Hyppige oppvåkninger på natt

[MKØ]

Jeg har en baby på 7 mnd som våkner hyppig fra hun legges (i 19-20 tiden) til hun står opp (07-08 tiden). Som regel våkner hun hver time, men hun har også ofte et strekk der hun sover 2 timer i løpet av natten. Slik har det vært siden hun var 3,5 måned. Fram til hun var 3,5 måned våknet hun hver andre time.

Føler vi har prøvd det meste. Vi har prøvd å ha henne på eget rom i en måned (fra hun var 5 til 6 mnd gml etter råd fra helsesykepleier), men da våknet hun enda oftere og jeg sov bare korte powernaps på det værste. Vi har avvent henne med å trenge noe stimuli som byssing etc for å sovne, så hun sovner selv. Det også etter råd fra helsesykepleier som mente ting ville bedre seg når hun sovnet selv. Det har det altså ikke gjort.

Hun spiser bra med fast føde og får nok mat på dagtid. Det er heller ikke slik at jeg ammer henne hver gang hun våkner, så det er ikke pga sult. Vi har også gode rutiner i hverdagen, og hun sover 3 lurer på dagtid. Men også her sliter hun med å sove lengre strekk.

Jeg begynner å jobbe om ca 1 måned, og jeg har begynt å innstille meg på at hun kommer til å være sånn også når jeg jobber. Vi har prøvd at jeg sover på annet rom og at pappan har henne, men det har ikke funket så bra.

Er det noen som har barn som har slitt med det samme? Og hva var årsaken til oppvåkningene og hva hjalp slik at de sov lengre strekk?

 

[Veivalsa]

JA!!! Vi sliter med det samme. Problemer med dagsøvn fra fødsel, nattesøvn var ok+ frem til 4 mnd og etter det har den vært sånn som du beskriver. Kan liste opp raskt hvordan vi har det, babyen er straks 10 måneder.

Mi spiser godt med fast føde på dagen og har 2 lurer. Inne sover hun som regel 30 min i senga og deretter må jeg ha henne i armene min for at hun skal sove mer. På trilletur i vogn som hele tiden er i bevegelse. Lurene blir som regel mellom 1-1,5 time hver men jeg føler ikke jeg gjør så mye annet enn å jobbe for at hun skal sove lenge nok. Lite tid til avslapning.
Innimellom fast føde blir hun også ammet, 4-8 ganger ila dagen og nesten hver gang hun våkner på natta. Hun ammes ikke i søvn, men sovner mens jeg sitter i senga. Pakker henne inn i dyna også har hun smokk. Innsovning går som regel ganske raskt og dersom hun ikke vil ha melk på natta har jeg henne slik i fanget mitt også sovner hun relativt fort igjen. Hun spiser så mye på dagen at ammingen nok handler om andre ting enn sult her også.

Dette er mitt andre barn. Den første sov generelt mye bedre, sjelden problemer med søvn på dagtid og god søvn på natt frem til 6 måneder. Fra da var han ofte våken hver til annenhver time og minst en gang i uka våkenperiode på 1,5 time midt på natta. Fra 11 mnd nektet han å sove noe mer etter klokka 5 på morgenen.
og med han prøvde jeg alt mulig som etter boka skulle sikre at han sov seg gjennom lette søvnfaser og forhåpentligvis gjennom natta: Sovnet i egen seng uten for mye stimuli, spiste veldig godt med fast føde på dagtid, kuttet nattamming da han var 10 mnd, la han på eget rom etterhvert. Og gjett hva - ingenting fungerte. Ble ganske motløs av alle som mente det bare var å gjøre litt sånn og sånn også sov de gjennom natta..

(eneste som var uaktuelt å prøve var såklart skrikekur, sånn type la ungen skrike 5 min før du går inn, deretter 2 min osv.)

Jeg hadde den gang virkelig håpet at å slutte nattamming var løsningen, og det reduserer antall oppvåkninger for mange, men ikke for oss. Tvertimot ble det vanskeligere å få han til å sovne igjen og han begynte med flere 1,5 times våkenøkter samt stå opp klokka 5 etter vi kutta nattpupp, la på eget rom og avvente nærhet ved innsovning men fordel med å kutte pupp var at vi kunne bytte på hvem som var oppe om nettene.

Så derfor, med lillesøster som er en mye større urokråke enn broren har jeg bare fortsatt å vugge henne lett i søvn hver kveld. Fordi det går raskt og det er koselig. Vi samsover i dobbeltsenga og har pappaen på rommet til storebror, sånn at hvertfall en av oss sover godt hver natt og han kan avlaste meg på morgenen. Jeg koser meg også med samsoving da, hadde jeg sovet dårligere ved samsoving skulle vi nok ha forsøkt mer på sprinkelseng.

Okei, dette holder på å bli langt og usammenhengende - hjernen fungerer ikke optimalt på veldig dårlig søvn men poenget er at jeg ikke tror dere gjør noe feil. Dere har som meg bare litt uflaks.
Og jenta mi godtar forresten bare meg på kveld og natt, hvis pappaen tar over så skriker så mye at hun holder på å kaste opp til slutt. Det går over så fort jeg entrer rommet. Gutten min var mye enklere her, og hadde du spurt meg da jeg bare hadde han ville jeg svart at det bare handler om å la pappaen slippe til og prøve seg frem - nå veit jeg bedre, haha!!!! Enkelte unger er veldig tilknyttet den ene forelderen og må få ta ting i eget tempo. Pappaen er helt akseptert på dagtid, da kan jeg fint gå ut av rommet og være borte flere timer, er bare natta som er krise.

Jeg tror igrunn noen barn bare sover dårlig de første årene. For enkelte hjelper alle de rådene som du har fått fra HS, men helt klart er det mange det ikke hjelper for. Mine unger har hatt helt ulike behov fra de ble født, og jeg tror ting er mer medfødt enn at man ikke er konsekvent nok eller ikke har gode nok rutiner. Helt sikker på at det ordner seg for både deg og meg, men kan ikke si når!

Videre plan her er for øvrig å nattamme frem til en gang mellom 12-16 mnd, ved mindre hun avvender seg selv såklart. Det er fordi jeg vet at jeg kommer til å våkne hver gang hun våkner (ergo ikke mye hjelp i at mannen tar over, og vi har ikke eget rom til baby), og fordi ammingen hjelper oss begge å sovne raskt. Så er det mye tannfrembrudd frem til 12-16 mnd (amming er naturlig smertelindrende på natt) og ikke minst villt mye motorisk og kognitiv utvikling. Mange babyer våkner ofte fordi hjernen går på høygir etter en dag med store opplevelser og fremskritt. Virker ikke så stort for oss, men det er jo utrolig mye som har skjedd fra nyfødt og til nå.

Anbefaler å bare finne den løsningen som kjennes best ut for dere. Selv om jeg ikke vil kutte nattpupp, så kan jo dette vært riktig for dere om ikke så lenge, sånn at det kan bli lettere å bytte på nettene. Sov dere bedre med samsoving, så kan man bare prøve det igjen også.

Erfaringen min fra eldste var at søvnen ble betraktelig bedre fra 16-18 mnd. Da hadde han fått ut 16 tenner. Våknet maks 1-2 ganger per natt og sovna igjen ved å få smokk og evt holde oss litt i hånda. Startet dagen tidligst 6. Brukte fortsatt 1-2 timer på legging hver kveld da. Litt etter 2 år sluttet han å sove på dagen og da sovna han i armkroken min i vår seng på 5 min, så bar vi han over i egen seng og der som han 11-12 timer i strekk uten å våkne og sånn har det vært siden (straks 4 år nå). Generelt bare våkna ved sykdom og frembrudd av jeksler etter 2 år. Begynte i barnehagen da han var 19 mnd så hadde vel en periode med mer urolig søvn etter det (reaksjon på mer tid borte fra oss og div sykdom).


Dagens avhandling fra meg!! Stå på - dere gjør en kjempejobb og det er dritslitsomt å sove så korte strekk hver eneste natt Viktig å avlaste hverandre litt på dagtid eller kanskje be om barnevakt en lørdag formiddag og gjøre noe sammen eller gi hverandre litt alenetid i helgene.

Så håper jeg disse babyene sover litt bedre snart, og erfairngsmessig er det lettere å være søvnløs utover våren og sommeren også.

 

[MKØ]

JA!!! Vi sliter med det samme. Problemer med dagsøvn fra fødsel, nattesøvn var ok+ frem til 4 mnd og etter det har den vært sånn som du beskriver. Kan liste opp raskt hvordan vi har det, babyen er straks 10 måneder.

Mi spiser godt med fast føde på dagen og har 2 lurer. Inne sover hun som regel 30 min i senga og deretter må jeg ha henne i armene min for at hun skal sove mer. På trilletur i vogn som hele tiden er i bevegelse. Lurene blir som regel mellom 1-1,5 time hver men jeg føler ikke jeg gjør så mye annet enn å jobbe for at hun skal sove lenge nok. Lite tid til avslapning.
Innimellom fast føde blir hun også ammet, 4-8 ganger ila dagen og nesten hver gang hun våkner på natta. Hun ammes ikke i søvn, men sovner mens jeg sitter i senga. Pakker henne inn i dyna også har hun smokk. Innsovning går som regel ganske raskt og dersom hun ikke vil ha melk på natta har jeg henne slik i fanget mitt også sovner hun relativt fort igjen. Hun spiser så mye på dagen at ammingen nok handler om andre ting enn sult her også.

Dette er mitt andre barn. Den første sov generelt mye bedre, sjelden problemer med søvn på dagtid og god søvn på natt frem til 6 måneder. Fra da var han ofte våken hver til annenhver time og minst en gang i uka våkenperiode på 1,5 time midt på natta. Fra 11 mnd nektet han å sove noe mer etter klokka 5 på morgenen.
og med han prøvde jeg alt mulig som etter boka skulle sikre at han sov seg gjennom lette søvnfaser og forhåpentligvis gjennom natta: Sovnet i egen seng uten for mye stimuli, spiste veldig godt med fast føde på dagtid, kuttet nattamming da han var 10 mnd, la han på eget rom etterhvert. Og gjett hva - ingenting fungerte. Ble ganske motløs av alle som mente det bare var å gjøre litt sånn og sånn også sov de gjennom natta..

(eneste som var uaktuelt å prøve var såklart skrikekur, sånn type la ungen skrike 5 min før du går inn, deretter 2 min osv.)

Jeg hadde den gang virkelig håpet at å slutte nattamming var løsningen, og det reduserer antall oppvåkninger for mange, men ikke for oss. Tvertimot ble det vanskeligere å få han til å sovne igjen og han begynte med flere 1,5 times våkenøkter samt stå opp klokka 5 etter vi kutta nattpupp, la på eget rom og avvente nærhet ved innsovning men fordel med å kutte pupp var at vi kunne bytte på hvem som var oppe om nettene.

Så derfor, med lillesøster som er en mye større urokråke enn broren har jeg bare fortsatt å vugge henne lett i søvn hver kveld. Fordi det går raskt og det er koselig. Vi samsover i dobbeltsenga og har pappaen på rommet til storebror, sånn at hvertfall en av oss sover godt hver natt og han kan avlaste meg på morgenen. Jeg koser meg også med samsoving da, hadde jeg sovet dårligere ved samsoving skulle vi nok ha forsøkt mer på sprinkelseng.

Okei, dette holder på å bli langt og usammenhengende - hjernen fungerer ikke optimalt på veldig dårlig søvn men poenget er at jeg ikke tror dere gjør noe feil. Dere har som meg bare litt uflaks.
Og jenta mi godtar forresten bare meg på kveld og natt, hvis pappaen tar over så skriker så mye at hun holder på å kaste opp til slutt. Det går over så fort jeg entrer rommet. Gutten min var mye enklere her, og hadde du spurt meg da jeg bare hadde han ville jeg svart at det bare handler om å la pappaen slippe til og prøve seg frem - nå veit jeg bedre, haha!!!! Enkelte unger er veldig tilknyttet den ene forelderen og må få ta ting i eget tempo. Pappaen er helt akseptert på dagtid, da kan jeg fint gå ut av rommet og være borte flere timer, er bare natta som er krise.

Jeg tror igrunn noen barn bare sover dårlig de første årene. For enkelte hjelper alle de rådene som du har fått fra HS, men helt klart er det mange det ikke hjelper for. Mine unger har hatt helt ulike behov fra de ble født, og jeg tror ting er mer medfødt enn at man ikke er konsekvent nok eller ikke har gode nok rutiner. Helt sikker på at det ordner seg for både deg og meg, men kan ikke si når!

Videre plan her er for øvrig å nattamme frem til en gang mellom 12-16 mnd, ved mindre hun avvender seg selv såklart. Det er fordi jeg vet at jeg kommer til å våkne hver gang hun våkner (ergo ikke mye hjelp i at mannen tar over, og vi har ikke eget rom til baby), og fordi ammingen hjelper oss begge å sovne raskt. Så er det mye tannfrembrudd frem til 12-16 mnd (amming er naturlig smertelindrende på natt) og ikke minst villt mye motorisk og kognitiv utvikling. Mange babyer våkner ofte fordi hjernen går på høygir etter en dag med store opplevelser og fremskritt. Virker ikke så stort for oss, men det er jo utrolig mye som har skjedd fra nyfødt og til nå.

Anbefaler å bare finne den løsningen som kjennes best ut for dere. Selv om jeg ikke vil kutte nattpupp, så kan jo dette vært riktig for dere om ikke så lenge, sånn at det kan bli lettere å bytte på nettene. Sov dere bedre med samsoving, så kan man bare prøve det igjen også.

Erfaringen min fra eldste var at søvnen ble betraktelig bedre fra 16-18 mnd. Da hadde han fått ut 16 tenner. Våknet maks 1-2 ganger per natt og sovna igjen ved å få smokk og evt holde oss litt i hånda. Startet dagen tidligst 6. Brukte fortsatt 1-2 timer på legging hver kveld da. Litt etter 2 år sluttet han å sove på dagen og da sovna han i armkroken min i vår seng på 5 min, så bar vi han over i egen seng og der som han 11-12 timer i strekk uten å våkne og sånn har det vært siden (straks 4 år nå). Generelt bare våkna ved sykdom og frembrudd av jeksler etter 2 år. Begynte i barnehagen da han var 19 mnd så hadde vel en periode med mer urolig søvn etter det (reaksjon på mer tid borte fra oss og div sykdom).


Dagens avhandling fra meg!! Stå på - dere gjør en kjempejobb og det er dritslitsomt å sove så korte strekk hver eneste natt Viktig å avlaste hverandre litt på dagtid eller kanskje be om barnevakt en lørdag formiddag og gjøre noe sammen eller gi hverandre litt alenetid i helgene.

Så håper jeg disse babyene sover litt bedre snart, og erfairngsmessig er det lettere å være søvnløs utover våren og sommeren også.

Takk for svar! Veldig interessant å lese! Jeg syns helsesykepleier bare kommer med råd som om alt skal løse seg med hennes råd. Da babyen var 4 mnd sa hun at vi måtte vise den lille babyen vår hvem som var staest. Det er det dummeste jeg har hørt. En baby på 4 mnd er ikke sta, den har et behov. Hun tror nok at alt løser seg bare vi er konsekvente nok med rutiner og søvnassosiasjoner. Det har sålangt ikke hjulpet en dritt. Hun sier at «det er bare å holde ut», og virker ikke til å tenke at det er noe problem at mor bare sover en time om gangen. Jaja. Kjenner jeg har fått litt nok av helsesykepleiere med lettvinte løsninger.

 

[Emmy89]

Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.

Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem

 

[Vanillaflower]

Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.

Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem

La oss være enig om å være uenig altså.....
Skjønner at du ikke har opplevd en slik baby som flere over snakker om.

Min første godtok alt av rutiner og var lett, kjører faste leggetider, faste stå opp tider, faste måltidtider o.s.v
Men det stopper heller ikke min nummer 2 på noe over 8 måneder og våkner hver j**** time på natt, krangle på alle lurerne o.s.v
Han hyler til han blir blå........så ta dei ei bolle og slutt å tro at alle babyer "bare må ha nok av det du skrev"


Hilsen dødstrøtt mamma

 

[Veivalsa]

Takk for svar! Veldig interessant å lese! Jeg syns helsesykepleier bare kommer med råd som om alt skal løse seg med hennes råd. Da babyen var 4 mnd sa hun at vi måtte vise den lille babyen vår hvem som var staest. Det er det dummeste jeg har hørt. En baby på 4 mnd er ikke sta, den har et behov. Hun tror nok at alt løser seg bare vi er konsekvente nok med rutiner og søvnassosiasjoner. Det har sålangt ikke hjulpet en dritt. Hun sier at «det er bare å holde ut», og virker ikke til å tenke at det er noe problem at mor bare sover en time om gangen. Jaja. Kjenner jeg har fått litt nok av helsesykepleiere med lettvinte løsninger.

Som jeg pleier å si: Hadde det fantes èn fasit som ga alle foreldre nattesøvn, så hadde vi visst om det
Selv kunne jeg iblant bare ønske meg at helsestasjonen var et sted man også fikk støtte, oppmuntring og ros for å stå i tøffe perioder som ikke enkelt lar seg endre med en type «standardoppskrift». Det finnes nok mange slike helsesykepleiere som klarer å balansere det å gi støtte for foreldre med babyer som ikke bare kan puttes i en mal og å skulle gi råd samtidig - uten å presentere rådene som en absolutt sannhet og dersom det ikke fungerer så har man ikke vært sta nok, konsekvent nok eller «vist babyen hvem som bestemmer». Vi har hatt flere helsesykepleiere og hvordan de kommuniserer råd og veiledning kan utgjøre en stor forskjell for hvordan jeg føler meg når jeg går ut fra en kontroll selv om jeg i utgangspunktet kjenner meg ganske trygg på mammarollen nå som tobarnsmor, så trenger man litt backing etter ukesvis med lite søvn og mye styr.

 

[Emmy89]

La oss være enig om å være uenig altså.....
Skjønner at du ikke har opplevd en slik baby som flere over snakker om.

Min første godtok alt av rutiner og var lett, kjører faste leggetider, faste stå opp tider, faste måltidtider o.s.v
Men det stopper heller ikke min nummer 2 på noe over 8 måneder og våkner hver j**** time på natt, krangle på alle lurerne o.s.v
Han hyler til han blir blå........så ta dei ei bolle og slutt å tro at alle babyer "bare må ha nok av det du skrev"


Hilsen dødstrøtt mamma

Hehe jeg skjønte det var å kaste ut en brannfakkel, for sånn svarer alle trøtte mammaer nå har jeg jobbet med barn og søvn i 15 år, men det er helt greit at vi er enige om å være uenige. Jeg bare skriver det som det er. At noe er vanskelig betyr jo ikke at det er umulig

 

[Veivalsa]

Hehe jeg skjønte det var å kaste ut en brannfakkel, for sånn svarer alle trøtte mammaer nå har jeg jobbet med barn og søvn i 15 år, men det er helt greit at vi er enige om å være uenige. Jeg bare skriver det som det er. At noe er vanskelig betyr jo ikke at det er umulig

I hvilken stilling har du jobbet med barn og søvn i 15 år? Håper ikke du isåfall har en like spydig ovenfra og ned-holdning i denne jobben, hvor du sitter på svaret og de som ikke har unger som sover er svake, ettergivende og ikke flinke nok til å være konsekvente nok.
Så må jeg også bare si at du ikke er særlig flink til å lese situasjonen. Det HAR jo blitt prøvd alt mulig og å være såkalt konsekvent. For min del med eldste stoppet vi nattamming, ja permanent i mer enn 4 dager, han sovnet i egen seng med lite stimuli og gjett hva - det fungerte ikke

 

[Arktis]

Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.

Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem

Det du skriver her synes jeg blir for lettvint, barn og babyer er såpass ulike at man ikke kan generalisere sånn som du gjør her. Jeg tror mange her inne, meg selv inkludert, kan skrive under på at dette med søvn ikke er så enkelt som du forsøker å fremstille det.

 

[Miss_30]

Kan bare skrive om min erfaring med en baby som på død og liv ikke skulle sove. Noen gang. Heldigvis er mye glemt, for det var virkelig et helvete. Og det var det i lang tid. Jeg har og en unge til som jeg ikke hadde noe problem med når det gjaldt søvn og jeg trodde det var fordi jeg hadde gjort alt riktig Kunne ikke skjønne hva andre gjorde feil med sine babyer liksom. Jada…

Jeg er veldig opptatt av rutiner og har tviholdt på faste rutiner selv om det ikke har funka 100%, for gradvis har det blitt bedre. Jeg trodde seriøst det var noe veldig galt med babyen som ikke ville sove, så jeg fikk undersøkt han både hos lege, sykehus, kiropraktor, osv. Fant ingenting. Han bare var sånn. Bortsett fra ekstrem gulper da, men fikk ikke noe for det pga tjukk baby Kunne ikke være i ro i hele tatt han. Det klikka jo helt for han. Han var også veldig var på lyder, noe som ble er problem i bhg, men det fikk seg til etter en stund. Jeg var så fullstendig utslitt og sint og frustrert. Var ikke en eneste pause å få i løpet av dagen og ingen søvn på natt heller.

Nå er han 4 år og sover hele natten. Gjort det en god stund heldigvis. Våkner tidlig da, men sånn er vel de fleste. Skal også sies at han fikk flaske på natt hver gang han våknet, selv om han ifølge helsestasjon ikke trengte det. Det var eneste måten å få han til å sovne igjen, selv om han hadde bikket året også. Når det ikke funka lenger, så startet dagen mellom 4 og 5

 

[Emmy89]

I hvilken stilling har du jobbet med barn og søvn i 15 år? Håper ikke du isåfall har en like spydig ovenfra og ned-holdning i denne jobben, hvor du sitter på svaret og de som ikke har unger som sover er svake, ettergivende og ikke flinke nok til å være konsekvente nok. Så må jeg også bare si at du ikke er særlig flink til å lese situasjonen. Det HAR jo blitt prøvd alt mulig og å være såkalt konsekvent. For min del med eldste stoppet vi nattamming, ja permanent i mer enn 4 dager, han sovnet i egen seng med lite stimuli og gjett hva - det fungerte ikke

Jeg har hatt flere stillinger, og akkurat nå driver jeg med forskning. Nå skrev jeg jo at jeg selv har hatt lange perioder som har vært vanskelig med baby, så hvor du har det fra at jeg har en ovenfra og ned-holdning, det må være en misforståelse av formuleringer kanskje. Jeg har heller aldri sagt at de som plages med barn som ikke sover er «svake, ettergivende og ikke flinke nok til å være konsekvente nok», så jeg tror du må telle til ti og lese innlegget mitt om igjen.

 

[MKØ]

Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.

Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem

Når tenker du at babyen ikke trenger mat (pupp) på natta lenger? Skal en baby på 6-7 mnd klare seg 12 timer uten mat?

Jeg bare skjønner ikke at babyen min har feil søvnasosiasjoner som årsak til de hyppige oppvåkningene når hun sovner helt selv i senga. Hva er det hun da assosierer med søvn som ikke er der når hun våkner?
Det skal og sies at babyen ikke har blitt undersøkt, så jeg vet jo ikke om det er noe som plager henne.

 

[Emmy89]

Når tenker du at babyen ikke trenger mat (pupp) på natta lenger? Skal en baby på 6-7 mnd klare seg 12 timer uten mat?

Jeg bare skjønner ikke at babyen min har feil søvnasosiasjoner som årsak til de hyppige oppvåkningene når hun sovner helt selv i senga. Hva er det hun da assosierer med søvn som ikke er der når hun våkner?
Det skal og sies at babyen ikke har blitt undersøkt, så jeg vet jo ikke om det er noe som plager henne.

En frisk og normal baby på 6-7 mnd som legger på seg som den skal har vanligvis ikke fysiologisk behov for mat om natta, mellom feks kl. 23 og kl. 6. Dette forutsetter da at næringsinntaket er tilstrekkelig i løpet av resten av døgnet. Det er jo veldig bra at hun sovner selv. Det er en god start! Men så er spørsmålet hva dere gjør hver gang hun våkner? Jeg forstår det som at det kanskje er litt forskjellige ting. Hva forventer hun at skal skje? Det kan være så mye. Men siden hun ble så sint i innlegget over så vil jeg presisere at jeg mener ikke å bagatellisere eller å på andre måter si at du gjør noe feil. For jeg aner jo ingenting om deres situasjon og jeg er helt sikker på at du gjør alt du kan <3

 

[Cosacita]

En frisk og normal baby på 6-7 mnd som legger på seg som den skal har vanligvis ikke fysiologisk behov for mat om natta, mellom feks kl. 23 og kl. 6. Dette forutsetter da at næringsinntaket er tilstrekkelig i løpet av resten av døgnet. Det er jo veldig bra at hun sovner selv. Det er en god start! Men så er spørsmålet hva dere gjør hver gang hun våkner? Jeg forstår det som at det kanskje er litt forskjellige ting. Hva forventer hun at skal skje? Det kan være så mye. Men siden hun ble så sint i innlegget over så vil jeg presisere at jeg mener ikke å bagatellisere eller å på andre måter si at du gjør noe feil. For jeg aner jo ingenting om deres situasjon og jeg er helt sikker på at du gjør alt du kan <3

Må også huske at mat er ikke bare mat for babyer. Det er så mye mer.
Barn er ikke roboter en kan programmere. Barn er individer som trenger ulike ting, og noen har man kanskje ikke en løsning på og det bare går over av seg selv med tiden. Og de har ørten perioder i løpet av sitt første år.

Syns du forenkler ting veldig i det første innlegget ditt, og om du har jobbet med barn og søvn i 15 år så er jeg litt skuffet over at du ikke har flere råd, tips eller triks... Du burde hatt så mye mer å komme med da du må ha bøttevis med erfaring.

 

[Kristin :)]

Barn og søvn er et vanskelig tema. Dette er fordi alle mødre gjør sitt beste og når barna ikke sover som de skal så blir alle slitne og irrasjonelle. Det enkle svaret er jo at hvis man er konsekvent med rutiner og ikke lager vaner som blir søvnassosiasjoner (behov som må dekkes for at barnet skal klare å sove), så vil alle friske barn sove natten igjennom fra de er veldig små. Dette forutsetter også så klart at de får nok mat på dagtid (enten melk eller fast føde avhengig av alder), og at de ikke sover for mye på dagtid. Dette liker ingen slitne mødre å høre, fordi man føler at man har prøvd alt. Men så lenge man enten bysser når barnet skal legges for kvelden eller ammer en eller flere ganger når barnet våkner, så er det å be om trøbbel med soving. Sånn er det bare. Jeg har to barn selv og har hatt lange vanskelige perioder når det gjelder søvn, men jeg vet jo at det var fordi jeg i de periodene ikke klarte å være konsekvent nok.

Man kan gjerne prøve å holde ut og håpe at ting vil bli bedre og det kan de jo sikkert bli, men hvis man ikke dropper nattamming/byssing/alt mulig sånt så er det umulig å si hvor lenge problemene vil vare. Om man klarer å stå i det si fire netter uten å bysse eller amme eller sånt så vil de fleste bli ganske overrasket tror jeg. Det er ikke så mange som klarer det fordi man er så sliten og det er vanskelig å stå i at barnet ikke får noe man lett kan gi. Men greien er jo at de trenger det faktisk ikke. De bare ønsker seg det. Akkurat som at de vil ha is hver eneste dag, men det er lettere å nekte dem

Håper for all del at du var ironisk her!!!

 

[Emmy89]

Må også huske at mat er ikke bare mat for babyer. Det er så mye mer.
Barn er ikke roboter en kan programmere. Barn er individer som trenger ulike ting, og noen har man kanskje ikke en løsning på og det bare går over av seg selv med tiden. Og de har ørten perioder i løpet av sitt første år.

Syns du forenkler ting veldig i det første innlegget ditt, og om du har jobbet med barn og søvn i 15 år så er jeg litt skuffet over at du ikke har flere råd, tips eller triks... Du burde hatt så mye mer å komme med da du må ha bøttevis med erfaring.

Her misforstår du hele innlegget mitt. Jeg har aldri sagt, skrevet eller ment at amming bare er mat eller at babyer er roboter. Det er jo nesten vanskelig å svare når du åpenbart ikke har forstått hva jeg har ment. Selvfølgelig er amming mye mer enn bare mat. Det er derfor jeg skrev «fysiologisk behov». Og det er sikkert leit å høre det, men tips og triks er jo å SLUTTE med alle mulige andre ting enn å sove om natta. Om du ikke har lyst til det, så la vær. Det er heldigvis helt frivillig. Men du kan jo da ikke klage over dårlig søvn.

 

[Veivalsa]

Her misforstår du hele innlegget mitt. Jeg har aldri sagt, skrevet eller ment at amming bare er mat eller at babyer er roboter. Det er jo nesten vanskelig å svare når du åpenbart ikke har forstått hva jeg har ment. Selvfølgelig er amming mye mer enn bare mat. Det er derfor jeg skrev «fysiologisk behov». Og det er sikkert leit å høre det, men tips og triks er jo å SLUTTE med alle mulige andre ting enn å sove om natta. Om du ikke har lyst til det, så la vær. Det er heldigvis helt frivillig. Men du kan jo da ikke klage over dårlig søvn.

HAHAHA, DETTE er det ultimate - ja så lenge du trøster, trygger, ammer osv. så har du valgt å sove dårlig.
Det er så ignorant at jeg kan ikke engang provoseres av det, det blir bare for dumt.

Altså, om jeg skal møte deg litt på halvveien så forstår jeg grunntanken om at barnet vil ha den stimulien som sist ble gitt før det sovnet, og at en ide om baby i sprinkelseng alene på eget rom som sovner først etter at foreldre går ut skulle kunne bekrefte denne hypotesen. Fakta er vel litt at babyer har så sykt ulikt behov for støtte og nærhet. Noen barn er tidligere klare for endringer og gradvis reduksjon av søvnstøtte, eller har kanskje ikke hatt de største behovene for støtte fra fødsel. Da er det klart at forløpet frem til roligere kvelder og netter kan være enklere. Men så er det jo slik at enkelte unger krever mye mer, de har mye uro i kroppen, de blir lett overstimulerte, de trenger tryggheten fra mor eller far, fra en flaske eller et bryst. Det er ikke slik at å ta vekk dette automatisk fører til bedre søvn - selv ikke etter å ha holdt på i 2 uker. Tvert imot kan man slite seg helt ut med å skulle følge en eller annen form for "mal" for at ungen skal sove gjennom natta, også er resultatet heller magert.
Min teori er at du ikke har møtt din overmann i babyen enda - trust me, du veit når du har en sånn unge
Det er ikke noe vits i å krangle, du har fått enklere unger enn en del av oss andre her. Du har ikke vært flinkere med rutiner, struktur, konsekvens, nattamming, holde ut mer enn 4 netter og å ikke gi seg. Du har vært heldig! Men det skjønner man først når man nedkommer med en liten søvnterrorist. Snakker av erfaring her Jeg har hatt en ganske enkel og en helt umulig unge. I den rekkefølgen. De har selvfølgelig sine ulike utfordringer og ingen av dem har vært såkalte sovebabyer, den første hadde absolutt sine lange perioder med lange våkenperioder på natt og tidlige morgener. Men det er likevel en enorm forskjell mellom første og andre. Det er hun som er sjefen i huset, og som sagt - man veit når man har fått en sånn unge i hus Heldigvis elsker man dem like høyt på tross av at de i perioder tar vett og forstand fra foreldrene.

 

[Cosacita]

Her misforstår du hele innlegget mitt. Jeg har aldri sagt, skrevet eller ment at amming bare er mat eller at babyer er roboter. Det er jo nesten vanskelig å svare når du åpenbart ikke har forstått hva jeg har ment. Selvfølgelig er amming mye mer enn bare mat. Det er derfor jeg skrev «fysiologisk behov». Og det er sikkert leit å høre det, men tips og triks er jo å SLUTTE med alle mulige andre ting enn å sove om natta. Om du ikke har lyst til det, så la vær. Det er heldigvis helt frivillig. Men du kan jo da ikke klage over dårlig søvn.

Jeg skrev det slik fordi det virker på deg at om man bare lager en rutine og tviholder på den så innretter babyen seg. Så enkelt er det ikke alltid.
Og hvis du vet at mat ikke bare er mat så er det kanskje et behov babyen har selv om det ikke er sultent. Da er det ikke så lett å bare skal ignorere det fordi det ikke passer inn. Største problemet her er vel at du generaliserer veldig.

Du skal være litt forsiktig, her er det nok mange foreldre som har barn som krever ekstra og som har prøvd det meste, også å være konsekvent over en periode, men som likevel ikke har fått det til. Da hjelper det lite at en med 15 års erfaring med babyer og søvn sier at man må være konsekvent eller så får en takke seg selv.

 

[Emmy89]

HAHAHA, DETTE er det ultimate - ja så lenge du trøster, trygger, ammer osv. så har du valgt å sove dårlig.
Det er så ignorant at jeg kan ikke engang provoseres av det, det blir bare for dumt.

Altså, om jeg skal møte deg litt på halvveien så forstår jeg grunntanken om at barnet vil ha den stimulien som sist ble gitt før det sovnet, og at en ide om baby i sprinkelseng alene på eget rom som sovner først etter at foreldre går ut skulle kunne bekrefte denne hypotesen. Fakta er vel litt at babyer har så sykt ulikt behov for støtte og nærhet. Noen barn er tidligere klare for endringer og gradvis reduksjon av søvnstøtte, eller har kanskje ikke hatt de største behovene for støtte fra fødsel. Da er det klart at forløpet frem til roligere kvelder og netter kan være enklere. Men så er det jo slik at enkelte unger krever mye mer, de har mye uro i kroppen, de blir lett overstimulerte, de trenger tryggheten fra mor eller far, fra en flaske eller et bryst. Det er ikke slik at å ta vekk dette automatisk fører til bedre søvn - selv ikke etter å ha holdt på i 2 uker. Tvert imot kan man slite seg helt ut med å skulle følge en eller annen form for "mal" for at ungen skal sove gjennom natta, også er resultatet heller magert.
Min teori er at du ikke har møtt din overmann i babyen enda - trust me, du veit når du har en sånn unge
Det er ikke noe vits i å krangle, du har fått enklere unger enn en del av oss andre her. Du har ikke vært flinkere med rutiner, struktur, konsekvens, nattamming, holde ut mer enn 4 netter og å ikke gi seg. Du har vært heldig! Men det skjønner man først når man nedkommer med en liten søvnterrorist. Snakker av erfaring her Jeg har hatt en ganske enkel og en helt umulig unge. I den rekkefølgen. De har selvfølgelig sine ulike utfordringer og ingen av dem har vært såkalte sovebabyer, den første hadde absolutt sine lange perioder med lange våkenperioder på natt og tidlige morgener. Men det er likevel en enorm forskjell mellom første og andre. Det er hun som er sjefen i huset, og som sagt - man veit når man har fått en sånn unge i hus Heldigvis elsker man dem like høyt på tross av at de i perioder tar vett og forstand fra foreldrene.

Du har jo alle svarene, så det er jo helt unødvendig at noen andre kommer med noe kunnskap her. Og siden du vet alt om hvor heldig jeg har vært også, så er jo det jeg måtte ha å si helt irrelevant da

 

[Emmy89]

Jeg skrev det slik fordi det virker på deg at om man bare lager en rutine og tviholder på den så innretter babyen seg. Så enkelt er det ikke alltid.
Og hvis du vet at mat ikke bare er mat så er det kanskje et behov babyen har selv om det ikke er sultent. Da er det ikke så lett å bare skal ignorere det fordi det ikke passer inn. Største problemet her er vel at du generaliserer veldig.

Du skal være litt forsiktig, her er det nok mange foreldre som har barn som krever ekstra og som har prøvd det meste, også å være konsekvent over en periode, men som likevel ikke har fått det til. Da hjelper det lite at en med 15 års erfaring med babyer og søvn sier at man må være konsekvent eller så får en takke seg selv.

Ja her kan man tydeligvis ikke komme med noe annet enn det dere vil høre, så jeg gir meg på den du. Om man må være forsiktig før man deler resultater av forskning og erfaring så er vi plutselig i et helt annet land enn det jeg lever i, så jeg gir meg her