Woop woop, da er det søndag igjen!
I morgen er jeg i uke 39+0.
Uka har ikke vært helt som forventa eller håpa, men jeg har det veldig bra og bekymrer meg ikke noe for fødsel og det å være på barsel alene med babyen lenger. Jeg har rett og slett fått fordøyd det hele litt, og da kjenner jeg at det skal gå fint uansett. Snart har vi babyen vår!
Jeg var hos legen igjen på onsdag fordi jeg tirsdag kveld merket at jeg så dårlig på det øyet jeg hadde virusinfeksjon på. Legen henviste meg rett bort på sykehuset, og spesialisten der så kjapt at det ikke var noen uskyldig virusinfeksjon jeg hadde, men regnbuehinnebetennelse. Det trenger heller ikke å være så alvorlig, men øyet var veldig betent fordi jeg hadde gått med det i over en uke uten behandling. Spesialisten mente likevel at synet på øyet fortsatt kan bli normalt igjen med intensiv behandling framover. Det er i hvert fall godt å vite. Akkurat nå er det veldig slitsomt, for synet er så dårlig på det ene øyet. For å se det positive, så orker jeg ikke å se særlig lenge av gangen på en skjerm, så jeg får en ordentlig skjermavvenning! Jeg får dessverre heller ikke lest bøker, men jeg har ordna meg Storytel, så jeg hører lydbøker.
Nå er det øyedråper hver våkne time de neste seks ukene + en salve når jeg legger meg på kvelden. Mannen har på alarm på telefonen sin og hjelper meg med å ta på øyedråper, for det synes jeg er så vanskelig å gjøre selv. Babyen kommer jo før det har gått seks uker, så jeg har sjekka med jordmor at de kommer til å hjelpe meg med øyedråpene på sykehuset også - og det gjør de heldigvis.
Med unntak av øyet, er formen kjempefin. Jeg får vondt i ryggen av å gå tur, men får til en liten tur hver dag likevel. I dag ble turen litt i lengste laget, jeg kjenner det straffer seg, men da tar jeg det bare rolig med andre ting. Det føles litt kjipt at treningssenteret er stengt, for den gravidtimen jeg pleier å gå på er så god og jeg kjenner den ville hjulpet på ryggen nå- men sånn er det jo bare i disse koronatider.
De siste dagene har jeg gjort en del husarbeid - det er nok fordelen med at man helst ikke skal være så sosial for tida - huset blir skinnende rent! Ellers har jeg en del nedpress, som jeg synes er veldig vondt, men jeg tenker det er et modningstegn og at jeg bare må sette pris på det. Også er det jo en god anledning til å øve på å puste seg gjennom smerten i stedet for å knipe igjen Permisjonsdagene er også deilige på den måten at jeg har begynt med en nokså lang blund på dagtid - jeg trenger liksom aldri å bli for sliten på kvelden, sånn som jeg følte det var ganske ofte før permisjonen. Jeg sover ofte fra 12 til 14 (med plan om å bare sove til kl 13).
Ellers har jeg igjen blitt henvist til ekstra ultralyd, for SF-målet (magemålet) har gått litt ned igjen. Jeg kjenner masse liv, så er ikke bekymra på noen som helst måte. Tror jeg snart riskerer brist i et ribbein, med denne sparkinga! Tror babyen er av den akrobatiske typen som er god på gjemsel (og på å skvise sammen mammaens indre organer ). Ultralyd blir faktisk på termindatoen, så da får jeg se mini den dagen uansett om termindato blir fødselsdato eller ikke
Alt i alt: ingenting er som planlagt, men det er likevel skikkelig bra. Jeg ser fram mot fødsel og barseltid igjen, og tenker at vi har en fin tid foran oss. Gleder meg selvsagt også stort til å bli ferdig med øyebehandlingen og få tilbake synet ordentlig.
Håper du som leser har en flott søndag og får en super uke
I morgen er jeg i uke 39+0.
Uka har ikke vært helt som forventa eller håpa, men jeg har det veldig bra og bekymrer meg ikke noe for fødsel og det å være på barsel alene med babyen lenger. Jeg har rett og slett fått fordøyd det hele litt, og da kjenner jeg at det skal gå fint uansett. Snart har vi babyen vår!
Jeg var hos legen igjen på onsdag fordi jeg tirsdag kveld merket at jeg så dårlig på det øyet jeg hadde virusinfeksjon på. Legen henviste meg rett bort på sykehuset, og spesialisten der så kjapt at det ikke var noen uskyldig virusinfeksjon jeg hadde, men regnbuehinnebetennelse. Det trenger heller ikke å være så alvorlig, men øyet var veldig betent fordi jeg hadde gått med det i over en uke uten behandling. Spesialisten mente likevel at synet på øyet fortsatt kan bli normalt igjen med intensiv behandling framover. Det er i hvert fall godt å vite. Akkurat nå er det veldig slitsomt, for synet er så dårlig på det ene øyet. For å se det positive, så orker jeg ikke å se særlig lenge av gangen på en skjerm, så jeg får en ordentlig skjermavvenning! Jeg får dessverre heller ikke lest bøker, men jeg har ordna meg Storytel, så jeg hører lydbøker.
Nå er det øyedråper hver våkne time de neste seks ukene + en salve når jeg legger meg på kvelden. Mannen har på alarm på telefonen sin og hjelper meg med å ta på øyedråper, for det synes jeg er så vanskelig å gjøre selv. Babyen kommer jo før det har gått seks uker, så jeg har sjekka med jordmor at de kommer til å hjelpe meg med øyedråpene på sykehuset også - og det gjør de heldigvis.
Med unntak av øyet, er formen kjempefin. Jeg får vondt i ryggen av å gå tur, men får til en liten tur hver dag likevel. I dag ble turen litt i lengste laget, jeg kjenner det straffer seg, men da tar jeg det bare rolig med andre ting. Det føles litt kjipt at treningssenteret er stengt, for den gravidtimen jeg pleier å gå på er så god og jeg kjenner den ville hjulpet på ryggen nå- men sånn er det jo bare i disse koronatider.
De siste dagene har jeg gjort en del husarbeid - det er nok fordelen med at man helst ikke skal være så sosial for tida - huset blir skinnende rent! Ellers har jeg en del nedpress, som jeg synes er veldig vondt, men jeg tenker det er et modningstegn og at jeg bare må sette pris på det. Også er det jo en god anledning til å øve på å puste seg gjennom smerten i stedet for å knipe igjen Permisjonsdagene er også deilige på den måten at jeg har begynt med en nokså lang blund på dagtid - jeg trenger liksom aldri å bli for sliten på kvelden, sånn som jeg følte det var ganske ofte før permisjonen. Jeg sover ofte fra 12 til 14 (med plan om å bare sove til kl 13).
Ellers har jeg igjen blitt henvist til ekstra ultralyd, for SF-målet (magemålet) har gått litt ned igjen. Jeg kjenner masse liv, så er ikke bekymra på noen som helst måte. Tror jeg snart riskerer brist i et ribbein, med denne sparkinga! Tror babyen er av den akrobatiske typen som er god på gjemsel (og på å skvise sammen mammaens indre organer ). Ultralyd blir faktisk på termindatoen, så da får jeg se mini den dagen uansett om termindato blir fødselsdato eller ikke
Alt i alt: ingenting er som planlagt, men det er likevel skikkelig bra. Jeg ser fram mot fødsel og barseltid igjen, og tenker at vi har en fin tid foran oss. Gleder meg selvsagt også stort til å bli ferdig med øyebehandlingen og få tilbake synet ordentlig.
Håper du som leser har en flott søndag og får en super uke