Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Ja da håper jeg at du får ditt regnbue barn nå. Termindatoen og andre minne dager er tøffe etter å ha mistet Du kvalifiserer veldig Jeg trur kun vi selv som kan kvalifisere oss som en englemamma eller ikke Håper du gir rom til sorgen og tapet sammen med gleden som kommer, for det er virkelig ikke lett å miste, heller ikke ta valget dere måtte ta og avbryte.Vet ikke om jeg kvalifiserer, men måtte avbryte et veldig etterlengtet svangerskap i slutten av februar (var 21 uker) da lille var alvorlig syk. Måtte føde normalt og var sammen med henne i over én time etterpå. Termin skulle vært i disse dager. Dette "nye" barnet jeg har i magen og som nå er ni uker gammelt skulle jo da egentlig ikke vært til, men er ubeskrivelig glad for å ikke "bare" være meg når vi nå er ved termindatoen
Del gjerne din historie også, hvis du ønsker
Noen andre som venter et regnbuebarn?
Sniker
Kjære hjertemor, så godt å høre du skal få regnbuebarn husker når du mistet lille gutten din så meningsløst og i siste liten. Fulgte også bloggen din og måten du beskev sorgrn var så hjerteskjærende, Men virkelig forståelig. Kan ikke se for meg noe værre enn å miste barnet sitt. Godt at du endelig skal få et hjerteplaster du fortjener det etter alt du har vært igjennom.
Krysser fingrene for lillespira
Ja da håper jeg at du får ditt regnbue barn nå. Termindatoen og andre minne dager er tøffe etter å ha mistet Du kvalifiserer veldig Jeg trur kun vi selv som kan kvalifisere oss som en englemamma eller ikke Håper du gir rom til sorgen og tapet sammen med gleden som kommer, for det er virkelig ikke lett å miste, heller ikke ta valget dere måtte ta og avbryte.
Kort fortalt om meg, så mistet jeg min sønn i fjor, ti dager før termin, en sunn frisk gutt på 3630g fødte jeg i en stillefødsel i mai 2018. Krybbedød i magen. Jeg lever med sorgen over sønnen min, men samtidig med håpet om å gi han et søsken og få lov å bli praktiserende mamma(det var kjapt fortalt om meg)
Det er så leit! Det var din første du mistet? Hjerteskjærende når det skjer så sent. Fant de noen årsak?
Jeg hadde to uker før aborten og tre uker etter hvor jeg var fullstendig sønderknust, men nå føles det nesten ut som det skjedde noen andre enn meg. Har "heldigvis" alltid kommet lett over ting (selv om dette desidert har vært det aller verste) og er glad for det nå - den intense sorgen er helt grusom. Har også en sønn som straks blir tre fra før, og det også gjorde at jeg bare måtte tilbake til livet.
Ja det var min første fødte Nei det var ingenting galt med han eller meg, det kalles krybbedød i magen når man ikke vet grunnen. Jeg er ikke samme sted som i fjor, men sørger ennå og trur jeg alltid vil sørge over han.
Jeg vil si at jeg kommer ganske lett over ting jeg også, men dette er nok for vanskelig, å går nok ikke ann å komme over, men jeg lærer meg å leve med det
Så heldig at du har en sønn, det er et lite mirakel i seg selv og gjør jo livet lysere å få lov til å ha et barn hjemme, ja som du skriver de hjelper jo til å få seg tilbake til livet og hverdagen
Jo lenger man bærer barnet og jo nærmere termin man kommer, jo tyngre vil nok tapet være. Er tross alt "glad" for at vi fant det ut midt i fremfor mot slutten som vi nok ville gjort hvis ikke jordmora som gjennomførte OUL hadde sendt oss til rikshospitalet "bare for sikkerhets skyld og for å utelukke feil". Skjønner godt at det tar mye lengre tid i ditt tilfelle
Hvordan syns du det er å være gravid igjen? Klarer du å tenke positivt og glede deg over det?
Så trist å høre historiene deres
Vi mistet i uke 13, uten forvarsel ble det oppdaget på privat bestilt ultralyd. Vi gledet oss for å ha kommet over de 12 skumle ukene og til å kanskje få se kjønn. Måtte istedet på sykehuset for å sette i gang en abort.. Fødte ut en liten baby på 3-4cm, med armer og bein, tårene triller fortsatt når jeg tenker på det øyeblikket.. Jeg brukte lang tid på å komme meg etterpå.
For oss var det allerede en baby, en baby vi hadde begynt å diskutere navn til, en baby som vi planla inn i fremtiden vår og gledet oss til å møte, til å ha 2 perfekte barn
Babyen er i dag en gutt i våre hjerter, han har et navn vi bruker oss i mellom og ultralyd bildet henger sammen med ultralyd bildene av vår første
Denne gangen er jeg redd, prøver å ikke la det ta over men føler jeg distanserer meg litt for å ikke bli så lei meg dersom det skulle gå galt igjen..
Åhhh kondolerer så mye Så bra dere har gitt han navn og at dere har et lite minnested/krok til han Fikk dere vite hva som var feil eller om det var noen feil?
Selvfølgelig er du redd, det er jo naturlig å være redd når man ikke har mistet så vi som har mistet er jo vanligvis veldig mye reddere Jeg redder inn frykten ved å tenke praktisk og være reell. Ikke at det redder et barn, men det redder hverdagen bort fra frykt. Håper du får snakket med noen om det vet flere som har mistet tidlig og sørger like mye som jeg gjør som mistet sent. Glad jeg har LUB som jeg har møtt mange i vår situasjon som jeg kan snakke med og støtte meg til Og å distanserer seg er nok sunt i den første perioden for å slippe å gå gal, men jeg trur det er vanskelig å ikke knytte seg til noen som er så ønsket så det kommer nok når vi slepper det til, for meg håper jeg etter fødsel så slipper jeg å leve redd i alle disse ukene.
Masse lykke til på tul på mandag Håper det gir deg roen du trenger før ferienFikk en gjetning på kromosomfeil pga veldig tykk nakkefold, men ikke noe konkret.
Prøver å ta en dag om gangen og jeg er heldig og har ei frisk jente fra før så vet jo egentlig at det skal gå.
Blir første ultralyd på mandag 7+2, vet den ikke er nok til å roe meg men håper jeg kan ha en god følelse før jeg drar på ferie med familie+svigers neste uke
Må tilslutt bare tørre å slippe det inn og håpe på det beste
Noen andre som venter et regnbuebarn?
Åhhh så nydelige vakre og gode ord Tusen tusen hjertelig takk Bloggen er der ennå bare blogg.no som fornyet alt en stund, men veldig lenge siden jeg har orket å skrive noe, vi får se om jeg orker etterhvert igjen Takk så mye igjenJeg er inne og sniker
Må bare få lov å gratulere deg med lille i magen Fulgte deg på bloggen din Er så glad på dine vegne. Må lille sitte hele veien til mål. Har tenkt så mye på deg etter bloggen ble borte og lurt på hvordan du har hatt det Ingen som fortjener dette mer enn deg, søte du For en lang vei du har måtte gå og mye tristhet og sorg. Måtte det bli mange fine stunder med glede, lykke og kjærlighet Store klemmer fra meg