Et hypotetisk spørsmål

K

Kristin :)

Forumet er livet
Aprillykke 2017
Sommerfuglene
Ok, greia er at eksen og jeg er dypt uenig i en sak… Så jeg trenger noen svar, håper at dere her inne kan hjelpe oss.

La oss si at du og mannen din har gått i fra hverandre for litt over ett år siden. Den ene begynner å date (som h*n ikke kjenner fra før) hvor lenge er det da rimelig å vente før man introduserer og inkluderer den man dater for ungene sine? På henholdsvis 4,5,13 og 15 år.

Jeg ønsker kun saklige svar uten å skape diskusjoner og dømming rundt det. Begrunn gjerne svaret ditt :)
 
Last edited:
Kommer Ann på hvordan forholdet utvikler seg. Noen blir veldig raskt seriøse og vet at de skal bo sammen i mange år etter 2 mnd, mens noen andre tar det slow og kun besøker hverandre innimellom. Om h*n vet at forholdet er solid og seriøst så tar vell den forelderen en beslutning som er god for barna, om ikke så lærer den nokk til nestegang
 
Mymlen93 skrev:
Kommer Ann på hvordan forholdet utvikler seg. Noen blir veldig raskt seriøse og vet at de skal bo sammen i mange år etter 2 mnd, mens noen andre tar det slow og kun besøker hverandre innimellom. Om h*n vet at forholdet er solid og seriøst så tar vell den forelderen en beslutning som er god for barna, om ikke så lærer den nokk til nestegang
Klikk for å utvide …
Jeg er delvis enig. Men samtidig er 2 mnd veldig kort tid til å bli såpass kjent med hverandre og til å vite om dette vil vare i mange år eller ikke. Ting snur utrolig raskt, og det er nok store grunner til fleste sier 6 mnd og oppover er større sjanser for å vite at ting er seriøst og kan vare. Men forhold kan jo rakne uansett hvor mange mnd man har vært sammen. Det er helt klart ett dilemma.

Men tenker selv at om jeg hadde vært i en slik situasjon hadde det vært 6 mnd og opp som var aktuelt for meg og mine barn
 
Kommer helt an på personene. Man kan date i ett år og plutselig finne ut at det ikke er noe. Og kan man bli sammen med en gang og være sammen for alltid.
Jeg møtte gubben på nettet fra et annet land, og vi ble sammen og flyttet sammen første gangen vi møttes :p
 
13 og 15 år er en veldig sårbar tid, de er såpass store at de kan ha meninger om det. Kanskje spørre barna hva de synes?

Jeg synes det var utrolig slitsomt når min mor byttet kjæreste annenhver mnd. Vi ble introdusert, og så forsvant han. Tilslutt gadd jeg ikke engasjere meg eller være noe hyggelig, for jeg visste han ville forsvinne uansett. Nå er min mor noe ustabil da. Jeg var vel 15 da de gikk fra hverandre og hun var rask med å finne en ny (6mnd-1 år) Hun snakket aldri med oss om det, og der hadde jeg vært stor nok til, vi ble heller litt sinte.
 
Minimum 6 mnd. Synes det er en skikkelig uting og introdusere en ny kjæreste etter kort tid. Ofte funker ikke forholdet heller og det blir stadig nye utskiftninger. Vet om altfor mange slike folk og jeg synes så synd på barna.
 
Vel, det kommer an på så mye. Hos oss gikk det veldig fort, fordi jeg ble gravid etter to måneder, og vi liksom måtte bli en familie i hui og hast.
 
Kommer an på barnet og relasjonen, personen kunne tittet innom som venn noen ganger før det ble en kjæreste, i hvert fall hvis foreldrenes andre venner ofte er innom. Hvis dette er barn som lett knytter seg til voksne og er redde for å miste dem, ville jeg ventet lenger enn barn som danner mer overfladiske relasjoner til andre voksne. Personlig, med mine barn, ville jeg ventet noen måneder, kanskje 6 måneder, før jeg introduserte noen.
 
Kristin :) skrev:
Ok, greia er at eksen og jeg er dypt uenig i en sak… Så jeg trenger noen svar, håper at dere her inne kan hjelpe oss.

La oss si at du og mannen din har gått i fra hverandre for litt over ett år siden. Den ene begynner å date (som h*n ikke kjenner fra før) hvor lenge er det da rimelig å vente før man introduserer og inkluderer den man dater for ungene sine? På henholdsvis 4,5,13 og 15 år.

Jeg ønsker kun saklige svar uten å skape diskusjoner og dømming rundt det. Begrunn gjerne svaret ditt :)
Klikk for å utvide …
Jeg har ikke vært i situasjonen selv men ser andre sin situasjon og har jo tanker om hvordan og hvorfor.

Ideelt sett tenker jeg det er lurt å vente litt før nye introduseres, kanskje særlig vente litt fra bruddet med eksen som man har felles barn med. Jeg tenker også at det nye paret bør være ganske sikre på at dette vil vare og er seriøst før de går ut mot barn. Men... det er alltid "men".

De fleste kan egentlig ikke avgjøre om forholdet er seriøst og vil vare uten at man har møtt hverandres barn og blitt litt kjent med dem. Det betyr at de fleste MÅ møte den andres barn før de kan vite hvor de står og om de vil satse. Så å vente til man vet er egentlig ikke mulig, slik jeg ser det.

Det andre er andre omstendigheter. Feks vet jeg et par der det ble slutt rundt juletider, de flyttet hver til seg i vår. Nå er ny partner introdusert på den ene siden, men der skyldtes at eldste barnet fikk meldinger fra venner som spurte hvem pappaen var og gikk tur sammen med. Og da er det bedre å være ærlig. Samme med større barn som skjønner at en "venn" kan hende er kjæreste, eller som oppdager at en forelder forandrer oppførsel pga ny partner.

Til sist er det i mine øyne slik at man ikke bestemmer over eksen. Det beste er å forsøke å finne en enighet, men gjør man ikke det bestemmer jo begge kun over seg selv. Man kan være frustrert, forbannet og skuffet over en eks og måten de håndterer både dette og andre saker på, men så er det jo slik at eksen både kan ha tenkt gjennom og vurdert saken selv om en ikke er enig i utfallet og at man uansett ikke bestemmer over eksen og hvem og når de skal introdusere som ny partner til barna.
 
Kristin :) skrev:
Ok, greia er at eksen og jeg er dypt uenig i en sak… Så jeg trenger noen svar, håper at dere her inne kan hjelpe oss.

La oss si at du og mannen din har gått i fra hverandre for litt over ett år siden. Den ene begynner å date (som h*n ikke kjenner fra før) hvor lenge er det da rimelig å vente før man introduserer og inkluderer den man dater for ungene sine? På henholdsvis 4,5,13 og 15 år.

Jeg ønsker kun saklige svar uten å skape diskusjoner og dømming rundt det. Begrunn gjerne svaret ditt :)
Klikk for å utvide …
Veldig vanskelig spørsmål egentlig, det kommer veldig ann på situasjonen for jeg kjenner flere som flyttet inn sammen etter bare noen uker og har vært sammen i flere år og jeg kjenner flere som ventet en god stund, flyttet sammen og så gikk fra hverandre etter 1 års tid. Det er nok veldig tilfeldig når man finner «den rette» og da har ikke tid så mye å si, så jeg ville tenkt mer på hvilken type person eksen din er i forhold til kjærester. Er han en person som lett får seg dame og så slår opp igjen? Eller er han en «serial monogamist»? at de forholdene han har hatt tidligere har vart lenge?

Jeg ville sagt at vi skulle hatt en regel om at vi skulle snakket sammen før vi introduserte ny partner fremfor å ha en «karantene» tid. Hadde han sagt at det var seriøst så hadde jeg stolt på det og heller bedt dem om å ta en rolig introduksjon. Hadde han hatt en fortid med veldig mange korte forhold før meg så hadde jeg nok bedt han om å være veldig sikker før han introduserte en ny dame og spurt om ikke vi skulle ha en karantene tid på noen mnd til hensyn for ungene.
 
3 - 6 mnd høres rimelig ut synes jeg. De bør få en tid sammen selv for å finne ut om det blir seriøst først.
Jeg tenker likevel grenser i forhold til relasjon til barna er viktigst, den første tiden bør være på barnas premisser uten overnatting og uten av den andre inntar en oppdrager rolle. Mer som en venn i familien.
Man ønsker man nok å se hvordan kjemi barna har med evt ny kjæreste også.. så det er ikke nødvendigvis så bra å vente for lenge.
 
Introduserte min nye kjæreste etter rundt 2-3 mnd. Da var vi blitt enige om at vi var et par pg traff bare hverandre. Da var vel barna 5 og 9. Inteoduserte som venn først. Var sammen med oss og fant på ting også reiste han hjem på kvelden.

Ventet vel en stund til før vi begynte med overnattinger og slik.

Jeg var alenemor til 2 stk da og vi tre kom jo liksom som en pakke, så jeg trengte å vite om hvordan han og barna gikk overens før jeg kunne dra forholdet enda et steg videre. Nå tre år etter har vi kjøpt hus sammen og fått ei lita frøken til.
 
Kulenr3 skrev:
Introduserte min nye kjæreste etter rundt 2-3 mnd. Da var vi blitt enige om at vi var et par og traff bare hverandre. Da var vel barna 5 og 9. Introduserte som venn først. Han var sammen med oss og fant på ting også reiste han hjem på kvelden.

Ventet vel en stund til før vi begynte med overnattinger og slik.

Jeg var alenemor til 2 stk da og vi tre kom jo liksom som en pakke, så jeg trengte å vite hvordan han og barna gikk overens før jeg kunne dra forholdet enda et steg videre. Nå tre år etter har vi kjøpt hus sammen og fått ei lita frøken til.
Klikk for å utvide …
 
I utgagangspunktet mener jeg enn bør vente lenge med å vise frem kjærester til barn.

men veldig vanskelig å svare på utsiden da enn ikke står midt oppi med alle følelser og hvordan kjemien er osv.

Samt jeg også tenker dette er opp til hver av foreldrene å bedømme
 
Må legge til at som barn selv husker jeg godt hvor teit det var at pappa hadde en ny «venn» å ikke bare var ærlig mef meg. Jeg skjønte jo hva det gikk i både med å plutselig ha en ny jente»venn», men også merket eg jo at han var forelsket, smilte når han fikk tekstmelding osv :p unger er ikke dum.
 
Jeg tror samboer og eksen hans hadde avtale om 6 mnd forhold før jeg traff ungene hans.

Jeg selv har ikke hatt et bestemt tall selv, men etter egen erfaring synes jeg at det var fort kort tid å flytte sammen etter bare et knapt år. Det var for raskt for både meg og et par av barna.
Hvis jeg en dag blir alene igjen og eventuelt skulle date noen andre kommer jeg til å i insistere på å ikke flytte sammen før det har gått 2-3 år.
 
Jeg tenker minst seks mnd, og hvis barna ikke liker den nye etter å ha blitt kjent, hadde jeg droppet vedkommende. Jeg vet selv hvordan det er å si ifra uten å bli hørt, og han endte til slutt opp med å være voldelig og en overgriper.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp