~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Her skjedde ting fort! Håper mannen din får kommet og blitt med litt. Masse lykke til!
Belka87
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Julibarna 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
God morgen alle dere flotte damer, tusen takk for alle lykkeønskninger i sluttspurten her 
Må oppdatere litt fra siste døgnet mens det fortsatt er friskt i minnet.
Ballongen jeg fikk satt inn i går i 10.30 tiden tror jeg egentlig er et slags torturredskap
Da de ikke klarte å få inn en vanlig ballong, så satte de i stedenfor en dobbel ballong, dvs. Et kateter med en ballong på innsiden av livmor og en ballong på utsiden av livmormunnen, slik at jeg skulle få et mekanisk press fra begge sider. Og disse "deilige ballongene ble fylt med 80ml vann i hver.
Det startet rolig med litt mens murringer og gikk over til tak i ryggen som kom med jevne mellomrom, men som var helt overkommelige. Framover mot klar 13.30 økte det gradvis på, men klarte fortsatt fint å puste meg gjennom de når det kom. Ca kl 14 sa det pang! Stormrier som gjerne varte i 10-15min og bare 1-2 minutters pause innimellom. Ingen mulighet til å hente seg inn. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og var sikker på at jeg skulle dø
Fikk hjelp til å komme meg inn i dusjen og satt der med varmt vann på magen i en drøy time. Riene var fortsatt vonde når de kom, men fikk litt mer hvile mellom hver gang de kom. Når jeg kom ut av dusjen ville de ha ctg og riene eskalerte veldig fort igjen og jeg fikk ingen pauser. Lillegutt tålte disse riene veldig dårlig og falt stadig i hjerterytme. Det ble kalt inn 2 leger og de bestemte at ballongene skulle tappes litt for å lette litt på presset og se om det kunne gi meg mer pauser og om lillegutt da ville få det bedre. Etter at jordmor tømte hver ballong for 20 ml rundt kl 16.30-18, tok det ikke mer enn 20 minutter før riene roet seg. Nå kom det 2-3 rier per 10 minutter og jeg klarte endelig å både puste meg igjennom de og ikke minst slappe av når det var pauser. Resten av dagen i går fortsatte i grunn på dette viset. I perioder mindre rier, i perioder mer. Får fortsatt blodtrykkssenkende morgen og kveld, da trykket har vært høyt på disse målingene.
Ellers har natten vært uten større begivenheter. Fikk morfin og Sobril og sove på i går, slik at jeg skulle få lade litt opp til dagen i dag. Fikk ikke ordentlig ro i kroppen før 01-01.30 tiden, men har fra da sovet som en stein til kl 6 i morges og ikke merket noe til riene.
Nå har jeg vært oppe og gått meg noen turer i gangen i håp om at riene skal ta seg opp igjen og venter spent på at de skal ta ballongen, og forhåpentligvis vannet før kl 12.
Vi har nå også fått ordnet pass til kommende storesøster for dagen. Til tross for at hun egentlig er i ferie, så får hun komme i barnehagen i dag og så kommer svigermor med toget i 14 tiden og skal passe på henne, slik at jeg kan få ha mannen ved min side
Er nå utrolig spent på dagen og hvor lang tid det vil ta før vi har lillebror i armene
Må oppdatere litt fra siste døgnet mens det fortsatt er friskt i minnet.
Ballongen jeg fikk satt inn i går i 10.30 tiden tror jeg egentlig er et slags torturredskap
Da de ikke klarte å få inn en vanlig ballong, så satte de i stedenfor en dobbel ballong, dvs. Et kateter med en ballong på innsiden av livmor og en ballong på utsiden av livmormunnen, slik at jeg skulle få et mekanisk press fra begge sider. Og disse "deilige ballongene ble fylt med 80ml vann i hver.
Det startet rolig med litt mens murringer og gikk over til tak i ryggen som kom med jevne mellomrom, men som var helt overkommelige. Framover mot klar 13.30 økte det gradvis på, men klarte fortsatt fint å puste meg gjennom de når det kom. Ca kl 14 sa det pang! Stormrier som gjerne varte i 10-15min og bare 1-2 minutters pause innimellom. Ingen mulighet til å hente seg inn. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og var sikker på at jeg skulle dø
Fikk hjelp til å komme meg inn i dusjen og satt der med varmt vann på magen i en drøy time. Riene var fortsatt vonde når de kom, men fikk litt mer hvile mellom hver gang de kom. Når jeg kom ut av dusjen ville de ha ctg og riene eskalerte veldig fort igjen og jeg fikk ingen pauser. Lillegutt tålte disse riene veldig dårlig og falt stadig i hjerterytme. Det ble kalt inn 2 leger og de bestemte at ballongene skulle tappes litt for å lette litt på presset og se om det kunne gi meg mer pauser og om lillegutt da ville få det bedre. Etter at jordmor tømte hver ballong for 20 ml rundt kl 16.30-18, tok det ikke mer enn 20 minutter før riene roet seg. Nå kom det 2-3 rier per 10 minutter og jeg klarte endelig å både puste meg igjennom de og ikke minst slappe av når det var pauser. Resten av dagen i går fortsatte i grunn på dette viset. I perioder mindre rier, i perioder mer. Får fortsatt blodtrykkssenkende morgen og kveld, da trykket har vært høyt på disse målingene.
Ellers har natten vært uten større begivenheter. Fikk morfin og Sobril og sove på i går, slik at jeg skulle få lade litt opp til dagen i dag. Fikk ikke ordentlig ro i kroppen før 01-01.30 tiden, men har fra da sovet som en stein til kl 6 i morges og ikke merket noe til riene.
Nå har jeg vært oppe og gått meg noen turer i gangen i håp om at riene skal ta seg opp igjen og venter spent på at de skal ta ballongen, og forhåpentligvis vannet før kl 12.
Vi har nå også fått ordnet pass til kommende storesøster for dagen. Til tross for at hun egentlig er i ferie, så får hun komme i barnehagen i dag og så kommer svigermor med toget i 14 tiden og skal passe på henne, slik at jeg kan få ha mannen ved min side
Er nå utrolig spent på dagen og hvor lang tid det vil ta før vi har lillebror i armene
Last edited:
Masse lykke til idag Belka!!God morgen alle dere flotte damer, tusen takk for alle lykkeønskninger i sluttspurten her
Må oppdatere litt fra siste døgnet mens det fortsatt er friskt i minnet.
Ballongen jeg fikk satt inn i går i 10.30 tiden tror jeg egentlig er et slags torturredskap
Da de ikke klarte å få inn en vanlig ballong, så satte de i stedenfor en dobbel ballong, dvs. Et kateter med en ballong på innsiden av livmor og en ballong på utsiden av livmormunnen, slik at jeg skulle få et mekanisk press fra begge sider. Og disse "deilige ballongene ble fylt med 80ml vann i hver.
Det startet rolig med litt mens murringer og gikk over til tak i ryggen som kom med jevne mellomrom, men som var helt overkommelige. Framover mot klar 13.30 økte det gradvis på, men klarte fortsatt fint å puste meg gjennom de når det kom. Ca kl 14 sa det pang! Stormrier som gjerne varte i 10-15min og bare 1-2 minutters pause innimellom. Ingen mulighet til å hente seg inn. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og var sikker på at jeg skulle dø
Fikk hjelp til å komme meg inn i dusjen og satt der med varmt vann på magen i en drøy time. Riene var fortsatt vonde når de kom, men fikk litt mer hvilke mellom hver gang de kom. Når jeg kom ut av dusjen ville de ha ctg og riene eskalerte veldig fort igjen og jeg fikk ingen pauser. Lillegutt tålte disse riene veldig dårlig og falt stadig i hjerterytme. Det ble kalt inn 2 leger og de bestemte at ballongene skulle tappes litt for å lette litt på presset og se om det kunne gi meg mer pauser og om lillegutt da ville få det bedre. Etter at jordmor tømte hver ballong for 20 ml rundt kl 16.30-18, tok det ikke mer enn 20 minutter før riene roet seg. Nå kom det 2-3 rier per 10 minutter og jeg klarte endelig å både puste meg igjennom de og ikke minst slappe av når det var pauser. Resten av dagen i går fortsatte i grunn på dette viset. I perioder mindre rier, i perioder mer. Får fortsatt blodtrykkssenkende morgen og kveld, da trykket har vært høyt på disse målingene.
Ellers har natten vært uten større begivenheter. Fikk morfin og Sobril og sove på i går, slik at jeg skulle få lade litt opp til dagen i dag. Fikk ikke ordentlig ro i kroppen før 01-01.30 tiden, men har fra da sovet som en stein til kl 6 i morges og ikke merket noe til riene.
Nå har jeg vært oppe og gått meg noen turer i gangen i håp om at riene skal ta seg opp igjen og venter spent på at de skal ta ballongen, og forhåpentligvis vannet før kl 12.
Vi har nå også fått ordnet pass til kommende storesøster for dagen. Til tross for at hun egentlig er i ferie, så får hun komme i barnehagen i dag og så kommer svigermor med toget i 14 tiden og skal passe på henne, slik at jeg kan få ha mannen ved min side
Er nå utrolig spent på dagen og hvor lang tid det vil ta før vi har lillebror i armene
Nå er du rett med målstreken 
Så godt at mannen får vært med!
Håper det går bra med deg og dere, Belka
Gratulerer så myeI natt kl 02.57 kom en liten gutt på 2370g og 48,5cm til verden
Det var gledelige nyheter
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Åh så hyggelige nyheter, gratulerer så masse med lillebrorI natt kl 02.57 kom en liten gutt på 2370g og 48,5cm til verden
Majaflyfly
Glad i forumet
Gratulerer så mye med lillebror
Har tenkt så mye på dere det siste døgnetI natt kl 02.57 kom en liten gutt på 2370g og 48,5cm til verden
Gratulerer så mye med det lille gullet håper alt står bra til med alle sammen! 
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Belka87
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Julibarna 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Gratulerer så mye
Åh så hyggelige nyheter, gratulerer så masse med lillebror
Gratulerer så mye med lillebror
Gratulerer så mye
Har tenkt så mye på dere det siste døgnet
Gratulerer så mye
Gratulerer så mye!
Gratulerer så mye!
Tusen takk
Belka87
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Julibarna 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Får vel se om jeg klarer å få ned fødselsforløpet mitt, i allefall så godt som jeg klarer å huske, og litt ved hjelp av fødselsjournalen min.
Er utrolig hvordan man mister tidsaspektet når man holder på
Ble jo innlagt for observasjon tirsdag 10.07 pga stigende blodtrykk, proteinurin og økende vekstavvik hos Lillemann. Fikk på kvelden litt hodepine, blodtykk var stigende og jeg ble satt på blodtrykksmedisiner.
Ny kontroll på onsdag viste det samme, og det ble bestemt igangsetting. Fikk innlagt dobbelt ballong kateter ca 11.30. Etter bare 20min fikk jeg begynnende murringer, men ikke noe regelmessig. I 14 tiden fikk jeg veldig kraftige maserier som holdt på i ca 15min om gangen, med bare et par minutters pause. Fikk hjelp til å komme meg i dusjen for å se om det kunne lindre noe. Satt vel en drøy time og det hjalp veldig. Ble lagt på ctg registrering når jeg kom ut av dusjen, men da tok maseriene seg kraftig opp igjen og Lillemann tålte det dårlig. Ble kalt inn 2 leger og det ble besluttet at man skulle tappe ballongene litt for å lindre trykket og se om det kunne roe riene og om Lillemann fikk det bedre. 20 min etter at hver av de 2 ballongene ble tømt for 20ml (var opprinnelig 80ml i hver) roet riene seg og hjerterytmen til lille stabiliserte seg. Etter bare et par timer dabbet riene nesten helt av og jeg fikk en god natts søvn.
Torsdag 11.07 dro legen ut ballong kateteret ca 11.30 og sjekk viste 1-2cm åpning, men tappen satt fortsatt veldig høyt og bakover. Ble bestemt at det var for tidlig å ta vannet, men de ville fortsette induksjonen med piller. Fikk første pille kl 12. Ingen respons og ny pille kl 16. Fortsatt ingen respons og ny pille kl 18.
Kl 19.30 kjente jeg at det brått kom mye utflod, selv om jeg den siste uken har hatt minimalt. Tanken om vannavgang streifet meg så vidt det var, men slo det fort fra meg. 19.40 begynte jeg å kjenne på rier, så jeg begynte å ta tiden med rierteller. De var veldig ujevne, alt fra 20-45sekunder, med 30sek-2/3min mellomrom. Når jeg hadde registrert 7 stk på 10 min ringte jeg på jordmor for å gi beskjed om at jeg hadde begynt med rier. Snakket med henne og vi ble enige om at hun skulle hente kl 20 pillen likevel, siden de var så uregelmessige, men før hun kom seg ut av døra gikk vannet spontant kl 20.
Hun sjekket meg, fortsatt 1-2cm, høy tapp. Det ble likevel bestemt at jeg skulle rett over på fødestue for å kunne kjøre registreringer og målinger, pga ny begynnende preeklampsi.
Inne på fødestue 20.15 og riene tok seg fort opp i intensitet og hyppighet, og fikk lystgassen kl 20.30. syntes den hadde god effekt.
Hadde ikke vært på do på nesten 3 dager, så fikk klyx etter eget ønske og gikk så i dusjen etter det for å se om det kunne lindre like godt som lystgassen.
Fikk sitte i dusjen i ca 20min før jordmor ville ha meg tilbake på ctg. Nå kommer heldigvis også mannen etter å ha fått lagt storesøster og overlatt ansvaret til svigermor.
Undersøkt 22.30, fortsatt 2cm, men nå avflatet.
Syns riene er ekstremt vonde og får ikke like god lindring av lystgassen lenger. Smertene veksler mellom å sitte i korsryggen og i magen. Jeg spør om hvor langt jeg må være kommet for å få epidural, men får beskjed om at jeg må være kommet et godt stykke lenger før det er aktuelt. Jeg visste svaret, men blir dog skuffet, siden jeg begynner å bli sliten. Jordmor foreslår sterilvannspapler og jeg takker ja. Desperasjonen kommer når jordmor skal sette de, siden hun må sette de når jeg har rie, hun skal sette 6stk og jeg må ligge på rygg. Alt jeg ikke vil. Hun setter første og jeg hyler ut at hun må stoppe for jeg ikke klarer det, men nei, skal de hjelpe, må hun sette alle. Jeg skriker i maska og klemmer mannen i hånden, mens jordmor gjør det hun må. Lykkelig når det er over og lykkelig for at hun var litt streng, for de lindret godt på smertene foran.
Desverre ble denne lykken kortvarig.
Ny undersøkelse ca 23.45, fortsatt bare 2cm.
Jeg er i konstante smerter, sliter med å puste meg gjennom, får ingen hvile og riene er ineffektive. Vi blir enige om at jeg skal starte med riestimulerende drypp, men at jeg da kan få en epidural, slik at jeg kan få litt hvile underveis.
00.15 trer jeg inn i himmelen! Epiduralen er satt og jeg får endelig en etterlengtet pause, det samme gjør mannen. Er også koblet på riestimulerende drypp, men merker lite til det. Jeg slumrer i senga, mannen i lenestolen.
Ca kl 01 merker jeg at jeg begynner å kjenne riene igjen, men nå bare på venstre side og de stråler nedover i lysken/låret. Jeg klarer å puste meg greit igjennom de i ca 20min før jeg må ha lystgassen igjen. Nå kjenner jeg også do-trang, og begynner å kjenne på mistanken om at jeg ikke fikk tømt meg skikkelig ved forrige klyx, var rett.
Blir undersøkt 02.25, er nå 5cm og i aktiv fødsel. Overlykkelig for at det endelig er fremgang. Epiduralen hjelper ikke lenger så mye, da riene jeg kjenner på venstre side er ekstreme og trykketrangen ikke vil gi seg. Spør om nytt klyx, får, går på dostol, men ikke noe resultat.
Blir oppfordret til å prøve å stå litt mens jordmor skal prøve å "riste" ungen nedover i bekkenet mitt.
02.50 får jeg ekstremt trykketrang, kjenner at det er noe som kommer ut, roper etter mannen mens jordmor sjekker. Hode står på bekkenbunnen. De får meg opp i sengen og jeg står på alle 4. Full åpning! Jeg får lov og trykke og er lykkelig for det, men får plutselig beskjed om at jeg må på rygg. Vil ikke og klarer ikke roper jeg, men jeg må, hjerterytmen til lille faller brått. De får snudd meg på rygg, 2-3 trykk og lillegutt er ute!
En liten dysmatur gutt på 2370g og 48,5cm, men full apgar-score.
En helt uvirkelig følelse!
Underveis i fødselen har jeg både kjeftet på jordmor, bedt om unnskyldning i neste øyeblikk, bed om å få keisersnitt og at de må kappe av meg beinet
En helt intens opplevelse, smertefull og hadde mest lyst til å gi opp når jeg hadde holdt på i 5 timer uten framgang.
Så det var en ganske sprø opplevelse da det gikk så fort når jeg kom i aktiv fødsel. Jordmor var også overrasket over at det brått gikk så fort.
Selv om det ikke føltes slik underveis, så endte jeg opp med styrtfødsel. Aktiv fase på 32 min
Har ingen tidligere fødsler å sammenligne med, siden forrige var Aks, men føler virkelig jeg har hatt en drømmefødsel.
Mild rift grad 2, 6 sting. Mørbanka og veldig trøtt etterpå. Men bare 6 timer etter at jeg kom meg på barsel, så følte jeg meg i god form.
Har et veldig håp om å få komme hjem i dag. Venter nå bare klarsignal fra gyn og barnelegen.
Hadde noen spurt meg underveis i fødsel om jeg ville gjort det igjen, så ville jeg ha sagt, aldri. Men nå... Kanskje ikke med en gang, men jo, dette kunne jeg absolutt gjort igjen
Er utrolig hvordan man mister tidsaspektet når man holder på
Ble jo innlagt for observasjon tirsdag 10.07 pga stigende blodtrykk, proteinurin og økende vekstavvik hos Lillemann. Fikk på kvelden litt hodepine, blodtykk var stigende og jeg ble satt på blodtrykksmedisiner.
Ny kontroll på onsdag viste det samme, og det ble bestemt igangsetting. Fikk innlagt dobbelt ballong kateter ca 11.30. Etter bare 20min fikk jeg begynnende murringer, men ikke noe regelmessig. I 14 tiden fikk jeg veldig kraftige maserier som holdt på i ca 15min om gangen, med bare et par minutters pause. Fikk hjelp til å komme meg i dusjen for å se om det kunne lindre noe. Satt vel en drøy time og det hjalp veldig. Ble lagt på ctg registrering når jeg kom ut av dusjen, men da tok maseriene seg kraftig opp igjen og Lillemann tålte det dårlig. Ble kalt inn 2 leger og det ble besluttet at man skulle tappe ballongene litt for å lindre trykket og se om det kunne roe riene og om Lillemann fikk det bedre. 20 min etter at hver av de 2 ballongene ble tømt for 20ml (var opprinnelig 80ml i hver) roet riene seg og hjerterytmen til lille stabiliserte seg. Etter bare et par timer dabbet riene nesten helt av og jeg fikk en god natts søvn.
Torsdag 11.07 dro legen ut ballong kateteret ca 11.30 og sjekk viste 1-2cm åpning, men tappen satt fortsatt veldig høyt og bakover. Ble bestemt at det var for tidlig å ta vannet, men de ville fortsette induksjonen med piller. Fikk første pille kl 12. Ingen respons og ny pille kl 16. Fortsatt ingen respons og ny pille kl 18.
Kl 19.30 kjente jeg at det brått kom mye utflod, selv om jeg den siste uken har hatt minimalt. Tanken om vannavgang streifet meg så vidt det var, men slo det fort fra meg. 19.40 begynte jeg å kjenne på rier, så jeg begynte å ta tiden med rierteller. De var veldig ujevne, alt fra 20-45sekunder, med 30sek-2/3min mellomrom. Når jeg hadde registrert 7 stk på 10 min ringte jeg på jordmor for å gi beskjed om at jeg hadde begynt med rier. Snakket med henne og vi ble enige om at hun skulle hente kl 20 pillen likevel, siden de var så uregelmessige, men før hun kom seg ut av døra gikk vannet spontant kl 20.
Hun sjekket meg, fortsatt 1-2cm, høy tapp. Det ble likevel bestemt at jeg skulle rett over på fødestue for å kunne kjøre registreringer og målinger, pga ny begynnende preeklampsi.
Inne på fødestue 20.15 og riene tok seg fort opp i intensitet og hyppighet, og fikk lystgassen kl 20.30. syntes den hadde god effekt.
Hadde ikke vært på do på nesten 3 dager, så fikk klyx etter eget ønske og gikk så i dusjen etter det for å se om det kunne lindre like godt som lystgassen.
Fikk sitte i dusjen i ca 20min før jordmor ville ha meg tilbake på ctg. Nå kommer heldigvis også mannen etter å ha fått lagt storesøster og overlatt ansvaret til svigermor.
Undersøkt 22.30, fortsatt 2cm, men nå avflatet.
Syns riene er ekstremt vonde og får ikke like god lindring av lystgassen lenger. Smertene veksler mellom å sitte i korsryggen og i magen. Jeg spør om hvor langt jeg må være kommet for å få epidural, men får beskjed om at jeg må være kommet et godt stykke lenger før det er aktuelt. Jeg visste svaret, men blir dog skuffet, siden jeg begynner å bli sliten. Jordmor foreslår sterilvannspapler og jeg takker ja. Desperasjonen kommer når jordmor skal sette de, siden hun må sette de når jeg har rie, hun skal sette 6stk og jeg må ligge på rygg. Alt jeg ikke vil. Hun setter første og jeg hyler ut at hun må stoppe for jeg ikke klarer det, men nei, skal de hjelpe, må hun sette alle. Jeg skriker i maska og klemmer mannen i hånden, mens jordmor gjør det hun må. Lykkelig når det er over og lykkelig for at hun var litt streng, for de lindret godt på smertene foran.
Desverre ble denne lykken kortvarig.
Ny undersøkelse ca 23.45, fortsatt bare 2cm.
Jeg er i konstante smerter, sliter med å puste meg gjennom, får ingen hvile og riene er ineffektive. Vi blir enige om at jeg skal starte med riestimulerende drypp, men at jeg da kan få en epidural, slik at jeg kan få litt hvile underveis.
00.15 trer jeg inn i himmelen! Epiduralen er satt og jeg får endelig en etterlengtet pause, det samme gjør mannen. Er også koblet på riestimulerende drypp, men merker lite til det. Jeg slumrer i senga, mannen i lenestolen.
Ca kl 01 merker jeg at jeg begynner å kjenne riene igjen, men nå bare på venstre side og de stråler nedover i lysken/låret. Jeg klarer å puste meg greit igjennom de i ca 20min før jeg må ha lystgassen igjen. Nå kjenner jeg også do-trang, og begynner å kjenne på mistanken om at jeg ikke fikk tømt meg skikkelig ved forrige klyx, var rett.
Blir undersøkt 02.25, er nå 5cm og i aktiv fødsel. Overlykkelig for at det endelig er fremgang. Epiduralen hjelper ikke lenger så mye, da riene jeg kjenner på venstre side er ekstreme og trykketrangen ikke vil gi seg. Spør om nytt klyx, får, går på dostol, men ikke noe resultat.
Blir oppfordret til å prøve å stå litt mens jordmor skal prøve å "riste" ungen nedover i bekkenet mitt.
02.50 får jeg ekstremt trykketrang, kjenner at det er noe som kommer ut, roper etter mannen mens jordmor sjekker. Hode står på bekkenbunnen. De får meg opp i sengen og jeg står på alle 4. Full åpning! Jeg får lov og trykke og er lykkelig for det, men får plutselig beskjed om at jeg må på rygg. Vil ikke og klarer ikke roper jeg, men jeg må, hjerterytmen til lille faller brått. De får snudd meg på rygg, 2-3 trykk og lillegutt er ute!
En liten dysmatur gutt på 2370g og 48,5cm, men full apgar-score.
En helt uvirkelig følelse!
Underveis i fødselen har jeg både kjeftet på jordmor, bedt om unnskyldning i neste øyeblikk, bed om å få keisersnitt og at de må kappe av meg beinet
En helt intens opplevelse, smertefull og hadde mest lyst til å gi opp når jeg hadde holdt på i 5 timer uten framgang.
Så det var en ganske sprø opplevelse da det gikk så fort når jeg kom i aktiv fødsel. Jordmor var også overrasket over at det brått gikk så fort.
Selv om det ikke føltes slik underveis, så endte jeg opp med styrtfødsel. Aktiv fase på 32 min
Har ingen tidligere fødsler å sammenligne med, siden forrige var Aks, men føler virkelig jeg har hatt en drømmefødsel.
Mild rift grad 2, 6 sting. Mørbanka og veldig trøtt etterpå. Men bare 6 timer etter at jeg kom meg på barsel, så følte jeg meg i god form.
Har et veldig håp om å få komme hjem i dag. Venter nå bare klarsignal fra gyn og barnelegen.
Hadde noen spurt meg underveis i fødsel om jeg ville gjort det igjen, så ville jeg ha sagt, aldri. Men nå... Kanskje ikke med en gang, men jo, dette kunne jeg absolutt gjort igjen
Gratulerer så mye
Gratulerer så mye!