Erfaringer med dysmature barn?

En tråd i 'Premature og dysmatur' startet av Blessed_palm86, 27 Aug 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Hei, er det flere med dysmature barn her?

    Jeg har en sønn som er dysmatur og vi hadde en rekke utfordringer i starten. For ordens skyld: han er ikke prematur, men født nær termin, i 2014 ble han født.

    Han har nå omsider fått en lillesøster som i motsetning til ham er en "sovebaby" som er tidlig ute og som alt står bra til med. Jeg gleder meg over dette samtidig som det plager meg at nr. 1 ikke fikk like god start på sitt liv.

    Jeg vet ikke hva som førte til at han ble dysmatur, og grubler av og til over det og hva som kunne vært gjort annerledes. Det plager meg også at jeg var utslitt førstegangsmamma og jeg håper han ikke har tatt skade av det. Er dere bekymret for barnet og fremtiden?
     
    Last edited: 27 Aug 2018
  2. Stolt mamma Forumet er livet Septemberbarna 2019

    Har to premature og dysmature barn (15 mnd mellom de). Hadde noen utfordringer med begge de første mnd knyttet til at de var premature, men ikke hatt noen spesielle utfordringer knyttet til at de var dysmature. De er i dag 1 og 2 år gamle. Lillesøster er helt etter boka. Storebror henger en del etter i vekst og motorikk, men det er knyttet til uoppdaget cøliaki som vi først fant ut for 2 1/2 mnd siden. Som alle mammaer har jeg bekymringer for barna, men har ingen bekymringer knyttet til at de var dysmature.
     
  3. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Takk for svar:) Var det utfordrende å finne ut at han har cøliaki?

    Vi har hatt utfordringer med språk, motorikk, syn, mageproblemer osv. Det meste er greit nå, men trenger litt ekstra fortsatt.
     
  4. Stolt mamma Forumet er livet Septemberbarna 2019

    Vi har vært til utredning med han i over ett år pga diaré og vekt nedgang. Han gikk ned i vekt i halvt år selv om han spiste store menger mat og all grov motorisk utvikling gikk i snegle fart (alltid vært tidlig ute finmotorisk). Nå etter et år med div prøver kom vi til en mage tarm spesialist på barn. Det viste seg da at de prøvene for cøliaki som ble tatt for ett år siden ikke var de rette prøvene. Noen barn slår ikke ut på de samme prøvene som voksne. Vi merket kjempe forskjell etter en uke med glutenfri kost. Nå etter 3 mnd har gutten normal avføring, lagt på seg 1 kg selv om han spiser mindre mengder mat og løper rundt (begynte å gå etter 1 mnd på glutenfri kost). Han har mye mer energi og er generelt en mer livsglad gutt.
    Han fikk i seg 1/2 kjeks med gluten i barnehagen og dagen etter skiftet vi 8 diaré bleier så det er liten tvil om at gutten ikke tåler gluten.

    Det vi har skjønt er at cøliaki har en arvelig komponent (finnes på samboer sin side) og at premature har en litt høyere risiko for mage tarm problematikk. Det at han var dysmatur mener legen ikke har noe sammenheng.

    Lillesøster er også prematur og dysmatur og har aldri hatt noe problemer, bortsett fra de første 3 mnd. Utvikler seg helt etter boka på alle områder.
     
  5. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Skjønner. Det er bra at dere fant ut av det til slutt! Verst å ikke vite hva som er galt. Godt at gutten deres har det så mye bedre nå. :) Glutenfritt er ikke det verste kostholdet å ha i disse dager? flott utvalg. Er endel intoleranser og allergier her også.

    Veldig betryggende for meg å lese om dette. At det å være dysmatur kan gå veldig bra. Selvsagt også det å være prematur. Tusen takk:Heartred
     
  6. Stolt mamma Forumet er livet Septemberbarna 2019

    Nei glutenfritt er ikke det verste kostholdet å ha, men ikke så lett å fortelle en 2 åring at han ikke kan spise det samme som andre. Det er like store forskjeller på dysmature babyer som babyer generelt. De er mine 2 barn et veldig godt eksempel på. Begge mine kom til verden på dramatisk vis og fikk en tøff start på livet. Det jeg har trøstet meg med er at mine barn aldri har tenkt at livet har vært tøft. De vet ikke om noe annet. Storebror tror alle barn drar på sykehus og tar blodprøver :p jeg var også en utslitt førstegangsmamma etter et svangersskap med ekstrem svangersskaps kvalme og tok tid å komme meg etter en fødsel hvor storebror nesten døde. Men storebror er i dag en sosial og tolmodig gutt som har stor omtanke for andre. Han passer på at det ikke gjøres forskjell på han og lillesøster (når han ber om vann så ber han også om vann til lillesøster, tar med vannflaske bort til henne). Så selv om jeg var utslitt har han fått den kjærligheten og tryggheten han trengt. Bekymringer og dårlig samvittighet er, desverre, noe som følger med mammarollen og heldighvis er disse ofte helt unødvendige :)
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  7. Kengu Forumet er livet VIP

    Min var dysmatur men lite problemer knyttet til det
     
    • Liker Liker x 1
  8. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Har lest dette innlegget noen ganger. Forstår godt at det ikke er lett med cøliaki for en liten på 2. Det er veldig fint og rørende å lese refleksjonene dine. Har lyst til å tenke på tross av og ikke på grunn av. Og barn vet jo ikke om annet enn det de har opplevd.

    Så mye dramatisk dere har vært gjennom. Det var inderlig godt at storebror overlevde! Storebror her er også en sympatisk gutt. Omtenksom og empatisk og stolt av lillesøster. Kjenner igjen det med vannflasken. Kanskje jeg snart klarer å pusle et litt annet puslespill i litt lysere farger. Mammabekymringene er nok kommet for å bli, men greit å ha et litt mer nyansert syn på disse tingene. Tusen takk:)
     
  9. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Takk, Kengu:)
     
  10. Stolt mamma Forumet er livet Septemberbarna 2019

    Bare hyggelig å kunne være til hjelp. Det er tøft når barna ikke utvikler seg helt etter boka. Var på ett års kontroll med lillesøster i dag og hun ligger helt på gjennomsnittet i alt. Tenkte når jeg satt der hvor deilig det var å ikke ha x antall spørsmål eller bekymret helsepersonell. Mitt puslespill har også vært i mørkere farger, men etterhvert som tiden har gått og jeg har sett hvilke fantastiske styrker han har er det gradvis blitt lysere. Storebror trenger fortsatt hjelp og støtte utviklingsmessig, men tenker på hvor heldig han er som har en fysioterapeut helt for seg selv en time i uka og en egen assistent som bare hjelper akkurat han med språkutvikling 4 timer i uka. Han er jo fortsatt i en alder hvor en til en er kjempe stas. Når bekymringene tar overhånd så er et lite tips å sette seg inn i hans sko, har han det bra her og nå? Det er jo det som betyr noe for fremtiden kan ingen av oss vite noe sikkert om ;)
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  11. rødkopp *gleder seg til mars* Marsmellows-15 Maiblomstene 2017 Aprilbarna`15 Aprillykke 2017

    Storesøster var lett dysmatur. Sov "aldri" som baby og la lite på seg, men ingen problemer knyttet til det annet enn slitne foreldre ;) Hun har hele veien lagt nederst på vektkurven, men vært relativt tidlig ute med både motorikk og språk, pluss spiser godt. Hun er nå 3,5 år og veier ca 11,5kg.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  12. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Kjekt med et eget underforum, for det er ikke så lett for andre å vite helt hva de skal si, og det skjønner jeg jo hvis de ikke har opplevd tilsvarende. Var et sjokk i starten, hadde aldri forventet en slik tilværelse og med så mange ting i tillegg. Så fint at det står så godt til med jenta di. :) Det er litt rart, ja! Har vært en lettelse her også å slippe "alt styret," for det er jo ingen tvil om at det var tøffest i starten. Ikke minst vekstkontroller og samtaler, fløy til helsestasjonen hele tiden.

    Heldigvis er det stas med smågrupper i barnehagen, og jeg kan i grunnen forstå det, for det er jo mange barn i de fleste avdelinger i barnehagene i dag. Liker perspektivet, her og nå. Skal prøve å huske på det. Barn lever jo her og nå, og det er i grunnen en fin tankegang!
     
  13. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Vet du hva lett dysmatur vil si? Kan jeg spørre om vekt og lengde ved fødsel? Hadde det likt her, meget lite søvn og lav vekstoppgang i starten, og det er ikke lett å ikke få sove, men godt det går over, det også! Og så bra at det går så fint med jenta di =)
     
  14. rødkopp *gleder seg til mars* Marsmellows-15 Maiblomstene 2017 Aprilbarna`15 Aprillykke 2017

    Det var de på sykehuset som kalte henne lett dysmatur, men hun var jo innafor "normal" fødselsvekt. Hun var 2,7kg og 47cm født til termin. Men la på seg litt dårlig de første månedene selv om hun spiste med 1-2 timers mellomrom. Sov max 45min i slengen, oftes kortere og det skulle ofte iallefall en time med hylgråt og byssing til før hun sovnet.. Men det løste seg etterhvert :) Nå er hun veldig enkel ift søvn og sover natta gjennom. Jeg slet med en del dårlig samvittighet over at jeg koste meg sånn med lillesøster i barseltida da hun ble født. Hun var mye roligere, jeg var mer forberedt og morsfølelsen kom med en gang. Kunne rett som det var gråte over den tapte kosen med storesøster for med henne var jeg bare sliten hele tiden. Men disse tankene gikk etterhvert over. Høres ut som du kanskje er i litt samme situasjon? Hvordan går det med gutten din nå? Hvor gammel er han?
     
  15. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Skjønner. Ble litt nysgjerrig på "lett dysmatur" ja, for min er ikke å så voldsomt liten, men de drev hele tiden og sa hvor liten han var. Han var også 47 cm, og så var han 2,4 kg. Min er 4 år og han sover natten gjennom nå og gjort det en stund. Det går ganske så bra med ham, han får litt oppfølging i barnehagen og det er det - han klarer seg godt, vil jeg si:)

    Det er det som plager meg, ja. Denne tiden med baby nr. 2 tar meg tilbake til den første babytiden innimellom. Det kan være at jeg går trilletur på samme sted og at jeg husker hvor sliten jeg var, og tenker at jeg er virkelig ikke sliten på samme måte nå. Og at nr. 1 hadde fortjent en mer opplagt mamma, han også. Jeg får så dårlig samvittighet når alt er så utrolig mye lettere med nr. 2. Men hvordan kunne jeg gjort ting annerledes/bedre, når det kan være tøft nok å bli mamma for første gang? Og kanskje nr. 1 fikk en del som baby nr. 2 ikke får, uten at jeg har tenkt over det? Har kommet noen tårer her også. Godt det gikk over for din del. Hva tenker du om det nå?
     
  16. rødkopp *gleder seg til mars* Marsmellows-15 Maiblomstene 2017 Aprilbarna`15 Aprillykke 2017

    Høres ganske likt ut ja. Jeg også var lei meg pga jeg følte storesøster hadde hatt en dårlig mamma som var mye sint og trist pga lite søvn og aldri hvile. Jeg var mye lei meg for at jeg og storesøster hadde mistet muligheten til å kose oss sammen. Nå tenker jeg ærlig talt ikke så mye på det lenger. Men lærte meg å tenke at det ble som det ble med storesøster det var ingen sin skyld og jeg lærte mye om meg selv og hvordan jeg reagerer under mye stress som heller har gagnet lillesøster. Lærte iallefall hvordan jeg forholder meg rolig selv om jeg har en hylende baby noe som etterhvert kom godt med da lillesøster fikk den berømte kveldsuroen. Lillesøster la dårlig på seg i en liten periode da hun var rundt 3 måneder og da var det veldig godt å ha vært igjennom en liten baby alerede for hverken jeg eller helsesøster stresset noe med vekta selv om den ikke pekte noe særlig oppover, og vipps så hadde hun tatt igjen vektkurven sin :) Jeg føler lillesøster er den bolla med sine 8,6kg på 15mnd kontrollen, storesøster var jo akkurat bikket 9kg på 2 års kontrollen!
    Hvor gammel er nr 2? Godt storebror får oppfølging og at det går bra med han! Er han fremdeles liten av vekst?
     
  17. Kjøttmeis Elsker forumet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤ ❤️ Augustlykke 2020 ❤️

    Jeg har dysmature tvillinger, de klarer seg helt fint!
     
    Last edited: 15 Nov 2018
  18. Politifrue Juni12s sporty VIP

    Dysmatur, men vokst av seg alle problemer. 6 år nå.
     
  19. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Nå har det gått en stund siden jeg skrev i denne tråden, og jeg merker at jeg klarer å se ting fra flere sider nå. Den tiden er som et svart hull der jeg husker glimt, følelser og tanker i et kaos. Jeg har snakket med flere om hvordan de opplevde ham og meg, og de sier at jeg hadde fullt fokus på ham, men at jeg var veldig sliten og ikke fikk tatt godt nok vare på meg selv. Jeg så på bilder her om dagen og ble så lettet at jeg gråt fordi jeg ble minnet om de gode stundene også. Jeg kan få stikk av dårlig samvittighet fortsatt, for jeg husker så godt mye negativt, og da er ikke google min beste venn. Men jeg ser hvor stor glede barna har av hverandre, og det er nok for meg til å få mer ro innvendig.

    Så bra du har lært å håndtere stress så godt. Har nok lært mer enn jeg tror selv også, har mer ro generelt nå ihvertfall. Nr. 2 nærmer seg 9 mnd nå. Bolle hun også:D Han er helt gjennomsnittlig på vekt og høyde. Hvem skulle trodd det?
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  20. Blessed_palms En gang må være den første... *MIA* VIP Himmelbarn Febbisbebbis'18

    Så fint at dere har fått så god oppfølging og kan forstå hvorfor ting er som de er og kan finne løsninger på ting. Kjekt at det går bra med tvillingene:)
     
    • Nyttig Nyttig x 1

Del denne siden