Epidural

Tusen takk for så mange utfyllende svar :happy:På forhånd har jeg tenkt at jeg gjerne vil ha epi. Men kommer til å ta det som det kommer, synes det er så interessant å høre ulike erfaringer!

Jeg spurte ikke etter epidural, de bestilte den til meg etter jeg hadde så vondt. Man kan bli overasket over at det er ubehagelig å ta epidural men det tenker man ikke på når man har rier. Jeg hadde dobbelt rier og ble rask fødsel.
Men den er verdt å ta dersom man faktisk har veldig vondt. Kan ikke si noe annet enn at uten denne så ville jeg absolutt ikke fødet igjen. Men som sagt er jeg jo snart i mål med nr 2. Så om smertene var ille nok til at jeg faktisk hyl grein på slutten før jeg fikk epiduralen så var det ikke ille nok til at jeg ikke ville ha flere. ❤❤ vet det er skremmende med tanke på fødselen for første gang. Lov å være redd, for jeg var ufattelig redd. Jeg hadde så frykt for fødsel at jeg kunne nesten ha hoppet utfor en bro. Men det var ikke så ille som jeg hadde trodd, selv om det var vondt. Fødseler er forskjellige. Kan være du bare syns det er litt vondt men at du kan klare å gå rundt. Mange som har opplevd det, noe jeg syns er rart. Hehe, men man kan ikke vite det før man er i fødsel :-) og fødselen kan starte før termin også. Skjedde med meg. Rakk ikke å tenke engang- sa bare splash og gulvet var bløtt. På mårra kvisten selvfølgelig. Rett før mannen skulle på jobb. Jeg rakk heldigvis å gå forskrekket henn til varandadøren å åpne den å stoppe mannen min for å si at det har dukket opp en svær lekkasje. Og at jeg ikke visste om det var vannet eller om jeg faktisk tisset så mye og lurte på om urinblæra var sprekt der og da.:laughing021
Men det var vannet som hadde gått. Dæven for en rar følelse. Høna kjenntes værtfall rar ut da for å si det sånn. Ble så klissete som sukkervann. Hang nesten fast i gulvet. Mannen gikk etter meg med et håndkle for å tørke gulvet. :laughing021:laughing021:laughing021
 
Hadde i utgangspunktet tenkt å klare meg uten med førstemann, men hadde muligheten som backup. Det er jeg glad for! Fikk lystgass, men etterhvert var det så intenst vondt at jeg ikke viste hvordan jeg skulle klare mer. Egentlig var jeg komt for lagt til å få epi, men fikk likevel pga høyt blodtrykk (tror jeg).
Den funka helt fantastisk, og jeg døste fram til pressriene. Epi forsinka fødselsforløpet, det er greit å være klar over at kan skje, men for meg var det absolutt verdt det.

Mitt råd er å sjekke hva muligheter du har, og holde alt åpent. En vet ikke hva som skjer og hva kroppen takler før du står oppi det. Og snakk gjerne med partner om det. Jeg hadde nesten for vondt til å be om epi.
 
Jeg har en litt irrasjonell frykt for epidural, om at noe kan gå galt og jeg bli lam for livet. Jeg har også hørt om så mange der den ikke funker, funke på "halve siden", trakk ut fødselen osv. Så jeg har vel egentlig tenkt å si til JM at jeg ønsker å prøve uten om det går, men at jeg er åpen for epidural om de ser at jeg har for sterke smerter, om fødselen drar såpass ut i lengde at jeg vil trenge avlastingen eller noe sånt.

Altså; prøve uten om det går, men helt åpen for at det kan være behov/ønske om det underveis.
 
Jeg er førstegangs og har allerede bestemt meg for at jeg skal prøve så langt det går uten epidural, men må man, så må man, tenker jeg :)

Jeg kjenner flere som har fått komplikasjoner, og det har gjort at jeg har blitt litt skremt av hele greia. Ho ene var i fødsel evig lenge, siden epiduralen roet ned alt av rier ganske kraftig, og innen ho var klar til å føde, var det meste av smertelindring borte. To andre jeg kjenner fikk noe som heter epiduralhodepine hvis jeg husker rett, som er en helt sykt vond hodepine man kan få hvis de stikker litt feil. I tillegg er jeg litt kontrollfreak og vet ikke om jeg vil gi fra meg noe av den kontrollen under fødsel. :p

Dette er absolutt ikke for å skremme, men synes det kanskje opplyses litt lite om hvor skummelt det der kan være, selv om det virker som det funker veldig bra for mange også. Når det er sagt skal man aldri si aldri, og jeg kommer ikke til å gå inn i dette og si at jeg garantert ikke vil ha, for det vet jeg først når det skjer vil jeg tro. :)
 
Fikk epidural men den virket ikke i det hele tatt så da ble det lystgass da Levanger Sykehus har og var takknemlig for den. Hadde helt jævlige rier da navlesnoren kom i klem ett par ganger så da virker lystgassen:)
Blir lystgass denne gangen å:)
 
Min erfaring med epidural er i utgangspunktet positiv, men håper at jeg klare meg uten når jeg skal ha nr 2 nå i juli:)

Jeg hadde egentlig tenkt å prøve å unngå det sist også, men etter 12 timer med åpningsfase, så klarte ikke jeg holde ut smertene mer, og ba om epidural for å få litt «pause» fra smertene. Syns riene fortsatt var veldig vonde etter epidural, så om det ble bedre med epidural vet jeg egentli ikke, da jeg ikke vet hvordan det ville vært uten. Jeg fikk iallefall ikke den «rusen» der alt føles fint ut å jeg kunne slappe av. Men jeg tror likevel det gjorde at riene ble mildere, selvom det likevel føltes vonde ut. Jeg ble satt på ganske kraftig drypp da, så mulig det har noe med saken å gjøre:scratch

Viss jeg skal nevne noe negativt, så må det vere at jeg ble veldig lamma/svak i beina, så måtte derfor ligge i senga hele tiden. Tror også epiduralen stoppa litt fødselen, da det «flata ut» en periode, noe som førte til at dryppen måtte skrues opp ganske kraftig.

Så jeg angrer som sagt ikkje på epidural, men håper at jeg klarer meg uten neste gang:happy:
 
Jeg har alltid sagt jeg vil ha epidural som smertestillende. Men har hatt såkalt styrtfødsel så har ikke tikket å fått den...
 
Hadde i utgangspunktet tenkt å klare meg uten med førstemann, men hadde muligheten som backup. Det er jeg glad for! Fikk lystgass, men etterhvert var det så intenst vondt at jeg ikke viste hvordan jeg skulle klare mer. Egentlig var jeg komt for lagt til å få epi, men fikk likevel pga høyt blodtrykk (tror jeg).
Den funka helt fantastisk, og jeg døste fram til pressriene. Epi forsinka fødselsforløpet, det er greit å være klar over at kan skje, men for meg var det absolutt verdt det.

Mitt råd er å sjekke hva muligheter du har, og holde alt åpent. En vet ikke hva som skjer og hva kroppen takler før du står oppi det. Og snakk gjerne med partner om det. Jeg hadde nesten for vondt til å be om epi.
Ja, det er sikkert lurt å snakke med partner om!
 
Fikk epidural men den virket ikke i det hele tatt så da ble det lystgass da Levanger Sykehus har og var takknemlig for den. Hadde helt jævlige rier da navlesnoren kom i klem ett par ganger så da virker lystgassen:)
Blir lystgass denne gangen å:)
De har ikke noe lystgass der jeg skal føde, dessverre! Hvis ikke hadde jo der vært et alternativ
 
Jeg fikk epidural med min første i 2018. Fødselen startet etter å ha blitt igangsatt i 4 dager. Riene var så utrolig vonde, og åpningsfasen gikk veldig fort. Da det var full åpning stoppet hele fødselen opp, ikke på grunn av epiduralen, men fordi babyen lå høyt i bekkenet. Endte med vakuum. Er evig glad for en veldig god epidural og pundeldal bedøvelse.
Håper fødsel nr. 2 blir mer naturlig og at jeg går naturlig inn i fødsel. Tror det har mye å si for hele forløpet.
 
Er det soinalhodepine du tenker på @Sommerdrøm87?

Jeg fikk det. Spinalhodepine var grusomt, men selv om jeg hadde vist at jeg kunne fått spinalhodepine, så hadde bedt om epidural allikevel. Hadde bestemt meg for å ta ting som de kom under fødsel "lytte til kroppen" og til JM.
Etter å ha ligget på siden på fødestua, mens mannen min strøk og masserte ryggen og stormriene bare ble heftigere og heftigere, tryglet jeg om epidural. Riene kom for hyppig til at jeg fikk nytte av lystgassen og badekar kunne jeg ikke ligge i, pga elektrodene.

Følte meg mørbanket etter fødsel pga. spinalhodepinen, men etter et lite inngrep som kalles blood patch/blodlapp ble jeg helt fin igjen.

Slik jeg husker det, tok ikke selve inngrepet mer enn ti min også lå jeg til observasjon i 45 min etterpå før jeg ble trillet tilbake på barsel.

Kommer til å be om epidural om jeg får slike smerter igjen. Tror ikke hatt særlig mer å gi mot slutten av fødsel dersom jeg ikke hadde hatt epiduralen.

Enig i det de over sier:
Planlegg minst mulig og still med et åpent sinn.
"Lytt til kroppen fordi den vet hva den skal gjøre, ellers står erfarne og drevne folk klare til å hjelpe deg på føden" sa JM som fulgte meg opp på HS. En kan planlegge mye, men i en fødsel kan alt skje.
 
Er det soinalhodepine du tenker på @Sommerdrøm87?

Jeg fikk det. Spinalhodepine var grusomt, men selv om jeg hadde vist at jeg kunne fått spinalhodepine, så hadde bedt om epidural allikevel. Hadde bestemt meg for å ta ting som de kom under fødsel "lytte til kroppen" og til JM.
Etter å ha ligget på siden på fødestua, mens mannen min strøk og masserte ryggen og stormriene bare ble heftigere og heftigere, tryglet jeg om epidural. Riene kom for hyppig til at jeg fikk nytte av lystgassen og badekar kunne jeg ikke ligge i, pga elektrodene.

Følte meg mørbanket etter fødsel pga. spinalhodepinen, men etter et lite inngrep som kalles blood patch/blodlapp ble jeg helt fin igjen.

Slik jeg husker det, tok ikke selve inngrepet mer enn ti min også lå jeg til observasjon i 45 min etterpå før jeg ble trillet tilbake på barsel.

Kommer til å be om epidural om jeg får slike smerter igjen. Tror ikke hatt særlig mer å gi mot slutten av fødsel dersom jeg ikke hadde hatt epiduralen.

Enig i det de over sier:
Planlegg minst mulig og still med et åpent sinn.
"Lytt til kroppen fordi den vet hva den skal gjøre, ellers står erfarne og drevne folk klare til å hjelpe deg på føden" sa JM som fulgte meg opp på HS. En kan planlegge mye, men i en fødsel kan alt skje.

Det høres ut som det samme, man godt hende det heter noe annet enn det jeg har hørt fra de som har fått det:) Ene venninna mi måtte ta en slik prosedyre to ganger fordi det ikke fungerte første gang og måtte hentes med ambulanse hjemme etter flere dager fordi det bare ble verre og verre. Så ho er helt klar på at ho aldri skal ha epidural igjen, men regner med at den erfaringa tilhører sjeldenhetene og at det er mer vanlig og få hjelp som fungerer med en gang.

Jeg er som sagt ikke 100% imot epidural, men jeg vil fortsatt prøve så langt det lar seg gjøre uten. Og man kan aldri vite hvordan det blir, så er absolutt enig i at det er helt riktig og stille med mest mulig åpnet sinn.:)
 
De har ikke noe lystgass der jeg skal føde, dessverre! Hvis ikke hadde jo der vært et alternativ
Det var synd da:( Men veit mange Sykehus ikke har pga ventilasjon. Du finner helt sikkert ut hva du vil bruke/ikke bruke når den tid kommer:D
De er så flinke med å veilede og forklare hvordan du skal gjøre det under en fødsel så er ikke sikkert du vil bruke noe form for smertelindring:)
 
Jeg fikk ikke tid til epidural forrige gang, og selv om det var en vond og intens opplevelse vil jeg helst ikke ha epidural denne gangen heller. Ble satt i gang 11 dager på overtid, og hadde rier nesten uten pause mellom, så det var ikke det kjekkeste jeg har vært med på:hilarious: Men det gikk greit, og jeg har lært litt mer om hvordan jeg skal puste og samarbeide med kroppen, så jeg håper på å slippe epidural. Men jeg er åpen for det om det blir for intenst eller en lang fødsel.
 
Har født to barn uten epidural. Angret på at jeg ikke hadde epidural med nr en for ble så utslitt av en lang og smertefull fødsel. Klarte nesten ikke bære babyen på to dager for var tappet for krefter. Skulle egentlig ha epidural med nr to, men den fødselen gikk så fort så rakk ikke:) og ble da mye mindre sliten og følte meg MYE bedre i etterkant.
Nå kommer nr tre og satser på at jeg skal klare meg uten. Men har brukt lystgass begge gangene.

Jeg var jo ganske bestemt i fødsel nr en at jeg ikke skulle ha epidural (er litt redd for det og:hilarious:) men tenkte i ettertid at jeg heller skulle sett an hvordan fødselen ble, for ved en lang og hard fødsel blir man så tappet for energi, så en epidural kunne kanskje gjort tiden rett etter fødsel litt bedre.
 
Det viktigste er nok å være åpen for alle muligheter da alle fødsler er ulik :) med førstemann ba jeg om epidural ved 4cm fordi jeg hadde veldig tette rier og null kontroll på pusten!! Epidural var GULL og jeg fikk en veldig fin fødsel! Men epiduralen førte også til at fødsel stoppet opp i ca 3 timer og jeg måtte få riestimulerende. Likevel - kjempefin fødsel, 6 timer aktiv fødsel.

med nr 2 hadde jeg laaaang åpningsfase og den siste tusen før aktiv fødsel så hadde jeg doble/triple rier og nesten ingen pauser. Da jeg hadde 4 cm så jeg da for meg 6 nye timer og ropte etter epidural. Etter 1 time kom anestesilege og valgte spinal fordi jeg var så smertepåvirket. Spinal funket ikke så da satte han epidural! Før de skrudde på epiduralen sjekket de åpning - 10’cm gitt! Så da droppet de å skru på! Under to timer aktiv fødsel, og noe ufrivillig uten smertelindring - men i ettertid en fin fødsel dette også!

i mai kommer jeg til å stille med samme fødebrev. Jeg ønsker å prøve annen smertelindring først (bortsett fra badekar som var DØDEN for meg sist) men er åpen for epidural dersom det blir for tungt. Gleder meg supermasse til å se hvordan det blir denne gangen! Under 2 timer aktiv fødsel sist, og over 2 timer reisevei til føden så.. satser på at det ikke skjer i bilen...
 
Hei!
Jeg er førstegangsfødene, vet det er lenge til fødsel enda, men er likevel veldig nysgjerrig. Hva slags erfaringer har dere hatt med epidural vs ingen smertelindring/annen form for smertelindring? :happy:

hadde epidural med nr 1. Fødselen drog ut i mange timer med smerte, og jeg syns ikke epiduralen hjalp så mye som jeg trodde. Aktiv fødsel i 22 timer...
ingen smertelindring med nr 2, vannet gikk 07, han ble født 13.20 beste fødselen noensinne! Så mitt mål er å ikke ha epidural denne gangen heller
Epidural har en tendens til å stoppe opp rier osv, så jeg vil ha så naturlig så mulig
 
Jeg er førstegangs og har allerede bestemt meg for at jeg skal prøve så langt det går uten epidural, men må man, så må man, tenker jeg :)

Jeg kjenner flere som har fått komplikasjoner, og det har gjort at jeg har blitt litt skremt av hele greia. Ho ene var i fødsel evig lenge, siden epiduralen roet ned alt av rier ganske kraftig, og innen ho var klar til å føde, var det meste av smertelindring borte. To andre jeg kjenner fikk noe som heter epiduralhodepine hvis jeg husker rett, som er en helt sykt vond hodepine man kan få hvis de stikker litt feil. I tillegg er jeg litt kontrollfreak og vet ikke om jeg vil gi fra meg noe av den kontrollen under fødsel. :p

Dette er absolutt ikke for å skremme, men synes det kanskje opplyses litt lite om hvor skummelt det der kan være, selv om det virker som det funker veldig bra for mange også. Når det er sagt skal man aldri si aldri, og jeg kommer ikke til å gå inn i dette og si at jeg garantert ikke vil ha, for det vet jeg først når det skjer vil jeg tro. :)
Jeg vil bare skrive til deg å si at du hører jo stort sett om de det har gått «galt» på. Ja, det er kjent at epidural KAN stoppe fødselen men det er ikke sånn at det alltid gjør det. Og hodepine får absolutt ikke alle! Det har ikke noe med hvordan de stikker men noe helt annet... Hilsen en med fødsel på 3 timer (MED epidural) med førstemann ;)
 
Jeg vil bare skrive til deg å si at du hører jo stort sett om de det har gått «galt» på. Ja, det er kjent at epidural KAN stoppe fødselen men det er ikke sånn at det alltid gjør det. Og hodepine får absolutt ikke alle! Det har ikke noe med hvordan de stikker men noe helt annet... Hilsen en med fødsel på 3 timer (MED epidural) med førstemann ;)

For å sitere meg selv; det virker som det funker veldig bra for mange :)
 
Jeg hadde ønske om epidural ved begge mine tidligere fødsel.

Jeg var bare 19 år ved min første fødsel. Det var en laaaaang slitsom og smertefull fødsel. Jeg ønsket Smertelindring. Men fikk alikevel ingenting. De mente det ville hjelpe mye på smerten ved at jeg lå i badekar. Eneste jeg merket da jeg satt meg i badekaret var at det plutselig luktet brent og jeg var redd det brant på sykehuset
Gikk ikke lang tid før jeg så at jeg hadde visst lagt albuen min i stearinlyset på badekarkanten
Gikk heller ikke lang tid før jeg kjente enda verre smerter og det nå var pressriene som var kommet.
Da var det for sent med noe smertelindring.. Jeg måtte opp igjen av badekaret med en gang og ble liggende og presse i over en time før jeg endelig fikk se verdens vakreste vesen ❤️ Det var helt forferdelig vondt men følelsen av at det så absolutt var verdt det kom så snart jeg fikk holde det lille mirakelet.

Under andre svangerskap hadde jeg likevel desverre veldig fødselsangst. Jeg til forberedende samtaler på sykehuset og jeg både ønsket og kunne også få planlagt keisersnitt pga dette. Men klarte å overgå angsten og la fra meg tanken på planlagt KS etterhvert. Men gjennom samtalene fikk jeg roet meg ned ved at sykehuset på forhånd ville få opplysninger om at jeg skulle ha epidural og at dette måtte sørges for snart som mulig når jeg ville ankomme sykehuset ved fødsel. Jeg måtte selv også sørge for å komme meg så fort som mulig på sykehuset så fort jeg merket at fødselen ville skje.
Dagen jeg skulle føde og ankom sykehuset så var epidural noe jeg raskt påpekte at jeg var lovet å få denne gangen. De sa de skulle ordne dette. Da riene ble bare verre og verre så påpekte jeg igjenn at jeg skulle ha epidural og at jeg var lovet dette. Jeg ble fortalt at det snart ville komme en lege med episural til meg. Den legen så jeg aldri noe til, og plutselig startet pressriene. Og da visste jeg at det nå var for sent. Jeg ble så sint og redd, men valgte å bruke den «sinte energien» min på å presse som et h.....! Og Heldigvis hadde baby nr 2 det ekstremt mye mer travelt enn hva min første hadde. Så det var ikke mange så mange pressene som skulle til før han var ute :)

Man kan som sagt aldri planlegge en fødsel eller planlegge hva slags smertelindring man vil ha eller ikke. Jeg har ikke noe fødselsangst lenger Tiltross for at jeg synes det var veldig skummelt å føde andre gang også. Mitt beste tips er at man ikke må være redd for smertene. Da jeg fødte første gang synes jeg det var så ekstremt vondt at jeg hverken turde eller klarte å presse alt jeg kunne fordi jeg var redd det skulle bli enda mer smertefullt da. Men det gjorde jo bare til at det ble en enda mer smertefull fødsel pga jeg var så redd og fødselen mest sannsynlig tok mye lenger tid enn hva den kanskje trengte å gjøre. Andre fødsel bet jeg tenna sammen og tenkte at jeg måtte gi f samma hvor vondt det gjorde og bare presse alt jeg klarte påhver eneste pressrie for å kunne få babyen ut så fort som overhodet mulig. Det funket Såååå mye bedre hehe :)
 
Back
Topp