Jeg har egentlig hatt det litt vanskelig i det siste. En ting er det at jeg blir større, jeg får strekkmerker og fungerer ikke som før. Men jeg og min partner har så og si aldri sex lengre. Om kvelden er babyen helt i hundre, så da får vi ikke helt til å havne på de tankene. Men selvom det er masse tid ellers på dagen, så skjer ingenting. Han har aldri vært den som tar initiativ til sex annet enn når vi legger oss om kvelden, så det har med tiden ført til at ikke jeg heller gjør det lenger. De siste månedene har vi kun hatt sex når jeg har tatt opp dette og fortalt om mine tanker og følelser omkring det, så enten like etterpå eller dagen etterpå, så er han kjempe «på», men så skjer det ingenting før neste gang jeg gråter over det samme igjen.
Er det noen som har noen råd? Hvordan holder dere intimiteten oppe?
Ja jeg kan kanskje prøve å ta mer initiativ selv, men det er litt vanskelig, for jeg føler meg så lite attraktiv, og det blir ikke bedre av at jeg må «gråte» meg til sex. Det er nok kjempe teit av meg, men oppi det hele så får jeg så mange tanker i hodet mitt og tenker at han sikkert snapper, skriver og flørter med masse andre jenter som ikke er gravide og ser så bra ut.. det er overhode ikke noen jeg verken har anklaget han for eller tatt opp med han i det hele tatt, men det er bare tanker jeg får når jeg ellers føler meg trist og lite attraktiv..
Er det noen som har noen råd? Hvordan holder dere intimiteten oppe?
Ja jeg kan kanskje prøve å ta mer initiativ selv, men det er litt vanskelig, for jeg føler meg så lite attraktiv, og det blir ikke bedre av at jeg må «gråte» meg til sex. Det er nok kjempe teit av meg, men oppi det hele så får jeg så mange tanker i hodet mitt og tenker at han sikkert snapper, skriver og flørter med masse andre jenter som ikke er gravide og ser så bra ut.. det er overhode ikke noen jeg verken har anklaget han for eller tatt opp med han i det hele tatt, men det er bare tanker jeg får når jeg ellers føler meg trist og lite attraktiv..
her pleier det å dabbe av på starten og så ta seg opp til det normale igjen i 2.trimester. Det kan være litt upraktisk mot slutten men desto morsommere å finne nye løsninger. Om mannen sliter med baby er det bare å skru av lyset og late som om den ikke er der en liten stund. 
og føler ikke jeg trenger å få noe tilbake. Syns det rett og slett er vondt når vi har sex, men kan være fordi jeg spenner meg så veldig fordi jeg er redd han skal treffe ungen 
han har fortsatt lyst på meg, og sier at jeg er fin, og han syns jeg er så fin nå spesielt fordi jeg bærer noe som er vårt og som vi har lagd sammen. Hååper sexlivet blir litt bedre en stund etter at ungen er født 
Men det er bare en merkelig følelse jeg har. Enten at han åpner opp "porten" sånn at ungen kommer ut eller at han dulter borti ungen 
Bare noen dumme og rare tanker.