Erfaringer med dysmature barn?
- Trådstarter Blessed_palms
- Opprettet
Så fin oppdatering!Nå har det gått en stund siden jeg skrev i denne tråden, og jeg merker at jeg klarer å se ting fra flere sider nå. Den tiden er som et svart hull der jeg husker glimt, følelser og tanker i et kaos. Jeg har snakket med flere om hvordan de opplevde ham og meg, og de sier at jeg hadde fullt fokus på ham, men at jeg var veldig sliten og ikke fikk tatt godt nok vare på meg selv. Jeg så på bilder her om dagen og ble så lettet at jeg gråt fordi jeg ble minnet om de gode stundene også. Jeg kan få stikk av dårlig samvittighet fortsatt, for jeg husker så godt mye negativt, og da er ikke google min beste venn. Men jeg ser hvor stor glede barna har av hverandre, og det er nok for meg til å få mer ro innvendig.
Så bra du har lært å håndtere stress så godt. Har nok lært mer enn jeg tror selv også, har mer ro generelt nå ihvertfall. Nr. 2 nærmer seg 9 mnd nå. Bolle hun ogsåHan er helt gjennomsnittlig på vekt og høyde. Hvem skulle trodd det?
Det er i tyngre tider man lærer mest om seg selv! Men det er ikke før etterpå man ser det og kan sette pris på det. Og så bra han har kommet seg opp på gjennomsnittet. Storesøster forblir nederst på kurvene, men hun trives der
Så fin oppdatering!
Ja. Bak skyene er himmelen blå
Trivselen er det viktigste, bolle eller ikke bolle
Haha, veldig sant!Ja. Bak skyene er himmelen blå
Nr.2 her var dysmatur. 2500 g og 51 cm født i uke 39+4
Nå når han er blitt 2 år har han tatt igjen alt han lå bak på vekt.
Han har vært litt etter motorisk og språkmessig i forhold til storebroren. Men tror og håper fortsatt det er innafor normalen. Skal snart på 2 årskontroll, så da får vi se
Nå når han er blitt 2 år har han tatt igjen alt han lå bak på vekt.
Han har vært litt etter motorisk og språkmessig i forhold til storebroren. Men tror og håper fortsatt det er innafor normalen. Skal snart på 2 årskontroll, så da får vi se