Ballong

B

Bkno7792192

Første møte med forumet
Hjelpes meg. Jeg er førstegangsfødende og har angst. Fødselsangst og angst for å ha smerter. Jeg har hatt bekkenløsning og låsning lenge nå så føler jeg har vært veldig sterk lenge nå. Jeg er på overtid og kom inn på Ullevål i dag for overtidskontroll. Da ble jeg sendt hjem og må komme tilbake i morgen, men legen ville sterkt at jeg skulle ta ballong siden det ikke var noe åpning. Fungerer ikke det så var det evt medisin så hun var sterkt imot keisersnitt. Jeg er selv ikke noe fan av det heller, men går det ikke den naturlige veien, så ønsker jeg rask avklaring og derav keisersnitt. Er det noen som har erfaring med denne typen situasjon? Det man virkelig ikke vil ha vondt og en ballong inni seg? Jeg er så redd og gråter hele tiden så det er ingen hyggelig avslutning på svangerskapet
 
Jeg ble igangsatt med ballong i juni. Fikk ekstrem fødselsangst i ukene før termin, og fikk innvilget igangsettelse for å føle at jeg hadde en viss kontroll på situasjonen.

Kom inn på morgenen, og satte inn ballong rundt klokka 12. Kroppen min har født mange ganger, så ballongen var alt den trengte for å skjønne at "her skal det fødes!". Klokka 15 datt ballongen ut, jeg hadde rundt fire centimeter åpning, og fikk da epidural med en gang. Jeg var LIVREDD for smerte denne gangen, så epiduralen sa jeg fra om at jeg skulle ha før de i det hele tatt startet igangsettelsen. Klokka 17 hadde jeg full åpning, og klokka 17.19 var guttungen ute. Alt i alt en drømmefødsel.

Edit: Skjønner at du er redd, men keisersnitt er ikke noe å trakte etter altså, verken for deg eller baby.
 
Jeg ble satt igang med ballong. Syntes det var vondt å sette den i, for jeg er fryktelig pysete, men det var ikke vondt å ha den i. Jeg har kun positiv erfaring med å bli satt igang, og skal jeg noen gang føde igjen så er jeg absolutt ikke redd for å bli satt i.
Jeg kjenner til den redselen, og kan gi deg min erfaring med det. Under første fødsel var jeg kjemperedd hele veien, og kjempet imot kroppen. Under andre fødsel meditere jeg og jobbet med pusten og med å tro på meg selv. Forskjellen på de to fødslene er som natt og dag for meg. Min redsel ødela mye for meg. Så gjør ditt beste for å slappe av og ikke kjempe imot, for kroppen din trenger at hodet ditt forteller den at den kan klare dette. Det har med hormoner å gjøre. Det kan være lettere sagt enn gjort, det vet jeg. Selv jobbet jeg i noen måneder foran fødsel. Masse lykke til <3
 
Det går helt fint. Det er både vondt og jævlig, men det går helt fint og alt er verdt smertene når du får lille på brystet. Lag deg en plan, ha med serier/filmer du vil se. Litt snacks, snakk med jordmødrene om redselen din. Hvis du er veldig redd for smerter så ville jeg ikke nølt med å ta epidural. Jeg angrer på at jeg ikke tok epidural tidligere i fødselen. Tok den fem timer før gutten var ute, og da hadde jeg hatt intense smerter (en stor rie i mange mange timer). Ikke nøl med smertestillende om det er det du trenger for å roe deg. Pust inn Lystgass som om det skulle vært oksygen [emoji23] jordmødrene har god erfaring og vet som regel hvordan de skal snakke med de som er engstelige. Spør om å få sitte i badekar, få varmeflasker, be om å få bevege deg. Det går helt fint [emoji173]️
 
Har du noen som helst modning av livmorhalsen? Jeg var helt umoden og ble satt i gang mes ballong på Max overtid. Jeg var redd for å miste barnet og ønsker keisersnitt istedenfor igangsettelse siden alt var så umodent. Ble ikke hørt, man kan ikke bestemme at man skal få keisersnitt.

Ballong var sinnsykt vondt. Sammenlignes med ekstreme mensen eller muskelkrampe mens det klemmer.
... ballongen hjalp ikke for meg, 24 timer etter var det ingen endring og de skulle egentlig ha den ikke 4-5 timer til etter da, men jeg var uhedlig å dra den ut i det jeg skulle reise meg (heldigvis). Så ble det hormoner og alt mulig rart som ga vonde rier, uten at livmorhalsen åpnet seg. Det ble keisersnitt (barnet hadde det hele veien fint og hadde gode vitale tegn).

Jeg sier ikke dette blir å skje med deg :Heartpink det kan hende din kropp responderer kjempeflott på ballongen og at den faller ut. Jeg har pcos, en hormonsykdom, det kan være skyld i at kroppen min ikke responderte på tiltak. Når vi får flere barn skal jeg søke om keisersnitt om jeg går over tiden.
 
Aicelain skrev:
Har du noen som helst modning av livmorhalsen? Jeg var helt umoden og ble satt i gang mes ballong på Max overtid. Jeg var redd for å miste barnet og ønsker keisersnitt istedenfor igangsettelse siden alt var så umodent. Ble ikke hørt, man kan ikke bestemme at man skal få keisersnitt.

Ballong var sinnsykt vondt. Sammenlignes med ekstreme mensen eller muskelkrampe mens det klemmer.
... ballongen hjalp ikke for meg, 24 timer etter var det ingen endring og de skulle egentlig ha den ikke 4-5 timer til etter da, men jeg var uhedlig å dra den ut i det jeg skulle reise meg (heldigvis). Så ble det hormoner og alt mulig rart som ga vonde rier, uten at livmorhalsen åpnet seg. Det ble keisersnitt (barnet hadde det hele veien fint og hadde gode vitale tegn).

Jeg sier ikke dette blir å skje med deg :Heartpink det kan hende din kropp responderer kjempeflott på ballongen og at den faller ut. Jeg har pcos, en hormonsykdom, det kan være skyld i at kroppen min ikke responderte på tiltak. Når vi får flere barn skal jeg søke om keisersnitt om jeg går over tiden.
Klikk for å utvide …

Hei og takk for ærlig svar jeg har ingen modning eller noe og det er akkurat det jeg frykter! Jeg kjenner mange som har tatt keisersnitt og som er keisersnittbarn. Går det ikke naturlig så gjør det jo ikke det. Jeg ønsker å prøve så godt jeg kan. Virkelig. Men jeg føler dette fødepolitiet arresterer meg da jeg vil ha avgjørelser tatt siden jeg er så langt over som jeg er så jeg håper de spiller på lag med meg i morgen
 
Bkno7792192 skrev:
Hei og takk for ærlig svar jeg har ingen modning eller noe og det er akkurat det jeg frykter! Jeg kjenner mange som har tatt keisersnitt og som er keisersnittbarn. Går det ikke naturlig så gjør det jo ikke det. Jeg ønsker å prøve så godt jeg kan. Virkelig. Men jeg føler dette fødepolitiet arresterer meg da jeg vil ha avgjørelser tatt siden jeg er så langt over som jeg er så jeg håper de spiller på lag med meg i morgen
Klikk for å utvide …

Fødepolitiet å, rette ordet :banghead: Jeg fortalte fødselslegen og jordmødrene at jeg hadde hatt flere misslykkede strippinger. På overtiskontrollen sa den jordmora «oi her er det rekordmye forstervann» . Jeg var så sprek at jeg kunne gå tur på 7 km 2 dager før i gangsettelsen.
Ingen verdens ting indikerte at kroppen min hadde noe tanke om fødsel og modning til det. Men ble jeg hørt? Nei, absolutt ikke. Jeg ble skulle prøve. Jeg sa dette funker ike, og rett fikk jeg :knegg: Måtte bar igjennom et døgn med en vond ballong, masse hormoner, og 17 timer rier uten nytte først. Jeg ville gjerne føde jeg, men skjønte lenge før legene at det ikk ble å gå. Synes de burde tatt han ut etter feks 8 timer rier uten effekt.

Lykke til til deg i morgen :Heartpink mitt råd til deg er å bli litt vanskelig om du får rier i noen timer uten fremgang :)
 
Helt ærlig; jeg ville ikke hørt på noe av det noen av oss har kommentert - fordi ingen av oss er deg. Leger og jordmødre er ikke til for å torturere deg, de ønsker faktisk det beste for både deg, og barnet ditt. Et keisersnitt er kun det beste når barnet faktisk ikke kan komme til verden på noen annen måte, eller når det er fare for at liv går tapt.

En igangsettelse kan være en drømmefødsel, eller det kan være helt forferdelig - akkurat som alle andre fødsler. Å "gjøre seg vanskelig" om det ikke er fremgang med det samme er ikke et godt råd, for en igangsatt fødsel kan ta tid, akkurat som en fødsel som setter i gang av seg selv.

Og ingen av oss her inne er deg! Din kropp kan reagere helt supert på å bli igangsatt, og for alt vi og du vet, så kommer du ut av det på andre siden, og sier "aner ikke hva jeg fryktet, det gikk helt supert!". Lytt til jordmødre og leger, ha tro på deg selv og at kroppen din faktisk er skapt for å føde barn. Det er svært få kvinner som faktisk ikke får det til.

Heller fokuser på å være positiv, på å puste, spise godt i forkant og være innstilt på at det _kan_ ta tid! Å gå inn i noe med en negativ innstilling er neppe særlig gunstig for forløpet.
 
Jeg har ikke hatt keisersnitt. Men venninna mi har hatt det to ganger og hatt marerittfødsler med mye smerter i ettertid.
Jeg åpnet raskt og intesnt og rier var vondt men jeg visste hva smertene var og trengte ikke å vøre redd. Bare puste. Fikk epidural og etter det var det ingen smerter. Kjempefin fødsel.
Så keisersnitt kan faktisk være mye vondere enn vanlig fødsel. En vanlig fødsel er sjelden noe å være redd for. Smerter ja men det er naturlig. Og det kan du få hjelp mot.
Masse lykke til! Ikke vær redd. Du trenger virkelig ikke å være det. Bare snakk med dem og be om hjelp til å takle smertene.
 
Igangsatt fødsel her. Dvs, de prøvde, og når de egentlig skulle ta pause for natta starten fødselen spontant. 3 timer etterpå var det ferdig. Var riktignok litt moden, men det var ikke mye. Så igangsatt fødsel trenger ikke være noe fæl eller langtekkelig opplevelse :)
 
Fikk ballong i dag uten at jeg kunne si noe på det selv og skal ha den over natten. Dette er den værste smerten jeg har vært borte i!
 
Jeg beklager å si det, men det å bære frem barn og føde er tøffe greier. Masse lykke til, dette greier du.
 
Bkno7792192 skrev:
Fikk ballong i dag uten at jeg kunne si noe på det selv og skal ha den over natten. Dette er den værste smerten jeg har vært borte i!
Klikk for å utvide …

Forventning om smerte avler smerte. Du får deg selv inn i et veldig dårlig spor, og det hjelper deg ikke i det hele tatt. Tro meg, jeg har virkelig vært der, jeg har kjent følgene på kroppen. Jeg har og kjent hvordan det er når jeg faktisk godtar situasjonen og er med på notene, og det er virkelig noe helt annet. Men du føler deg tvunget til å bli med på noe du ikke ønsker. Har du vært på samtale med sykehus tidligere? Keisersnitt er virkelig ikke en enkel løsning, og derfor får man ikke det uten grunn, men fødselsangst kan kvalifisere. Men nå er du her at du har fått ballong, og du må bare gjøre det beste ut av det. For du trenger de gode hormonene under fødselen. De hjelper deg med framgang i fødselen og med smertelindring. Adrenalin tidlig i fødselen sinker fremgangen, og som sagt så vil din innstilling til det hele påvirke din opplevelse av det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp