Disse første ukene er seriøst grusomme kjenner jeg.
Hadde litt brun utflod igår og fikk helt panikk. Har heldigvis gått over, men gårsdagen var ikke noe gøy.
Måtte ringe klinikken idag bare for å høre fra noen andre at man kan ikke påvirke så mye selv, om det går galt så der det ikke fordi jeg har vært for aktiv liksom. Selv om jeg vet det godt fra før, er jeg så redd for å gjøre noe galt. Har en veldig fysisk jobb og der er det bånn gass for tiden så er ikke så lett å ta det med ro alltid.
Tenkte å ringe fastlegen imorgen og diskutere om å redusere arbeidstiden litt noen uker. Blir mentalt sliten også, og det er jo greit å ha litt energi til lillegutt hjemme også.
Klinikken sa også at så lenge jeg ikke blødde friskt blod eller hadde store smerter så var nok alt mest sannsynlig i orden.
5+4 idag. Håper lille eskimo klorer seg godt fast
Puh, det ble langt, måtte bare få det ut.