Mentalt har jeg en plan som får meg fint i mål til jul. Med ledige dager neste uke til og med.
Reelt vet jeg ikke om jeg får gjennomført halvparten av det som står på den planen for idag før jeg legger meg. Jeg er langt fra like flink som Musemor, og vet at de "ledige" dagene fra 21 og til langt over midtnatt 23" går til mer enn bare "kose meg med å pynte med ungene og lage kake til bursdagen" det er trolig mer enn nok å henge fingrene i ja.
Men, Jeg HAR i alle fall en plan. Så får jeg bare prøve iherdig å holde litt over halvparten av den i alle fall, så det ikke er så MYE som må drass med til en annen dag.
Førstepri når jeg kommer hjem er ungene, kos og hygge. Jeg skal ha alenetid med en og en etter middag, mens de andre passer/underholder hverandre, pynte juletrærene de fikk i julekalenderen i går, for mellomste hadde jo ikke rommet sitt engang og ikke alt kom helt på plass sånn som helga ble.
Helga skal jeg legge bak meg, og fokusere fremover. Gjort eller ikke gjort, helga er over, nå er det 10 dager til jul og vi skal bli klare.
Men jeg har også en date med spisestuedelen av stua vår, rett og slett vinduskarmer, skjenk, skap, bokhylle, alle disse overflatene som vi skal pynte, de må tømmes for rot og andre ting (vi setter vekk en del "helårs" for å ha plass til jula) jeg skal tørke støv og sånn. Det høres ikke så mye ut, men deler av dette området er rimelig gjengriodd av "greier", rett og slett.
Vi får se.
Jeg legger min plan for at JEG skal bli ferdig til jul, og involverer i liten grad min mann i disse planenw. Jeg vet nemlig av erfaring at om jeg ikke kommanderer ham til å gjøre mine ting, så gjør han sine ting, slike ting jeg slett ikke ser eller prioriterer, men tilsammen, så utfyller vi hverandre veldig bra. Så det året jeg sluttet å irritere meg over at han ikke gjør det jeg ser at trengs, og heller begynte å verdsette det jeg innså at han faktisk gjør som jeg bare ikke så at trengtes, så ble alt mye bedre.