Psyken etter å ha mistet - kom det noen reaksjoner?

Ja, jeg fikk veldig lignende opplevelser. Var vel på en måte ikke sorgen som var utløseren for min del, men fikk «diagnosen» Leiden mutasjon etter dødfødselen, og etter det gikk jeg rundt og var sikker på at jeg skulle få blodpropp eller hjerteinfarkt (ikke akkurat rasjonelle tanker) var til og med på legevakten/ringte legevakten flere ganger. Angstanfall flere ganger, trodde jeg skulle dø. Men når jeg skjønte at det «bare» var angstanfall, så lærte jeg meg å puste igjennom det. Angsten for å få hjerteinfarkt eller blodpropp roa seg etterhvert, men satt igjen med helseangst som går opp og ned, men føler at jeg klarer tenke klart når angsten blusser opp.


Generelt har psyken min blitt helt forandret, og krisemaksimerer mye. Har i tillegg blitt redd for å fly (også litt pga risikoen for blodpropp), noe jeg aldri var før.

Har etter dødfødselen hatt to spontanaborter, så med tanke på angst og hele den pakka, er det nesten så jeg tenker at jeg ikke tør bli gravid igjen, vil jo gå rundt å være et nervevrak uten like. Vil bli noen lange 9 måneder, men det er det jo for alle som har mistet..
Sender deg en klem❤️ Og håper du får god hjelp❤️
 
Hvordan går det med deg?❤️
Det går heldigvis veldig mye bedre nå. Angsten og alt er forduftet, eneste som henger igjen er sorgen og at jeg stresser litt med pusten. Føler jeg ikke får pustet helt ned i lungene (men det er ikke sånn at jeg hyperventilerer eller noe, altså).

jeg hadde to-tre helt forferdelige uker der jeg var sikker på jeg aldri kom til å klare dette. Men de har heldigvis gått over og jeg har litt troen på at det skal bli bra igjen.

Gjør selvfølgelig veldig veldig vondt fortsatt og jeg gråter en skvett hver eneste dag men dagene er grei utenom det. Er begynt delvis tilbake på jobb også :)

tusen takk som spør :Heartred
 
Det går heldigvis veldig mye bedre nå. Angsten og alt er forduftet, eneste som henger igjen er sorgen og at jeg stresser litt med pusten. Føler jeg ikke får pustet helt ned i lungene (men det er ikke sånn at jeg hyperventilerer eller noe, altså).

jeg hadde to-tre helt forferdelige uker der jeg var sikker på jeg aldri kom til å klare dette. Men de har heldigvis gått over og jeg har litt troen på at det skal bli bra igjen.

Gjør selvfølgelig veldig veldig vondt fortsatt og jeg gråter en skvett hver eneste dag men dagene er grei utenom det. Er begynt delvis tilbake på jobb også :)

tusen takk som spør :Heartred
Så bra at det går bedre:Heartred hjalp det å gå til psykolog?:)
 
Så bra at det går bedre:Heartred hjalp det å gå til psykolog?:)
Tja, føler ikke hun har gitt meg så veldig mye annet enn an jeg må bli flinkere på å føle på følelsene istedenfor og bare «skyve» de vekk. Har hatt tre timer og skal igjen på onsdag. Om jeg ikke føler det gir meg mer da så tror jeg at jeg kommer til å slutte der. Eventuelt bytte psykolog.
Vi har det gjennom forsikring på jobb og jeg har rett til å bytte så er veldig heldig der :)
 
Tja, føler ikke hun har gitt meg så veldig mye annet enn an jeg må bli flinkere på å føle på følelsene istedenfor og bare «skyve» de vekk. Har hatt tre timer og skal igjen på onsdag. Om jeg ikke føler det gir meg mer da så tror jeg at jeg kommer til å slutte der. Eventuelt bytte psykolog.
Vi har det gjennom forsikring på jobb og jeg har rett til å bytte så er veldig heldig der :)
Skjønner.. vet ikke helt om jeg tror det er noe som hjelper for alle..:confused013 godt å ha det i forsikringa da!!:happy:
 
Back
Topp