Stressaførstegangsmamma
Betatt av forumet
Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.
Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem
Hvordan kan du sammenligne det å være konsekvent når det gjelder å ville ha is hver dag med å være konsekvent med søvn? Hvordan kan du sammenligne noe som er på to forskjellige planeter?
Du skriver ovenfor at du har 15 år erfaring med søvn og barn, hva som får deg til å påstå at det er fasiten å «være konsekvent»? Etter 15 år erfaring med søvn og barn skulle man jo trodd at man var mindre ignorant enn å gi et «one size fits all» råd.
Forsking er ikke noe fasitsvar. Selv om forskingen kommer med en mirakelkur for hva enn det måtte være, så endrer forskningen seg kontinuerlig. En forskinstudie kommer ut med at man kan spise meierismør i lange baner uten negativ effekt på helsen, en annen kommer ut med at man dauer av det om man spiser for mye.
Du støtter deg på forskingen i svarene dine, og at du har to barn.
Hvordan kan du si at «dette funker, du må bare være konsekvent nok» når du neppe har vært borti 1/10000 del av verdens barn? Skal du dytte bort annen forskning som sier at man ikke bør droppe alt det du sier de bør?
Skal alle barn være «one size fits all»? Og alle ha samme «universalløsinger»?