe hun for å legge hun ned igjenn? :)

Lykke til, oppdater meg gjerne på hvordan det går!
 
Back
Topp