Bekymret

Phis

Gift med forumet
Februarlykke 2022❄️
Junibollene 2023
Er så lei meg. Følelsen av at dette ikke går veien har kommet som kastet over meg i dag. Er rimelig sikker på dårlig nytt når jeg får blodprøvesvarene i morgen eller onsdag. Og jeg vet jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, men hvorfor kan jeg ikke bare nyte at jeg er gravid her og nå? Og hvorfor kan det ikke bare for en gangs skyld gå bra? Åå, denne uroen.
 
Har det skjedd noe spesifikt som gjør at du tror dette ikke går veien denne gangen?

Forstår at hvis man har mistet både en, to, tre eller flere ganger, så gjør det noe med en :( Jeg hadde vært livredd selv!

Men det er som du sier, du får ikke gjort noe med det, dersom det ikke skulle gå veien. Og det er lett å si, men prøv å ikke bekymre deg over noe som ikke har skjedd enda :Heartred

Vet ikke helt hva som kan være noen trøst, men still deg selv noen rasjonelle spørsmål som f eks «Hva er sjansen for at det går bra statistisk sett? Har jeg vondt? Blør jeg?» og kanskje prøv å ta de frem når man er midt oppi det følelsesmessige mørket? Vet jo hvor lett det er å miste sans og fornuft når man blir styrt av følelser!

Uansett så håper jeg du får fine svar av legen din og at du ikke har noen grunn til bekymring! :Heartred Man vil alltid finne ting som gjør en bekymret, det er ikke vanskelig. Men man må bare prøve å se seg selv i øynene og si «hallo, hva er faktisk fakta her». Det hjelper hvert fall for meg i vanskelige situasjoner :Heartred
 
Er så lei meg. Følelsen av at dette ikke går veien har kommet som kastet over meg i dag. Er rimelig sikker på dårlig nytt når jeg får blodprøvesvarene i morgen eller onsdag. Og jeg vet jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, men hvorfor kan jeg ikke bare nyte at jeg er gravid her og nå? Og hvorfor kan det ikke bare for en gangs skyld gå bra? Åå, denne uroen.
Føler så med deg! Kjedelig at du har det tøft. Håper du får svar på blodprøvene asap. Kan du evt ringe legen? ❤️
 
Er så lei meg. Følelsen av at dette ikke går veien har kommet som kastet over meg i dag. Er rimelig sikker på dårlig nytt når jeg får blodprøvesvarene i morgen eller onsdag. Og jeg vet jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, men hvorfor kan jeg ikke bare nyte at jeg er gravid her og nå? Og hvorfor kan det ikke bare for en gangs skyld gå bra? Åå, denne uroen.
Klart du er bekymret etter det du har opplevd, det er jo supernaturlig, men veldig kjipt :( håper du kan senke skuldrene litt etter prøvesvar i dag! Nærmer du deg noe tidspunkt for tidligere misting som gjør at du kjenner ekstra på det kanskje?
 
Har det skjedd noe spesifikt som gjør at du tror dette ikke går veien denne gangen?

Forstår at hvis man har mistet både en, to, tre eller flere ganger, så gjør det noe med en :( Jeg hadde vært livredd selv!

Men det er som du sier, du får ikke gjort noe med det, dersom det ikke skulle gå veien. Og det er lett å si, men prøv å ikke bekymre deg over noe som ikke har skjedd enda :Heartred

Vet ikke helt hva som kan være noen trøst, men still deg selv noen rasjonelle spørsmål som f eks «Hva er sjansen for at det går bra statistisk sett? Har jeg vondt? Blør jeg?» og kanskje prøv å ta de frem når man er midt oppi det følelsesmessige mørket? Vet jo hvor lett det er å miste sans og fornuft når man blir styrt av følelser!

Uansett så håper jeg du får fine svar av legen din og at du ikke har noen grunn til bekymring! :Heartred Man vil alltid finne ting som gjør en bekymret, det er ikke vanskelig. Men man må bare prøve å se seg selv i øynene og si «hallo, hva er faktisk fakta her». Det hjelper hvert fall for meg i vanskelige situasjoner :Heartred
Føler så med deg! Kjedelig at du har det tøft. Håper du får svar på blodprøvene asap. Kan du evt ringe legen? ❤️
Klart du er bekymret etter det du har opplevd, det er jo supernaturlig, men veldig kjipt :( håper du kan senke skuldrene litt etter prøvesvar i dag! Nærmer du deg noe tidspunkt for tidligere misting som gjør at du kjenner ekstra på det kanskje?


Hei, fine damer.

Eg tror det er det at legen unnlot å informere om verdien som startet hele greien. Hun ga meg verdien sist og nå overanalyserer jeg jo hvorfor hun eventuelt ikke har gjort det. Antakelig får jeg det svart på hvitt ila arbeidsdagen i dag, så tror jeg drøyer med å ringe og mase helt ennå.

Det bekymrer meg også at jeg har lite symptomer, da særlig brystene som ikke har blitt ømme ennå. Er i dag ca 4+6. Første gang hadde jeg SA 5+2, så det nærmer seg jo. Er vel rundt denne tiden at hjertet liksom skal begynne å slå og iom det har gått gale to ganger klarer jeg liksom ikke se for meg at det skal gå smertefritt. Og om hjertet ikke begynner som det skal/noe er gale vil det jo begynne å merkes etter hvert. Bare håper kroppen ordner opp selv OM det skulle være tilfelle.

Tror også det at jeg har opplevd både SA og MA gjør at jeg ikke kan slappe av. SIst graviditet var jo alt fint fordi jeg ikke blødde! Men det var det jo ikke. Så her blir det nok høye skuldre frem til blodprøven, og deretter frem til tul om blodprøvene ser grei ut.
Er jo selvfølgelig også redd for at eg ødelegger for meg selv med all denne bekymringen, selv om man sikkert ikke kan 'stresse' på seg en abort(les: alle som går i kjelleren fordi de blør, angster en uke, for å få vite på tul at det 'bare' er hematom' og så går det bra:)).

Anyway. Takk for at dere tar dere tid til å svare en nevrotisk dame på morgenkvisten. Oppdaterer når jeg får svar fra legen.
 
Klem til deg :Heartred
Jeg føler med deg.

Det er veldig vanskelig å slappe av når man har mistet før.
Jeg hadde en SA da jeg var 22 år, i graviditeten etter som ble til Septemberbarnet var jeg konstant i katastrofemodus.
Først var jeg helt sikker på at jeg ville begynne å blø når som helst og få en ny SA.
Vi kom oss forbi milepælen med uke 23, og da ble jeg redd for prematurfødsel istedet.
Etter fødselen var jeg sikker på at han ville dø i krybbedød når som helst. Dette varte til han var rundt 2 år, da begynte jeg å innse at han virkelig kom til å leve lenge.
Urolig slitsomt psykisk å være så forberedt på det verste hver dag i nesten 3 år, men det blir bedre igjen.
Frykten slipper taket litt etter litt.
Hver dag er et lite steg mot det går bra :Heartred
Jeg var ikke like redd da jeg var gravid med Desemberbarnet som er to år yngre.

Jeg merker at jeg er enda litt mer avslappet denne gang. Jeg har fått to levende fine barn siden sa’en. (En exu også riktignok)
Så jeg tenker at statistikken er på min (og vår) side.
Det er en stor sjanse for at det går bra for oss begge to :Heartred

 
Oppdatering:

Fikk nettopp e-melding fra legen.

Fredagens test, ca 4+2: 332(15dpo)
Mandagens test, ca 4+5: 905(18dpo)

Sist jeg var gravid hadde jeg 1224 18dpo.

Ser dette ut som greie tall eller er de litt lave?
Ut fra kalkulator er det dobling på 49,77t. Noe som er litt under.
 
Oppdatering:

Fikk nettopp e-melding fra legen.

Fredagens test, ca 4+2: 332(15dpo)
Mandagens test, ca 4+5: 905(18dpo)

Sist jeg var gravid hadde jeg 1224 18dpo.

Ser dette ut som greie tall eller er de litt lave?
Ut fra kalkulator er det dobling på 49,77t. Noe som er litt under.
Jeg synes da dette ser helt supert ut? Det skal dobles ca innenfor 48 timer? Da må jo dobling på 49,77 timer være king kong! Det jobbes i alle fall inni der :Heartred hva sier legen mer, da? Har du bestilt deg tul neste uke?
 
Oppdatering:

Fikk nettopp e-melding fra legen.

Fredagens test, ca 4+2: 332(15dpo)
Mandagens test, ca 4+5: 905(18dpo)

Sist jeg var gravid hadde jeg 1224 18dpo.

Ser dette ut som greie tall eller er de litt lave?
Ut fra kalkulator er det dobling på 49,77t. Noe som er litt under.
Jeg tenker at dette er kjempe fin økning :woot: Gjennomsnittet 18dpo på en tabell jeg leste er 416, så du er godt innafor :Heartred Håper du klarer å senke skuldrene litt, kjære deg :Heartred
 
Husk på at denne graviditeten er ikke den samme som sist, så du kan ha forskjellige verdier på forskjellige tidspunkt.
Ting vil gå litt i rykk og napp :Heartred
Det ser bra ut så langt :) :)
 
Jeg synes da dette ser helt supert ut? Det skal dobles ca innenfor 48 timer? Da må jo dobling på 49,77 timer være king kong! Det jobbes i alle fall inni der :Heartred hva sier legen mer, da? Har du bestilt deg tul neste uke?


Hun skrev bare:
Flott stigning, forenelig med normal graviditet. Lykke til!

Hadde vært enda mer king kong om det var 47t, haha.
Har tul 17/6 på sykehuset da jeg er med i et forskningsprosjekt. Blir noen lange 16 dager.
 
Husk på at denne graviditeten er ikke den samme som sist, så du kan ha forskjellige verdier på forskjellige tidspunkt.
Ting vil gå litt i rykk og napp :Heartred
Det ser bra ut så langt :) :)

Tusen takk<3
 
Oppdatering:

Fikk nettopp e-melding fra legen.

Fredagens test, ca 4+2: 332(15dpo)
Mandagens test, ca 4+5: 905(18dpo)

Sist jeg var gravid hadde jeg 1224 18dpo.

Ser dette ut som greie tall eller er de litt lave?
Ut fra kalkulator er det dobling på 49,77t. Noe som er litt under.
Så bra! Ser jo helt topp ut! Det kan jo være veldig mulig at egget festet seg en dag eller to senere denne gangen. Jeg ville ikke vært så redd basert på disse tallene, altså ❤️
 
Oppdatering:

Fikk nettopp e-melding fra legen.

Fredagens test, ca 4+2: 332(15dpo)
Mandagens test, ca 4+5: 905(18dpo)

Sist jeg var gravid hadde jeg 1224 18dpo.

Ser dette ut som greie tall eller er de litt lave?
Ut fra kalkulator er det dobling på 49,77t. Noe som er litt under.
Jeg hadde bare 180 og 653 i samme uke :p er 30+0 i morra, så syns du har fine tall! Husk at det er stigning og ikke selve tallet som betyr noe :rolleyes:
 
Hun skrev bare:
Flott stigning, forenelig med normal graviditet. Lykke til!

Hadde vært enda mer king kong om det var 47t, haha.
Har tul 17/6 på sykehuset da jeg er med i et forskningsprosjekt. Blir noen lange 16 dager.
Ja hallo, ikke sant? Helt perfekt resultat! Nå må du prøve å puste ut med resultatet og du har fått bevist at ømme pupper IKKE er et must for å ha masse stigning ;) prøv å ikke være for hard mot egen kropp- den gjør en kjempejobb akkurat nå! :smiley-angelic003
 
Forstår at det er vanskelig å være engstelig.. Føler mye på det selv også.. Prøv å senke skuldrene og tenk på at legen sa at prøvene var fine :)
 
Godt å se at prøvene var gode! :joyful: :Heartred
Du har fått mange fine svar her, det er ikke lett å la være å bekymre seg, selv om det ikke hjelper fra eller til. Først og fremst er det helt normalt å bekymre seg! Samtidig er det fint å snakke med noen om det hvis bekymringene tar veldig overhånd! Kanskje det går an å få en tidlig time med jordmor om du forklarer at du er veldig bekymret og har mistet to ganger før?
 
Back
Topp