Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Hva i huleste tenkte mannen din på?Min fødsel
Navn på barnet: Isak
Kjønn: Gutt
Termin: 26.06.21
Dato født: 10.06.21
Uke+dag: 38+1
Klokkeslett: 01:02
Fødested: Lillehammer
Vekt: 2535
Lengde: 47
Hodeomkrets: 32.5
Forløsningsmetode: vaginalt
Smertelindring: ett par rier med lystgass ellers ingenting
Annet du ønsker å fortelle/fødselsforløp:
Våknet med press i korsryggen men det var ikke uvanlig hadde mye vondt i kroppen dette svangerskapet. Var oppe og tisset med storebror å merket ikke noe unormalt og vi gikk tilbake i seng. Ikke lenge etterpå litt over klokken 06 gikk vannet. Prøvde elegant å sprette ut av sengen når jeg hørte kneppet men det gikk ikke gitt stod lettere sjokkert på gulvet og prøvde å roe ned både meg selv og forklare for en storøyd snart 3åring hva som skjedde fikk ringt mamma som hadde noen timers reisevei så hun kunne komme å passe storebror. Ringte føden og fikk beskjed om å ringe tilbake i 12 tiden hvis jeg ikke fikk rier. Vannet fortsatte å komme med store splasj med jevne mellomrom og storebror ble redd babyen skulle komme ut i do stakkar hadde jo ikke handlet inn bind eller noe men fikk sendt mannen på butikken. Han kom tilbake og sa han skulle gå å legge seg fordi han hadde vært våken i natt og begynte å klage på at det var vått og blod i senga (tror vi var flere som ble litt sjokka ) dagen snelglet seg videre og ingenting skjedde annet enn litt smårier som kom og gikk. Ringte føden klokken 12 og fikk beskjed om å komme på sjekk klokken 15. Ctg viste at babyen hadde det fint i magen og ble sendt hjem igjen i påvente av rier og beskjed om å komme tilbake 08.30 neste morgen for igangsetting om ingenting skjedde. Ringte mannen å sa han kunne komme tilbake å hente meg så Ringte han opp igjen litt etterpå og sa at jeg måtte vente en stund pga batteriet på bilen var dødt og han ventet på startkabler. Endte opp med å sitte utenfor sykehuset å vente i litt over 2 timer! når han endelig kom viste det seg at det hadde skjedd noe med motoren på bilen. Vi kjørte hjem og han dro av gårde igjen for å få noen til å se på bilen. Mens jeg la storebror kjente jeg at jeg begynte å få rier som tok seg opp i styrke og kom med jevne mellomrom. Mannen kom tilbake og han kom tilbake uten bil! Bilen måtte bli stående sa han og vi fikk heller ha drosje om vi måtte på føden I løpet av natten. kjente jeg ble sint og motløs og sa jeg skal faen ikke sitte å føde i en drosje du får dra å få tak på en bil med en gang! Begynte å grine og rømte inn på sengen til storebror riene begynte å bli vondere og ta ordentlig tak i ryggen så jeg ringte til føden og fikk beskjed om å komme inn når mannen kom tilbake. Sendte han mld at vi måtte til føden nå og han måtte komme. Da han endelig kom var det bare å kjøre av gårde og riene var ganske tette og vonde nå. Vi kom inn på sykehuset ca 23.40 og satt med ctg i 30 minutter. Jordmor klarte ikke å fange opp riene mine på ctgen men jeg kjente at de hadde forandret seg til at de ikke lenger slapp imellom. Hun sjekket meg nedentil og hadde 3-4 cm åpning så hun gikk for å ordne med fødestue. Var inne på fødestuen ca 00.30 og jordmor gikk ut. Jeg prøvde å kle av meg og komme meg opp i sengen imellom riene men de slapp jo aldri. Plutselig sier mannen at han skal gå å levere tilbake bilen. "Seriøst?" Sier jeg i det han forsvinner ut av døren. Klarer til slutt ikke å stå mer fordi riene er så vonde og kravler meg halvt avkledd opp på sengen og legger meg i fosterstilling å skriker det nytter ikke lenger å puste seg igjennom riene og jeg er helt alene på fødestuen. Skal aldri mer igjennom dette igjen tenker jeg dette blir siste barn ! Inn kommer jordmor hun har hørt meg skrike og begynner å slå på skjermen for å lytte til babyen og gjør klart lystgass. Får tatt en ri med lystgass-helt fantastisk lettelse! Neste ri- deilige lystgass....nei jeg må presse! sier jeg. Kommer meg over på ryggen og får revet av meg nedentil. Jordmor sjekker meg og sier ikke rart du har trykketrang her er det full åpning det er bare å presse. Inn kommer en til jordmor og jeg presser alt jeg har- Braaaaaa! Sier jordmor og jeg roper i lettelse "er han ute??" Men neida det som var bra var at jeg hadde fått han helt ned. Neste pressrie kommer og jeg klarte å knekke av munnstykket på lystgassen så da var det bare å legge den fra seg kjenner det brenner som søren mens hodet står i åpningen, mister hodet litt selv og sier jeg ikke vil mer og prøve å lukke beina samler mot og ved neste pressrie er han ute!! For en lettelse! Har jeg revnet var mitt første spørsmål var sikker på dette hadde gått galt men jordmor satte kun ett lite pyntesting! Etter noe som føltes som noen få minutter men viste seg å være 2 timer kommer en veldig overrasket pappa inn på fødestuen og får se sønnen sin for første gang. En intens, surrealistisk opplevelse hvor det tok mellom 30-20 minutter fra vi kom inn på fødestuen til han var ute. Og så var alt glemt. Å nei han er ikke mitt siste barn- jeg føder gjerne igjen
Evt. bilde:
Haha, gubben her leverte også bil under fødselen, men han fikk med seg fødsel av guttungen med en times margin. Merkelig fokus hos mannfolka innimellomMin fødsel
Navn på barnet: Isak
Kjønn: Gutt
Termin: 26.06.21
Dato født: 10.06.21
Uke+dag: 38+1
Klokkeslett: 01:02
Fødested: Lillehammer
Vekt: 2535
Lengde: 47
Hodeomkrets: 32.5
Forløsningsmetode: vaginalt
Smertelindring: ett par rier med lystgass ellers ingenting
Annet du ønsker å fortelle/fødselsforløp:
Våknet med press i korsryggen men det var ikke uvanlig hadde mye vondt i kroppen dette svangerskapet. Var oppe og tisset med storebror å merket ikke noe unormalt og vi gikk tilbake i seng. Ikke lenge etterpå litt over klokken 06 gikk vannet. Prøvde elegant å sprette ut av sengen når jeg hørte kneppet men det gikk ikke gitt stod lettere sjokkert på gulvet og prøvde å roe ned både meg selv og forklare for en storøyd snart 3åring hva som skjedde fikk ringt mamma som hadde noen timers reisevei så hun kunne komme å passe storebror. Ringte føden og fikk beskjed om å ringe tilbake i 12 tiden hvis jeg ikke fikk rier. Vannet fortsatte å komme med store splasj med jevne mellomrom og storebror ble redd babyen skulle komme ut i do stakkar hadde jo ikke handlet inn bind eller noe men fikk sendt mannen på butikken. Han kom tilbake og sa han skulle gå å legge seg fordi han hadde vært våken i natt og begynte å klage på at det var vått og blod i senga (tror vi var flere som ble litt sjokka ) dagen snelglet seg videre og ingenting skjedde annet enn litt smårier som kom og gikk. Ringte føden klokken 12 og fikk beskjed om å komme på sjekk klokken 15. Ctg viste at babyen hadde det fint i magen og ble sendt hjem igjen i påvente av rier og beskjed om å komme tilbake 08.30 neste morgen for igangsetting om ingenting skjedde. Ringte mannen å sa han kunne komme tilbake å hente meg så Ringte han opp igjen litt etterpå og sa at jeg måtte vente en stund pga batteriet på bilen var dødt og han ventet på startkabler. Endte opp med å sitte utenfor sykehuset å vente i litt over 2 timer! når han endelig kom viste det seg at det hadde skjedd noe med motoren på bilen. Vi kjørte hjem og han dro av gårde igjen for å få noen til å se på bilen. Mens jeg la storebror kjente jeg at jeg begynte å få rier som tok seg opp i styrke og kom med jevne mellomrom. Mannen kom tilbake og han kom tilbake uten bil! Bilen måtte bli stående sa han og vi fikk heller ha drosje om vi måtte på føden I løpet av natten. kjente jeg ble sint og motløs og sa jeg skal faen ikke sitte å føde i en drosje du får dra å få tak på en bil med en gang! Begynte å grine og rømte inn på sengen til storebror riene begynte å bli vondere og ta ordentlig tak i ryggen så jeg ringte til føden og fikk beskjed om å komme inn når mannen kom tilbake. Sendte han mld at vi måtte til føden nå og han måtte komme. Da han endelig kom var det bare å kjøre av gårde og riene var ganske tette og vonde nå. Vi kom inn på sykehuset ca 23.40 og satt med ctg i 30 minutter. Jordmor klarte ikke å fange opp riene mine på ctgen men jeg kjente at de hadde forandret seg til at de ikke lenger slapp imellom. Hun sjekket meg nedentil og hadde 3-4 cm åpning så hun gikk for å ordne med fødestue. Var inne på fødestuen ca 00.30 og jordmor gikk ut. Jeg prøvde å kle av meg og komme meg opp i sengen imellom riene men de slapp jo aldri. Plutselig sier mannen at han skal gå å levere tilbake bilen. "Seriøst?" Sier jeg i det han forsvinner ut av døren. Klarer til slutt ikke å stå mer fordi riene er så vonde og kravler meg halvt avkledd opp på sengen og legger meg i fosterstilling å skriker det nytter ikke lenger å puste seg igjennom riene og jeg er helt alene på fødestuen. Skal aldri mer igjennom dette igjen tenker jeg dette blir siste barn ! Inn kommer jordmor hun har hørt meg skrike og begynner å slå på skjermen for å lytte til babyen og gjør klart lystgass. Får tatt en ri med lystgass-helt fantastisk lettelse! Neste ri- deilige lystgass....nei jeg må presse! sier jeg. Kommer meg over på ryggen og får revet av meg nedentil. Jordmor sjekker meg og sier ikke rart du har trykketrang her er det full åpning det er bare å presse. Inn kommer en til jordmor og jeg presser alt jeg har- Braaaaaa! Sier jordmor og jeg roper i lettelse "er han ute??" Men neida det som var bra var at jeg hadde fått han helt ned. Neste pressrie kommer og jeg klarte å knekke av munnstykket på lystgassen så da var det bare å legge den fra seg kjenner det brenner som søren mens hodet står i åpningen, mister hodet litt selv og sier jeg ikke vil mer og prøve å lukke beina samler mot og ved neste pressrie er han ute!! For en lettelse! Har jeg revnet var mitt første spørsmål var sikker på dette hadde gått galt men jordmor satte kun ett lite pyntesting! Etter noe som føltes som noen få minutter men viste seg å være 2 timer kommer en veldig overrasket pappa inn på fødestuen og får se sønnen sin for første gang. En intens, surrealistisk opplevelse hvor det tok mellom 30-20 minutter fra vi kom inn på fødestuen til han var ute. Og så var alt glemt. Å nei han er ikke mitt siste barn- jeg føder gjerne igjen
Evt. bilde:
Tror ikke han tenkte hvor dum går det ann å bli sa mamma når jeg fortalte detHva i huleste tenkte mannen din på?
Gratulerer med den lille
Godt å høre det er flere som tok litt merkelige valgHaha, gubben her leverte også bil under fødselen, men han fikk med seg fødsel av guttungen med en times margin. Merkelig fokus hos mannfolka innimellom