Gråter av alt og ingenting. Andre?

Stakkars sambo er førstegangspappa, så han bruker litt tid på å venne seg til denne rare damen som plutselig har byttet plass med hans tidligere samboer:laughing005

Er nok ikke enkelt for samboer heller nei. Min samboer er veldig forståelsesfull men jeg prøver så godt jeg kan og forklare hva jeg kjenner på. Ofte må jeg bare si at jeg aner ikke hva som skjer, føler at jeg ikke har helt kontroll over egne følelser :laughing002 Er jo helt umulig for dem og forstå hvis ikke tenker jeg. Kanskje det kan hjelpe? :happy:
 
Gråter av det meste her også, men synes liksom alle følelser er mer intense om dagen :hungover: Noen ganger vet jeg ikke lenger om jeg egentlig gråter eller ler. :smiley-ashamed004 Lurer på om dette er standarden fra nå av...:woot:
 
Er nok ikke enkelt for samboer heller nei. Min samboer er veldig forståelsesfull men jeg prøver så godt jeg kan og forklare hva jeg kjenner på. Ofte må jeg bare si at jeg aner ikke hva som skjer, føler at jeg ikke har helt kontroll over egne følelser :laughing002 Er jo helt umulig for dem og forstå hvis ikke tenker jeg. Kanskje det kan hjelpe? :happy:
Ja sa det til han i dag, han bare lo:laughing002 og sier det er mye nytt å lære seg. Og det har han jo rett i.
Jeg er som regel i godt humør, prater masse osv. Når jeg plutselig bare sitter med tårer i øynene er det sikkert litt vanskelig å forstå, selv om de vet om hormoner og humørsvingninger :laughing005 gruer meg til vi skal gjøre en av våre faste tradisjoner før jul: se Love Actually:sad010:sad010 DA kommer nok tårene da
 
Ja sa det til han i dag, han bare lo:laughing002 og sier det er mye nytt å lære seg. Og det har han jo rett i.
Jeg er som regel i godt humør, prater masse osv. Når jeg plutselig bare sitter med tårer i øynene er det sikkert litt vanskelig å forstå, selv om de vet om hormoner og humørsvingninger :laughing005 gruer meg til vi skal gjøre en av våre faste tradisjoner før jul: se Love Actually:sad010:sad010 DA kommer nok tårene da

Absolutt mye nytt og lære seg, både for oss og mannfolkene :laughing002 Kan ikke være lett for de og forstå, jeg forstår jo det nesten ikke selv engang :dead:
Ååh, Love Actually :Heartred tårer blir det nok ja!
 
Absolutt mye nytt og lære seg, både for oss og mannfolkene :laughing002 Kan ikke være lett for de og forstå, jeg forstår jo det nesten ikke selv engang :dead:
Ååh, Love Actually :Heartred tårer blir det nok ja!
Var inne i en engelsktime idag, 7.trinn...så hadde elevene høytlesing - og da kom tårene:laughing005 er jo helt håpløs
 
Konstant! Må gå på do og sette meg mens jeg er på jobb, i et forsøk på å skjule det litt. :joyful:
Heldigvis er mannen forståelsesfull og tålmodig, men det er temmelig slitsomt. :meh:
Hehe, det skjedde meg her om dagen også!! Begynte plutselig på jobb og følte meg småteit :banghead:
 
Denne gangen har jeg egentlig vært veldig rolig, og faktisk mye mer glad enn vanlig. Det er veldig fint. De to forrige gangene var det mye vanskeligere.

Likevel merker jeg at jeg tar meg nær av kritikk og slikt. Det er mye forandring i kroppen, og ikke minst hormoner så ikke rart at en reagerer anderledes.

Jeg tenker også at det er lov å prøve å skjerme seg litt fra ting som kan gjøre en urolig og trist. Det er forskjell på å gråte fordi en er trist enn om en blir rørt av ting. Hvis en er mye trist og lei er dette noe en absolutt bør ta opp med lege/jordmor
 
Takk. Det er ikke noe kult, nei. Har vært litt bedre utover dagen, men har kompensert med hodepine resten av dagen, så vurderer å bare gå og legge meg.

Lykke til hos jordmor. Fortell gjerne hva hun sa. Jeg vil jo tro at det er normalt, men greit å sjekke ut likevel.

Var hos jordmor her i uken og hun sier at dette er helt normalt! Hun sier at det også er positivt. Føles ikke sånn, men nå er jeg ihvertfall trygghet på at det er normalt :happy:
 
Var hos jordmor her i uken og hun sier at dette er helt normalt! Hun sier at det også er positivt. Føles ikke sånn, men nå er jeg ihvertfall trygghet på at det er normalt :happy:
Så bra at du tok det opp med jordmor. Det er masse hormoner som herjer litt med følelsene.
 
Var hos jordmor her i uken og hun sier at dette er helt normalt! Hun sier at det også er positivt. Føles ikke sånn, men nå er jeg ihvertfall trygghet på at det er normalt :happy:

Så bra at det ikke bare er normalt, men også positivt. :)
Jeg får latterkrampe som går over i voldsom hulking. Jeg er bare glad for at det ikke har skjedd på jobb ennå. :D
 
Shit... dette blir bare verre og verre. Jeg griner for absolutt hva som helst. Og tidvis ukontrollert hulking. Stakkars mannen min som må holde ut med meg for tida. Og stakkars meg... slitsomt for oss begge. :(
 
Jeg kjenner jeg er mer lettrørt enn ellers men det er ikke sånn at jeg hulker av alt og ingenting, heldigvis får jeg vel si :wacky:
 
Back
Topp