Da har lillebror kommet til verden!
Var ikke noe tegn til fødsel i går, annet enn en ny runde med bittelitt rosa på papiret. Drømte om fødsel da, og så fullt sykehus at vi var 3 fødende på samme fødestue, og jordmor var nesten ikke å se.
Våkna litt før halv 6 og måtte på do, hørte et knepp da jeg snudde meg. Tenkte først bekkenet, for det har knaka noen uker. Kjente det sprengte veldig på, og rakk akkurat å trå innafor dørstokken på badet da fostervannslusa åpna seg. Snakker om type amerikansk film.
Fikk gått på do, funnet håndduk, vekt mannen og ringt føden. Hadde ikke rier enda, men med min historikk var det ingenting å vente med. Første småmurr kom kl 6,og så økte det på litt mens vi leverte hund. Måtte trilles inn i rullestol fra parkeringa, gikk mye fostervann!
Så gikk det slag i slag. Kom akkurat i vaktskiftet, og så fikk vi jaggu samme fantastiske jordmor som tok imot storebror!
Jeg syns jo fødselen tok ei evighet denne gangen, og pressfasen var verre enn sist. Men lillebror lå høyt oppe og det var igjen en hard kant som måtte tøyes. Fresa litt at nå fikk han se å komme seg ut! Lå først til høyre, så flytta vi meg over til venstre, for deretter å gå opp på kne. Når han stod i åpningen måtte jeg snu meg på rygg! Det var aue det!
Men da kom han på neste ri, og all smerte ble glemt. Stor, sterk og bestemt. 3,7 kg og 52 cm. Storebror var 3325 og 51, men født 3 dager tidligere da.
Viste seg at jeg var ferdigfødt 12:37. Jeg som syms det tok sånn tid.
Klarte meg med bare lystgass denne gang og. Ble litt rift, men jordmor var supernøye med syinga pga forrige gang, og hadde lege til å se sammen med seg. Mye mindre vondt i underlivet denne gang enn forrige, enn så lenge. Og er sprek og i fin form. Minstemann har amma flere ganger, så satser på melka kommer igang kjapt.