Klagetråd :)

Ja nei det er ingenting som gjør en mer gira enn skikkelig tima humptime :rolleyes::hilarious: Håper tiden går fort! :)

Er mye trøtt uansett, så er ikke det at jeg er så utrolig gira uansett :p også, siden jeg allerede har blødd i det siste, så føler jeg at jeg bør ta det med ro - så hadde neppe turt å ha sex nå de nærmeste ukene likevel. :)
 
Fritt sykehusvalg, men ikke fritt valg til hvor man skal ha oppfølging i svangerskap?

Jeg er redd for de fleste som vil meg godt, og redd for graviditet, fødsel og tiden etter. I fjor rundt denne tiden kontaktet jeg en jordmor for å snakke om mine mange frykter. Jeg kontaktet henne igjen nå som jeg har baby under produksjon, og ble fullstendig knust i dag da jeg ble ringt opp og fortalt at siden jeg har flyttet til nabokommunen kunne jeg ikke benytte meg av deres tjenester. For folk flest er vel dette bare en bagatell, men jeg ble hekt satt ut. Tårene presser på - men er straks på vei til jobb så prøver å ta meg sammen.

Måtte bare få det ut.

Åh, også skal jeg ta blodprøve nå til onsdag for første gang på sikkert 20-25år, og det er jeg livredd for! :(
 
Fritt sykehusvalg, men ikke fritt valg til hvor man skal ha oppfølging i svangerskap?

Jeg er redd for de fleste som vil meg godt, og redd for graviditet, fødsel og tiden etter. I fjor rundt denne tiden kontaktet jeg en jordmor for å snakke om mine mange frykter. Jeg kontaktet henne igjen nå som jeg har baby under produksjon, og ble fullstendig knust i dag da jeg ble ringt opp og fortalt at siden jeg har flyttet til nabokommunen kunne jeg ikke benytte meg av deres tjenester. For folk flest er vel dette bare en bagatell, men jeg ble hekt satt ut. Tårene presser på - men er straks på vei til jobb så prøver å ta meg sammen.

Måtte bare få det ut.

Åh, også skal jeg ta blodprøve nå til onsdag for første gang på sikkert 20-25år, og det er jeg livredd for! :(

Snu deg andre veien, og slapp mest mulig av - da kjenner du minst. Lettere sagt enn gjort, jeg vet, men pust godt gjennom nesen, og dra det langt nedi magen. Dette skal gå fint ♥️

Og, du kan velge private jordmortjenester, eller gå mest hos lege om det heller hjelper, men dessverre følger jordmortjenesten kommunen ja..
 
Jeg føler jeg svetter mer nå - er det et symptom egentlig? Plutselig kommer en hetetokt over meg her jeg sitter og aner fred og ingen fare på hjemmekontoret :hungover:
 
Jeg føler jeg svetter mer nå - er det et symptom egentlig? Plutselig kommer en hetetokt over meg her jeg sitter og aner fred og ingen fare på hjemmekontoret :hungover:
Det kan hende! Jeg har vært ekstra kald egentlig, men det skjer jo endringer i kroppen som kan gjøre at ting føles annerledes :)
 
Lei av å være så ekstremt trøtt:coffee
 
Klager over at jeg er så ekstremt trøtt og uvel! Alenemnd med to barn og kjenner at jeg allerede er på luggeføre. Vil ikke sykemeldes fordi jeg vil ikke at noen på jobben skal vite det enda! Skal på privat tul på torsdag men de kan vel ikke sykemelde? (fastlegen er så travel). Bah!
 
Uggen og sliten:puke
 
Jeg må bare få det ut (igjen). Er så innmari redd for blodprøver, og i morgen er dommedag! Skal opp før jobb og få satt på emla plaster og levere urinprøve, så tilbake RETT etter jobb og ta blodprøve. Jeg har fortalt legen om skrekken min, og hun har videreformidlet til «stikker’ne». I dag fikk jeg bekreftet at jeg kan få eget rom med mulighet for å ligge, siden tidligere opplevelser med nåler har ført til nesten besvimelse.

Men selv med eget rom, bedøvelses krem, min forlovede får være med, og det er opplyst at jeg er livredd - så er jeg allikevel LIVREDD.

Folk flest bagatelliserer skrekken min. Blodprøve «er jo bare»... Og attpåtil forventer jeg en blodprøve til om relativt kort tid, siden jeg vet de blant annet skal måle hcg i morgen.

Jeg har hatt traumatisk opplevelse med nål fra tidlig alder, jeg var vel 5år da jeg fikk borrelia og veneflonen ble kjørt inn i hånden uten bønn. Har som voksen tatt noen få vaksiner, og jeg overlevde (fikk dog gratis tur til Afrika), men blodprøve er min store skrekk.

Føler meg dum, som er så redd, men sånn er det.
 
Jeg må bare få det ut (igjen). Er så innmari redd for blodprøver, og i morgen er dommedag! Skal opp før jobb og få satt på emla plaster og levere urinprøve, så tilbake RETT etter jobb og ta blodprøve. Jeg har fortalt legen om skrekken min, og hun har videreformidlet til «stikker’ne». I dag fikk jeg bekreftet at jeg kan få eget rom med mulighet for å ligge, siden tidligere opplevelser med nåler har ført til nesten besvimelse.

Men selv med eget rom, bedøvelses krem, min forlovede får være med, og det er opplyst at jeg er livredd - så er jeg allikevel LIVREDD.

Folk flest bagatelliserer skrekken min. Blodprøve «er jo bare»... Og attpåtil forventer jeg en blodprøve til om relativt kort tid, siden jeg vet de blant annet skal måle hcg i morgen.

Jeg har hatt traumatisk opplevelse med nål fra tidlig alder, jeg var vel 5år da jeg fikk borrelia og veneflonen ble kjørt inn i hånden uten bønn. Har som voksen tatt noen få vaksiner, og jeg overlevde (fikk dog gratis tur til Afrika), men blodprøve er min store skrekk.

Føler meg dum, som er så redd, men sånn er det.
Uff, jeg skjønner deg godt, har egentlig ekstremt sprøyteskrekk selv etter at jeg var innlagt på sykehus som 5-åring i tillegg til å få satt veneflon rett i en nerve som 17-åring. Jeg er sykepleier, så syns det er heeelt greit å stikke andre, men ikke å bli stukket selv :wtf: Dette er mitt 3. svangerskap, så har blitt en del stikk de siste årene, og det jeg har funnet ut er at jeg er en mester i å syke meg selv ut med å tenke at det er så fælt og at jeg kommer til å besvime osv. Så når jeg skal ta blodprøver nå, må jeg jobbe med hodet mitt og bare tenke at dette går helt fint, «det er et lite ubehagelig stikk og så er det over, jeg skal ikke besvime - dette går helt fint, bare et lite stikk» hehe :rolleyes: Og om jeg begynner å grue meg så presser jeg meg selv til å tenke på andre ting. Har krevd litt øvelse, men nå kan jeg ta blodprøver uten å nesten-besvime :) Blir fortsatt klam i henda og sånn, men jobber bevisst med hodet mens jeg sitter i stolen :D
 
Jeg må bare få det ut (igjen). Er så innmari redd for blodprøver, og i morgen er dommedag! Skal opp før jobb og få satt på emla plaster og levere urinprøve, så tilbake RETT etter jobb og ta blodprøve. Jeg har fortalt legen om skrekken min, og hun har videreformidlet til «stikker’ne». I dag fikk jeg bekreftet at jeg kan få eget rom med mulighet for å ligge, siden tidligere opplevelser med nåler har ført til nesten besvimelse.

Men selv med eget rom, bedøvelses krem, min forlovede får være med, og det er opplyst at jeg er livredd - så er jeg allikevel LIVREDD.

Folk flest bagatelliserer skrekken min. Blodprøve «er jo bare»... Og attpåtil forventer jeg en blodprøve til om relativt kort tid, siden jeg vet de blant annet skal måle hcg i morgen.

Jeg har hatt traumatisk opplevelse med nål fra tidlig alder, jeg var vel 5år da jeg fikk borrelia og veneflonen ble kjørt inn i hånden uten bønn. Har som voksen tatt noen få vaksiner, og jeg overlevde (fikk dog gratis tur til Afrika), men blodprøve er min store skrekk.

Føler meg dum, som er så redd, men sånn er det.
En frykt er en frykt uansett hva man er redd for så ikke føl deg dum! Jeg er livredd fly, så til de grader at jeg begynner å gråte og hyperventilere utenfor flyplassen, og det kun på grunn av en flytur med heftig turbulens. Det er ikke noe gøy å være redd.
Jeg hadde også sprøyteskrekk før, men jeg meldte meg faktisk som blodgiver og der var de så enormt flinke at frykten min bare forsvant.

De har et sånn belegg på nåla som gjør at det svir mindre nå, og hvis de stikker fort kjenner man det nesten ikke. Jeg tror at om sykepleierne ser og vet at du er redd så vil de prøve å være mer forsiktige, men hvis de gjør det rolig og forsiktig vil det gjøre mer vondt.

For meg hjelper det faktisk å se på, for da kommer det ikke som en overraskelse og jeg vet akkurat når det kommer til å stikke.

Du klarer selvfølgelig ikke mer enn du klarer, men om du har lyst å prøve å bli kvitt skrekken og oppleve at det ikke gjør så vondt, så ville jeg prøvd å be dem om å stikke raskt for å få det overstått så raskt som mulig.

Håper det blir lettere for deg etterhvert!
 
I did it! Jeg tok blodprøve, for første gang i mitt voksne liv. Jeg vet ikke om de glemte meg eller om det var mye forsinkelser, men å ikke komme inn på tiden kombinert med masse nerver er ikke det beste.

Da doktoren kalte meg inn, spurte hun om jeg hadde fått overstått det verste.
Nei sa jeg, har ventet opp mot 30 min.

Doktoren trippet avgårde, og ga snarlig beskjed om at jeg kunne komme inn til «stikkerommet». Jeg fikk panikk, for jeg hadde jo fått beskjed om at jeg skulle være på et eget rom, så jeg kunne ligge.... Men nei, inn dit måtte jeg. Etter en del om og men gikk jeg inn. Hikstet og gråt om hverandre, min omtenksomme og kjærlige forlovede stod ved min side og holdt hånda.

I did it!

Så sa hun ene på «stikkerommet» til hun som tok blodprøvene: tok du ikke flere glass?

Jeg svarte kjapt at mer får dere ikke i dag!
De snakket seg i mellom og skulle gjøre så godt de kunne med det de hadde.

I did it!

Jeg, forloveden OG doktoren er stolte på mine vegne i dag. Jeg er utslitt psykisk, men er allikevel mektig stolt av meg selv.

Nå forsvinner dog tankene til urinprøven: doktoren sa det var litt forurensing, så jeg må komme med ny neste uke. Men den bekymringen tar jeg neste uke.

:):):)
 
I did it! Jeg tok blodprøve, for første gang i mitt voksne liv. Jeg vet ikke om de glemte meg eller om det var mye forsinkelser, men å ikke komme inn på tiden kombinert med masse nerver er ikke det beste.

Da doktoren kalte meg inn, spurte hun om jeg hadde fått overstått det verste.
Nei sa jeg, har ventet opp mot 30 min.

Doktoren trippet avgårde, og ga snarlig beskjed om at jeg kunne komme inn til «stikkerommet». Jeg fikk panikk, for jeg hadde jo fått beskjed om at jeg skulle være på et eget rom, så jeg kunne ligge.... Men nei, inn dit måtte jeg. Etter en del om og men gikk jeg inn. Hikstet og gråt om hverandre, min omtenksomme og kjærlige forlovede stod ved min side og holdt hånda.

I did it!

Så sa hun ene på «stikkerommet» til hun som tok blodprøvene: tok du ikke flere glass?

Jeg svarte kjapt at mer får dere ikke i dag!
De snakket seg i mellom og skulle gjøre så godt de kunne med det de hadde.

I did it!

Jeg, forloveden OG doktoren er stolte på mine vegne i dag. Jeg er utslitt psykisk, men er allikevel mektig stolt av meg selv.

Nå forsvinner dog tankene til urinprøven: doktoren sa det var litt forurensing, så jeg må komme med ny neste uke. Men den bekymringen tar jeg neste uke.

:):):)
Så flink!! :woot: Det er godt gjort å møte frykten sin! :happy:
 
Jeg må bare få det ut (igjen). Er så innmari redd for blodprøver, og i morgen er dommedag! Skal opp før jobb og få satt på emla plaster og levere urinprøve, så tilbake RETT etter jobb og ta blodprøve. Jeg har fortalt legen om skrekken min, og hun har videreformidlet til «stikker’ne». I dag fikk jeg bekreftet at jeg kan få eget rom med mulighet for å ligge, siden tidligere opplevelser med nåler har ført til nesten besvimelse.

Men selv med eget rom, bedøvelses krem, min forlovede får være med, og det er opplyst at jeg er livredd - så er jeg allikevel LIVREDD.

Folk flest bagatelliserer skrekken min. Blodprøve «er jo bare»... Og attpåtil forventer jeg en blodprøve til om relativt kort tid, siden jeg vet de blant annet skal måle hcg i morgen.

Jeg har hatt traumatisk opplevelse med nål fra tidlig alder, jeg var vel 5år da jeg fikk borrelia og veneflonen ble kjørt inn i hånden uten bønn. Har som voksen tatt noen få vaksiner, og jeg overlevde (fikk dog gratis tur til Afrika), men blodprøve er min store skrekk.

Føler meg dum, som er så redd, men sånn er det.
Eg var ikkje redd, men svimte av ved blodprøver tidligere. Måtte ta annakvar dag i ein periode, så måtte berre venne meg til det. Gav alltid beskjed, la ryggen ned, og hadde musikk på ørene. Brukte ein fast sang som eg hørte på, og lagde meg avslappende bilder i hovudet om strender o.l. Det hjalp for meg, og blei etterkvart kvitt problemet. Har ei søster som hadde tannlegeskrekk pga traumatisk opplevelse, og ho fekk hjelp hos psykolog for å komme over det. Du kan jo vurdere det om ingenting annet hjelper. Ville ha snakka med fastlegen om det. Lykke til:Heartred
 
Blir SÅ sliten av ingenting om dagen:oops:
 
Er det lov å klage på null symptomer?
Hadde mye murringer i magen før og rundt ikm, men har egentlig ikke noen symptomer lengre. Gjør meg liksom tilgjengelig for å slappe av i løpet av dagen og samt spise ofte (klargjør for kvalme) men enn så lenge så kan jeg bare tidvis kjenne det på hvilepulsen samt å gå opp trappene.. jeg er 5 uker på vei, så kanskje for tidlig til at symptomene tar helt av :p så kanskje jeg klager på symptomer hvis og når de kommer :p
 
Dere vet de elendige dagene hvor alt er galt med hele verden? Jeg har en slik dag i dag. Og jeg er så inneforstått med det. Samboeren syns jo det er såå artig å terge :p:yuck::yuck:
 
Dere vet de elendige dagene hvor alt er galt med hele verden? Jeg har en slik dag i dag. Og jeg er så inneforstått med det. Samboeren syns jo det er såå artig å terge :p:yuck::yuck:

På sånne dager legger jeg meg tidlig:bag: Ny dag, nye muligheter:D
 
Dere vet de elendige dagene hvor alt er galt med hele verden? Jeg har en slik dag i dag. Og jeg er så inneforstått med det. Samboeren syns jo det er såå artig å terge :p:yuck::yuck:
Vi hadde en sånn drittdag forrige uke, men den henger fortsatt litt igjen :p
 
Back
Topp