Unge med spesielle bwhov og utfordringer. Obs, langt innlegg!

marri86

Glad i forumet
Hei.
Beklager langt og rotete innlegg.
Skriver for og høre om andre har erfart lignende.

Har en gutt som blir 5 i november.
Han sliter med språkvansker. (har spessped, ppt er i bildet, søknad til statped og har en utredning på sykehuset, har og litt hjelpemidler ift kommunikasjon)

Han har i utgangspunktet få ord, lært mer lyder etter spessped kom inn i bildet. Bruker tegn (lærer av spessped) og kroppsspråk, bilder og noe ord/lyder.
Kan være glad og tullete, hengiven.

MEN blir ekstremt fort sint, dagen er ofte ødelagt av småting.
Vold mot meg når det er sinne, kan skade seg selv til viss grad.
Prøvd og stikke av en del.
Litt tvangshandlinger (må konstant bite på fingre, tær, klær, leker), ekstremt mye trøtt. Kan sovne på ettermiddagen selv om han sover 11-13 timer.
Dette skjer og i helgene med liten aktivitet.

Selv om man lærer og gjentar nye ord, så bruker han de ikke. Bablet ikke som baby, lite lyder fram til 3 år, bare 1-2 lyder og peking.

Usikker og låser seg i fremmede situasjoner/steder, føler han sliter til tider med og forstå sosiale regler.

Veldig lidenskaplig optatt av det han liker.

Var for lyder og liker ikke mange folk.

Slet med bleieslutt.
Liker ikke bli møkkete på hendene, likte ikke før og gå på blader, søle, gå i bakker etc.
Var sent ute motorisk.

Var alt-etende som baby, er nå ekstrem sær.
Nekter ofte og spise og mye skrik og drama fordi det er noe han ikke vil ha. Opplever og at han ikke vil spise ting han liker, har pekt han vil ha.

Vi har prøvd og være på øre-nese-hals og tatt synstest hos helsesøster,,vanskelig og gjennomføre men de la ikke merke til noe.(alt sånt er vanskelig)

Han oppfører seg litt annerledes i bhgen så føler at de ikke forstår våre bekymringer.
Men håper den utredningen på sykehuset hjelper.. Føler hvertfall at jeg blir tatt på alvor.
Har hatt magefølelse på at det er noe mer, i 2-3 år.

Jeg vet en del av dette er sikkert vanlig mem må høre. Er desperat. Han sliter oss helt ut. Og jeg vet snart ikke lenger åssen jeg skal ta meg av han. Bekymret og for framtida.
Han har forresten søsken på 6,5 år og 8 mnder.
 
Last edited:
Hva skal han utredes for? Dem har jo gjerne en mistanke om noe når dem skal utrede.

Det kan jo være flere grunner til at barnet oppfører seg på denne måten. Så her må et utredes.
 
Jar dere prøvd å finne ut hvorfor han er annerledes i barnehagen enn på skolen?
Hva utredes han for?
Kan dere få noe Cos kurs eller lignende?
 
Vi har mulighet for Cos kurs. Må se om vi får det til ift tidsklemme, jobb etc.

Usikker på hva han skal utredes for. Det sa de ikke direkte om. Jeg har vært hos de før og kom inn på emne ift mine bekymringer ift han og hans fremtid. Og har pratet om ppt om oppførsel hjemme, derfor og vi fikk henvisning via ppt. Har bare hatt 2 timer på oss foreldre.

Tja, det de sier ift forskjell på oppførsel er at det er vanlig på barn og være annerledes i bhg enn hjemme
 
Hei.
Beklager langt og rotete innlegg.
Skriver for og høre om andre har erfart lignende.

Har en gutt som blir 5 i november.
Han sliter med språkvansker. (har spessped, ppt er i bildet, søknad til statped og har en utredning på sykehuset, har og litt hjelpemidler ift kommunikasjon)

Han har i utgangspunktet få ord, lært mer lyder etter spessped kom inn i bildet. Bruker tegn (lærer av spessped) og kroppsspråk, bilder og noe ord/lyder.
Kan være glad og tullete, hengiven.

MEN blir ekstremt fort sint, dagen er ofte ødelagt av småting.
Vold mot meg når det er sinne, kan skade seg selv til viss grad.
Prøvd og stikke av en del.
Litt tvangshandlinger (må konstant bite på fingre, tær, klær, leker), ekstremt mye trøtt. Kan sovne på ettermiddagen selv om han sover 11-13 timer.
Dette skjer og i helgene med liten aktivitet.

Selv om man lærer og gjentar nye ord, så bruker han de ikke. Bablet ikke som baby, lite lyder fram til 3 år, bare 1-2 lyder og peking.

Usikker og låser seg i fremmede situasjoner/steder, føler han sliter til tider med og forstå sosiale regler.

Veldig lidenskaplig optatt av det han liker.

Var for lyder og liker ikke mange folk.

Slet med bleieslutt.
Liker ikke bli møkkete på hendene, likte ikke før og gå på blader, søle, gå i bakker etc.
Var sent ute motorisk.

Var alt-etende som baby, er nå ekstrem sær.
Nekter ofte og spise og mye skrik og drama fordi det er noe han ikke vil ha. Opplever og at han ikke vil spise ting han liker, har pekt han vil ha.

Vi har prøvd og være på øre-nese-hals og tatt synstest hos helsesøster,,vanskelig og gjennomføre men de la ikke merke til noe.(alt sånt er vanskelig)

Han oppfører seg litt annerledes i bhgen så føler at de ikke forstår våre bekymringer.
Men håper den utredningen på sykehuset hjelper.. Føler hvertfall at jeg blir tatt på alvor.
Har hatt magefølelse på at det er noe mer, i 2-3 år.

Jeg vet en del av dette er sikkert vanlig mem må høre. Er desperat. Han sliter oss helt ut. Og jeg dvet snart ikke lenger åssen jeg skal ta meg av han. Bekymret og for framtida.
Han har forresten søsken på 6,5 år og 8 mnder.

Har dere lest om autisme? Selvfølgelig kan ingen over nett diagnostisere deres sønn, men kanskje dere kjenner igjen noe?
 
Har dere lest om autisme? Selvfølgelig kan ingen over nett diagnostisere deres sønn, men kanskje dere kjenner igjen noe?

Skjønner den. Ville bare høre om noe kjente igjen en del av det, eller erfaring. Må innrømme at jeg har tenkt litt ift autisme Noen ting stemmer, men ikke alt.

Kan og nevne at bhg, ppt, helsestasjon etc fokuserer bare på språkmangelen.
Og psykologen på utredningen er den første som ordentlig hører på oss og våre bekymringer
 
Skjønner den. Ville bare høre om noe kjente igjen en del av det, eller erfaring. Må innrømme at jeg har tenkt litt ift autisme Noen ting stemmer, men ikke alt.

Kan og nevne at bhg, ppt, helsestasjon etc fokuserer bare på språkmangelen.
Og psykologen på utredningen er den første som ordentlig hører på oss og våre bekymringer

Sender deg en PM senere ;)
 
Her har vår mellemste datter på 9 år atypisk autisme. Hun hadde svært dårlig språkforståelse samt språk og var mye frustrert og begynte med logoped da hun var 4,5 år. Hun fikk diagnosen som 5 åring på BUP. Og vi var også meget bekymret for hennes framtid. Hun har egen IOP på skolen(individuell opplærings plan). Hun har også dysleks i tillegg. Og skal ikke delta i nasjonale prøver, som andre barn. Vi ble forespeilet at hun kom til å bo i egen bolig, men med tilsyn. Det er gått bedre enn forventet og hun har et fullverdig språk nå, forstår det meste i engelsk og flink i matte. Bare å sende meg en PM om du lurer på noe:)
 
Det første som slo meg var en form for autisme, men her må jeg bare si at jeg ikke kjenner noe særlig til diagnosen. Håper uansett dere finner ut av det og får god oppfølging der dere har behov :Heartred
 
Jeg tenkte også autisme med en gang jeg leste dette. Er ganske kjent med det da vi har det i familien.

Håper dere finner ut av det :)
 
Enig med at det kan være autisme, og så kan det jo også være andre "diagnoser". Har jobbet en del med barn med spesielle behov, og det er ofte en blanding. Og så fins det jo mange grader av autisme. Men jeg er ikke lege, så skal ikke si noe sikkert;)

Tegn til tale er kanskje det han lærer? Kan være lurt å lære både seg selv og søsken.

Håper dere får god oppfølging videre. Er gjerne litt lettere å få ressurser når han er diagnostisert, men det er jo da jobben begynner:)
 
Enig med at det kan være autisme, og så kan det jo også være andre "diagnoser". Har jobbet en del med barn med spesielle behov, og det er ofte en blanding. Og så fins det jo mange grader av autisme. Men jeg er ikke lege, så skal ikke si noe sikkert;)

Tegn til tale er kanskje det han lærer? Kan være lurt å lære både seg selv og søsken.

Håper dere får god oppfølging videre. Er gjerne litt lettere å få ressurser når han er diagnostisert, men det er jo da jobben begynner:)

Han lærer tegn til tale, det gjør storesøstra og vi og. Prøver og gå nær familie til det og.
Tilogmed bhgen har læring i det.
Har perm med tegn, han har fått nettbrett fra hjelpemiddelsentralen med milla says app og boardmaker program til og lage bildetavler.


Det er akkurat sånn jeg tenker. Jeg pushet og maste på utredning fordi jeg føler det er noe. Og hvis de finner ut hva det er, så er det ofte mer hjelp og få ja. (evt avlastning hvis det blir ille)

Vi tenker og tanken på at jeg skal si opp jobben (jobber 50% i butikk, mye kveld) og bli hjemmeværende.. Er pes og få hverdagkabal til og gå opp, pluss at da kommer 2/3 av lønna mi gå til bhg/sfo. Har og følelse at sfo kan bli for mye for gutten, at skole er nok..?
 
Han lærer tegn til tale, det gjør storesøstra og vi og. Prøver og gå nær familie til det og.
Tilogmed bhgen har læring i det.
Har perm med tegn, han har fått nettbrett fra hjelpemiddelsentralen med milla says app og boardmaker program til og lage bildetavler.


Det er akkurat sånn jeg tenker. Jeg pushet og maste på utredning fordi jeg føler det er noe. Og hvis de finner ut hva det er, så er det ofte mer hjelp og få ja. (evt avlastning hvis det blir ille)

Vi tenker og tanken på at jeg skal si opp jobben (jobber 50% i butikk, mye kveld) og bli hjemmeværende.. Er pes og få hverdagkabal til og gå opp, pluss at da kommer 2/3 av lønna mi gå til bhg/sfo. Har og følelse at sfo kan bli for mye for gutten, at skole er nok..?
Virker som dere gjør alt dere kan:) Det er jo ikke godt å si hvordan det er med SFO. Kommer vel an på medelever, SFO'en og hvordan han fungerer sosialt. Jeg vokste opp med en med autisme, og husker hvor inkluderende vi var (spesielt) på barneskolen.

Tenker det er best å ta en dag av gangen, og ikke tenke altfor mye langt frem. Små steg i riktig retning:) Kan sikkert virke som om ting går tregt en stund, men så plutselig løsner det. Det er klart problemer med språk skaper irritasjon. Jeg ville også blitt irritert og lei meg hvis jeg ikke klarte å gjøre meg forstått, og ikke forsto hva jeg gjorde feil.
 
Her har vår mellemste datter på 9 år atypisk autisme. Hun hadde svært dårlig språkforståelse samt språk og var mye frustrert og begynte med logoped da hun var 4,5 år. Hun fikk diagnosen som 5 åring på BUP. Og vi var også meget bekymret for hennes framtid. Hun har egen IOP på skolen(individuell opplærings plan). Hun har også dysleks i tillegg. Og skal ikke delta i nasjonale prøver, som andre barn. Vi ble forespeilet at hun kom til å bo i egen bolig, men med tilsyn. Det er gått bedre enn forventet og hun har et fullverdig språk nå, forstår det meste i engelsk og flink i matte. Bare å sende meg en PM om du lurer på noe:)

Takk for svar. Høres ut som en flott jente :) Lurer bare kjapt på noe. Han begynner i utgangspunktet på skolen til høsten.. Usikker på sfo, hadde dere det? Mistenker at han kommer til og få nok med skole. Han har det best med trygghet og rutiner.
 
Han lærer tegn til tale, det gjør storesøstra og vi og. Prøver og gå nær familie til det og.
Tilogmed bhgen har læring i det.
Har perm med tegn, han har fått nettbrett fra hjelpemiddelsentralen med milla says app og boardmaker program til og lage bildetavler.


Det er akkurat sånn jeg tenker. Jeg pushet og maste på utredning fordi jeg føler det er noe. Og hvis de finner ut hva det er, så er det ofte mer hjelp og få ja. (evt avlastning hvis det blir ille)

Vi tenker og tanken på at jeg skal si opp jobben (jobber 50% i butikk, mye kveld) og bli hjemmeværende.. Er pes og få hverdagkabal til og gå opp, pluss at da kommer 2/3 av lønna mi gå til bhg/sfo. Har og følelse at sfo kan bli for mye for gutten, at skole er nok..?

Husk at ved en diagnose, så bør du forhøre deg med sosionom om du kan ha rett på noen stønad fra nav :) på grunn av ekstra arbeid med barnet! F.eks hjelpestønad
 
Henger meg på de som nevner autisme. Jeg ville bedt om utredning for det.

Angående SFO er det avhengig av hvilken oppfølging han får der. Dersom det blir satt av ressurser til det kan det gå fint. Eller så kan du sjekke ut om det finnes et etter skoletid avlastningstilbud i din kommune.

Har dere tenkt på om han skal gå på nærskolen? Jeg jobbet på en spesialskole hvor SFO var en del av tilbudet, da fikk elevene SFO i de samme, små gruppene som de gikk i ellers, med det samme personalet. Det gjorde at mange foreldre kunne jobbe i alle fall opp mot 100% stilling (men jeg vil tro mange fikk hjelpestønad i en eller annen grad).
 
Har det blitt vurdert om han har en grad av autismespekterforstyrrelser? Regner med instansene dere er hos ifm utredning sikkert vurderer noe i den grad?

Føler du beskriver ungen min når han var på samme alder. Han har barneautisme :) her mente de det bare var forsinket utvikling men jeg maste meg til utredning av autisme, og jaggu scora han på alle områder og fikk diagnosene forsinket utvikling og barneautisme.

Ønsker dere uansett lykke til, hva enn det er - og at han får den hjelpen han trenger for sine utfordringer :Heartred
 
Back
Topp