Bare vi som har dette problemet..?

Ellemelle92

Forelsket i forumet
Nå er jeg så sliten. Denne sovinga på dagen er et mareritt! På kvelden og natta går det alltid bra, men dagsovinga fungerer bare ikke, og det er så vanskelig for meg! Føler det er et ikke-eksisterende problem. Finner ingenting om det på nett, der handler alt om soving på natta og det gjør at jeg føler meg så alene. Føler alle andre har babyer som sover uten problem, også sitter jeg hjemme og får ikke gjort noe og kommer meg nesten ikke ut fordi dette tar all min energi. Jeg klarer ikke tenke på annet. Idet han våkner så begynner jeg å grue meg til han blir trøtt igjen, og grubler på hvordan jeg skal få det til denne gangen.
I tillegg gjør det så vondt i mammahjertet å se han slite sånn. Ser han er så trøtt, men kroppen gir bare ikke etter. Han spreller og vrir seg og blir til slutt så frustrert at han gråter. Begynner nesten å gråte selv fordi det er så vondt å se på.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Måtte vel egentlig bare tømme meg litt. Og håper kanskje noen har hørt om noe lignende og at jeg ikke er alene i verden..?
Hva ville dere gjort?
Håper og håper på det skal være en årsak til dette, men samtidig tenker jeg at jeg bare må akseptere det her og at han sover dårlig. Men det er så inderlig sårt...

Holdt på sånn i 1,5 mnd nå. Ikke utviklingstrinn som er grunnen. Ellers så smørblid som det går an når han er våken (helt til han blir overtrøtt).
 
Sånn er mini og! Begyne i juli en gang.. Mini er født 4måneder i dag, men termin var i slutten av april. Hele dagen går i å få han i å sove.. Han sover 4-5 lurer på dagtid, alt ettersom når han våknet på morran, som regel rundt halv 7. Men han bare spreller, stønner og begynner å gråte. Så jeg begynte kjapt å bære og bysse ham for at han skal få sovne, og som regel vil han sove oppå meg når han først har sovna. Vil somm regel ikke bli lagt i vogna eller senga for å sove videre der. All energien går til å få han til å sove. Så de fleste dager holder jeg meg bare inne hjemme. Han vil jo ikke sovne i vogna heller.. Og det å være på besøk hos andre er vanskelig, siden han ikke klarer å sovne der. Eller så bruker han myyye lengre tid. Så blir at jeg kvier meg for å være andre steder. Gleder meg til han ikke trenger like mange blunder på dagtid, men det skjer jo ikke med det første..
 
Sniker fra desember 2017.

Vi har alltid slitt med dagsoving og ingen jeg kjenner har samme problem. Nå sover hun på dagtid men aldri mer enn en time og som regel bare 30-45 min. Hun sov ikke ordentlige dupper på dagtid før hun var nesten 5 mnd. Før det sov hun kun hvis vogna trillet. Nå sover hun ikke i vognen, så vi blir ganske låst hjemme. Du er ikke alene! Her går det i hvert fall mye bedre nå som hun er større, håper det gjør det for dere etter hvert også.
Godt å ikke være alene<3 og håper det løser seg etter hvert her også. Blir vel litt lettere når de orker å være mer våkne også.
Her går det mye i bæresele og vogn. Men skal myyye til for at han sovner likevel. Ofte 30-60 min på å få han til å sovne, hvertfall i vogna. Bæreselen er litt lettere men jeg må bytte litt for det er så tungt å bære hele tiden.
 
Sånn er mini og! Begyne i juli en gang.. Mini er født 4måneder i dag, men termin var i slutten av april. Hele dagen går i å få han i å sove.. Han sover 4-5 lurer på dagtid, alt ettersom når han våknet på morran, som regel rundt halv 7. Men han bare spreller, stønner og begynner å gråte. Så jeg begynte kjapt å bære og bysse ham for at han skal få sovne, og som regel vil han sove oppå meg når han først har sovna. Vil somm regel ikke bli lagt i vogna eller senga for å sove videre der. All energien går til å få han til å sove. Så de fleste dager holder jeg meg bare inne hjemme. Han vil jo ikke sovne i vogna heller.. Og det å være på besøk hos andre er vanskelig, siden han ikke klarer å sovne der. Eller så bruker han myyye lengre tid. Så blir at jeg kvier meg for å være andre steder. Gleder meg til han ikke trenger like mange blunder på dagtid, men det skjer jo ikke med det første..
Åå høres akkurat ut som her ja :-( det er såå slitsomt!
Tør nesten ikke dra noen steder jeg heller. Da må jeg dra når han er våken. Og være hjemme igjen når han skal sove igjen, og det er en time det, kan strekke det til max 2 timer men da stuper han!

Det gleder jeg meg til også. Men vil så gjerne nyte nå, og det er så vanskelig. Det verste er jo at jeg begynner på jobb igjen over nyttår og jeg ser bare at hele permisjonstiden min kommer til å gå i dette her og det gjør meg så lei meg..
 
Åå høres akkurat ut som her ja :-( det er såå slitsomt!
Tør nesten ikke dra noen steder jeg heller. Da må jeg dra når han er våken. Og være hjemme igjen når han skal sove igjen, og det er en time det, kan strekke det til max 2 timer men da stuper han!

Det gleder jeg meg til også. Men vil så gjerne nyte nå, og det er så vanskelig. Det verste er jo at jeg begynner på jobb igjen over nyttår og jeg ser bare at hele permisjonstiden min kommer til å gå i dette her og det gjør meg så lei meg..

Uff, rett etter jeg skrev i stad så bestemte han seg for at han HVERTFALL ikke skulle sove. Ha var jo trøtt etter 50 min våkentid, men sovna ikke før han hadde vært våken i 3 timer. Heldigvis er ikke alle dager slik, senest i går tok det bare 10min å få han til å sovne. Men stakkars, er vel mye som skjer i kroppen hans.

Det er jo noen måneder igjen til du begynner på jobb, så forhåpentligvis så ordner det seg plutselig, eller forbedrer seg noe hvertfall men sørg for å få litt avlastning.. mamma har guttungen et par timer innimellom, han pleier ikke klare å sovne da men han har det bra, også da får jeg sovet litt hvertfall.

Verste jeg synes er når andre forteller om alle gåturene de har og at ungen sover såå godt i vogna, og alt de får gjort og finner på fordi ungen sover godt. Akkurat det med sovinga klarer ikke sønnen min, men når han er våken (og ikke trøtt) så er han verdens gladeste unge som ler av alt og tuller og elsker å holde samtaler. Så må prøve å bare tenke på de stundene når jeg går og går med gutten i armene for an han skal treffe han Jon Blund.
 
Uff, rett etter jeg skrev i stad så bestemte han seg for at han HVERTFALL ikke skulle sove. Ha var jo trøtt etter 50 min våkentid, men sovna ikke før han hadde vært våken i 3 timer. Heldigvis er ikke alle dager slik, senest i går tok det bare 10min å få han til å sovne. Men stakkars, er vel mye som skjer i kroppen hans.

Det er jo noen måneder igjen til du begynner på jobb, så forhåpentligvis så ordner det seg plutselig, eller forbedrer seg noe hvertfall men sørg for å få litt avlastning.. mamma har guttungen et par timer innimellom, han pleier ikke klare å sovne da men han har det bra, også da får jeg sovet litt hvertfall.

Verste jeg synes er når andre forteller om alle gåturene de har og at ungen sover såå godt i vogna, og alt de får gjort og finner på fordi ungen sover godt. Akkurat det med sovinga klarer ikke sønnen min, men når han er våken (og ikke trøtt) så er han verdens gladeste unge som ler av alt og tuller og elsker å holde samtaler. Så må prøve å bare tenke på de stundene når jeg går og går med gutten i armene for an han skal treffe han Jon Blund.
Så kjipt når det er sånn. Og så vondt å se hvor trøtte de er men ikke klarer å sovne <3 Jeg har nettopp gått en tur på nesten en time. Kjempetrøtt og holder på å sovne, men plutselig skrur bryteren seg på og ham er overtrøtt og blir sykt energisk. Ser meg nødt til å gi opp og heller prøve igjen senere. Klarer bare å tenke på hva jeg skal gjøre da. Skal jeg ta bæreselen? Eller om jeg får noen andre til å prøve å trille og de heller ikke får det til, hvor grinete og trøtt blir han da? Får nesten lyst å gråte og gir fra meg mini til samboer og legger meg på sofaen. Så sier han «du kan ikke bli frustrert hver gang han ikke vil sove».... nei skulle bare visst hvor hardt jeg prøver å la være og hvor dårlig samvittighet jeg har for det..

Åå ja det er så kjipt å høre om. Og tips om du har prøvd ditt og datt...jeg har faktisk prøvd alt som går an tror jeg!
I morgen er det småbarnstreff her, men vet seriøst ikke om jeg får meg av gårde. Om jeg tør å ta han med på noe sånt. Og i tillegg å måtte se alle andres babyer sove så fint med en gang de blir trøtte. Ser for meg min bli sur og gretten etter en halvtime også meg som går å bærer rundt i en evighet før vi må gi opp og dra hjem.
 
Så kjipt når det er sånn. Og så vondt å se hvor trøtte de er men ikke klarer å sovne <3 Jeg har nettopp gått en tur på nesten en time. Kjempetrøtt og holder på å sovne, men plutselig skrur bryteren seg på og ham er overtrøtt og blir sykt energisk. Ser meg nødt til å gi opp og heller prøve igjen senere. Klarer bare å tenke på hva jeg skal gjøre da. Skal jeg ta bæreselen? Eller om jeg får noen andre til å prøve å trille og de heller ikke får det til, hvor grinete og trøtt blir han da? Får nesten lyst å gråte og gir fra meg mini til samboer og legger meg på sofaen. Så sier han «du kan ikke bli frustrert hver gang han ikke vil sove».... nei skulle bare visst hvor hardt jeg prøver å la være og hvor dårlig samvittighet jeg har for det..

Åå ja det er så kjipt å høre om. Og tips om du har prøvd ditt og datt...jeg har faktisk prøvd alt som går an tror jeg!
I morgen er det småbarnstreff her, men vet seriøst ikke om jeg får meg av gårde. Om jeg tør å ta han med på noe sånt. Og i tillegg å måtte se alle andres babyer sove så fint med en gang de blir trøtte. Ser for meg min bli sur og gretten etter en halvtime også meg som går å bærer rundt i en evighet før vi må gi opp og dra hjem.

Uff, sånn har samboern min sagt og. Han er student. Så har hatt sommerferie fra rundt da mini ble født, til han var 3.5mnd. Og når jeg var såå utslitt, og sa at han måtte ta mini, så gikk jeg opp på rommet og gråt, mens jeg hørte på at smaboern ikke klarte å få han til å sove heller. Så ble det å tørke tårene og gå ned og ta over, også sovna han etter hvert. Men samboern sa alltid "hvordan skal du gjøre når jeg begynner på skolen igjen? Du kan ikke bare gå i fra han fordi du klikker". ... hallo, disse mennene aner virkelig ikke hva vi mødre går gjennom. Han som sier han har sovet dårlig og er sliten.. da svarer jeg " vel hva har jeg sovet? Og jeg er ikke sliten.. jeg er utslitt "

Jeg meldte meg egentlig på barseltreff, men avmeldte meg igjen. Mista lysten på å oppleve akkurat det du beskriver.. det verste er vel nesten det med alle hormonene, slik som at jeg var hos mamma. Også var det tid for å få han til å sovne. Og jeg gikk i litt over 1t før øya ble værende igjen, mens jeg gikk i tårer i øya fordi jeg følte lyden var for høy på tvn som var i anfre enden av huset. Ungen våkna ikke noe av det, men jeg følte så mye på at det var grunnen. Blir så godt når vi kan kose oss og ikke stresse med disse "småtingene". Men i mellomtiden får jeg heller nyte ekstra av å se hvor glad han er ellers, og sparker i beina mens vi ror til "ro, ro, ro din båt" så det ser ut som han sitter på en galopperende hest
 
Uff, sånn har samboern min sagt og. Han er student. Så har hatt sommerferie fra rundt da mini ble født, til han var 3.5mnd. Og når jeg var såå utslitt, og sa at han måtte ta mini, så gikk jeg opp på rommet og gråt, mens jeg hørte på at smaboern ikke klarte å få han til å sove heller. Så ble det å tørke tårene og gå ned og ta over, også sovna han etter hvert. Men samboern sa alltid "hvordan skal du gjøre når jeg begynner på skolen igjen? Du kan ikke bare gå i fra han fordi du klikker". ... hallo, disse mennene aner virkelig ikke hva vi mødre går gjennom. Han som sier han har sovet dårlig og er sliten.. da svarer jeg " vel hva har jeg sovet? Og jeg er ikke sliten.. jeg er utslitt "

Jeg meldte meg egentlig på barseltreff, men avmeldte meg igjen. Mista lysten på å oppleve akkurat det du beskriver.. det verste er vel nesten det med alle hormonene, slik som at jeg var hos mamma. Også var det tid for å få han til å sovne. Og jeg gikk i litt over 1t før øya ble værende igjen, mens jeg gikk i tårer i øya fordi jeg følte lyden var for høy på tvn som var i anfre enden av huset. Ungen våkna ikke noe av det, men jeg følte så mye på at det var grunnen. Blir så godt når vi kan kose oss og ikke stresse med disse "småtingene". Men i mellomtiden får jeg heller nyte ekstra av å se hvor glad han er ellers, og sparker i beina mens vi ror til "ro, ro, ro din båt" så det ser ut som han sitter på en galopperende hest
Ja de kan ikke forestille seg en gang. En klarer jo det selv om det virker håpløst da. Og jeg klarer faktisk å ta meg litt mer sammen når jeg er alene og vet der ikke er noen til å ta over. Så kan jeg heller gråte når han er i seng for natta..

Ja det er nok en del hormoner ute å går. Og det gjør alt ekstra tøft. Føler seg jo helt koko til tider også. Tårene presse på for «ingenting» og «småting». Men når en er sliten da blir alt vanskligere..

Viktig å nyte disse positive tingene! Når de er fornøyde glemmer en jo litt det vanskelige, av og til glemme jeg det helt! Han er jo bare så god og herlig <3
 
Sniker litt... hadde det sånn med første her og tror ikke jeg gjorde noen annet de første 6 mnd enn å få gutten til å sove. Brukte en times tid på å sovne og så sov han maks 30 min.

Lille frøkna nå har begynt litt med det samme og vi jobber skikkelig med å både sovne og sove lengre enn 30 min. Foreløpig så funker det å være mett, tørr bleie, sove i babynest med klut over ansiktet og hvitt støy. Og jeg må holde i hånda til hun sovner... og når det har gått 30 min og hun våkner så må jeg inn å holde i hånda igjen... men håper ved å gjøre det nå så lærer hun seg å sove bedre... ( håper virkelig på det)

Men hos oss så hadde det vært for lite å være våken i bare en time mellom sovingen. Her må hun være skikkelig trøtt ellers bruker vi fort en time på å sovne og da våkner hun jo fortere og er sulten...

Men ikke la det stoppe deg å gå ut. Her er det hvertfall mange forskjellige måter å løse søvn på i vår barselgruppe. Og kanskje en tur ut gjør søvnen bedre.

Og alt blir bedre med tiden( eller man blir hvertfall vant til det), så prøv å nyyyt!
 
Uff, det er ikke lett dette med søvn og du er absolutt ikke alene. Og når man tror man har funnet noe som funker, så plutselig så funker det ikke lenger.. det er sykt slitsomt å jobbe så med søvnen og å bekymre seg over at baby ikke får nok søvn, og til slutt så handler hele hverdagen om å få mini til å sove.. det er kjempeslitsomt! Og det er lov å bli lei og frustrert, og det hjelper hvertfall ikke at mannen ikke skjønner greia.

MEN, når det er sagt. Det går forhåpentligvis over [emoji4] (ja, jeg vet det er lett å si, har jobbet og jobber fortsatt mye med søvn vi og) Men prøv å nyyyyt de øyeblikkene der baby er blid og fornøyd og ta fram disse stundene igjen når baby ikke vil sove og ingenting hjelper. Så du hvertfall har noe positivt å fokusere på.
Du har sikkert sjekket og prøvd alt som kan prøves, men har du tenkt noe over (stille) refluks, stramt tungebånd, låsninger/spenninger, treg mage osv hos baby? Kan være mange ting som gjør at det er vanskelig for baby å sove. Og selv om det koster penger så vil jeg anbefale å bli medlem hos lillemini, der er det mange gode tips om søvn og man får chatte med lillemini-damen på Snapchat for litt personlig veiledning. Jeg har synes det har vært gull! Og lært MYE om søvn som jeg ikke visste.
Jeg erfarte også at jo mer jeg stresset med å få baby til å sove, jo vanskeligere ble det å få baby til å sove... tror kanskje mini merket at jeg var stresset, så nå prøver jeg å holde meg rolig og prøver å tenke på ting som gjør meg avslappet mens jeg bysser/rugger/vugger.. Høres kanskje dumt ut, men er verdt å prøve [emoji6]
Hold ut og vit at du ikke er alene!
 
Uff, det er ikke lett dette med søvn og du er absolutt ikke alene. Og når man tror man har funnet noe som funker, så plutselig så funker det ikke lenger.. det er sykt slitsomt å jobbe så med søvnen og å bekymre seg over at baby ikke får nok søvn, og til slutt så handler hele hverdagen om å få mini til å sove.. det er kjempeslitsomt! Og det er lov å bli lei og frustrert, og det hjelper hvertfall ikke at mannen ikke skjønner greia.

MEN, når det er sagt. Det går forhåpentligvis over [emoji4] (ja, jeg vet det er lett å si, har jobbet og jobber fortsatt mye med søvn vi og) Men prøv å nyyyyt de øyeblikkene der baby er blid og fornøyd og ta fram disse stundene igjen når baby ikke vil sove og ingenting hjelper. Så du hvertfall har noe positivt å fokusere på.
Du har sikkert sjekket og prøvd alt som kan prøves, men har du tenkt noe over (stille) refluks, stramt tungebånd, låsninger/spenninger, treg mage osv hos baby? Kan være mange ting som gjør at det er vanskelig for baby å sove. Og selv om det koster penger så vil jeg anbefale å bli medlem hos lillemini, der er det mange gode tips om søvn og man får chatte med lillemini-damen på Snapchat for litt personlig veiledning. Jeg har synes det har vært gull! Og lært MYE om søvn som jeg ikke visste.
Jeg erfarte også at jo mer jeg stresset med å få baby til å sove, jo vanskeligere ble det å få baby til å sove... tror kanskje mini merket at jeg var stresset, så nå prøver jeg å holde meg rolig og prøver å tenke på ting som gjør meg avslappet mens jeg bysser/rugger/vugger.. Høres kanskje dumt ut, men er verdt å prøve [emoji6]
Hold ut og vit at du ikke er alene!

Helt enig med at baby merker om man er stressa ( og sliten, irritert, oppgitt osv). Jeg prøvde alltid å tenke på noe som jeg har skikkelig gode minner fra og være så avslappet som mulig... selv om det ikke er lett når man er supersliten.
 
Sniker litt... hadde det sånn med første her og tror ikke jeg gjorde noen annet de første 6 mnd enn å få gutten til å sove. Brukte en times tid på å sovne og så sov han maks 30 min.

Lille frøkna nå har begynt litt med det samme og vi jobber skikkelig med å både sovne og sove lengre enn 30 min. Foreløpig så funker det å være mett, tørr bleie, sove i babynest med klut over ansiktet og hvitt støy. Og jeg må holde i hånda til hun sovner... og når det har gått 30 min og hun våkner så må jeg inn å holde i hånda igjen... men håper ved å gjøre det nå så lærer hun seg å sove bedre... ( håper virkelig på det)

Men hos oss så hadde det vært for lite å være våken i bare en time mellom sovingen. Her må hun være skikkelig trøtt ellers bruker vi fort en time på å sovne og da våkner hun jo fortere og er sulten...

Men ikke la det stoppe deg å gå ut. Her er det hvertfall mange forskjellige måter å løse søvn på i vår barselgruppe. Og kanskje en tur ut gjør søvnen bedre.

Og alt blir bedre med tiden( eller man blir hvertfall vant til det), så prøv å nyyyt!
Håper dere lykkes med å få lillesøster til å sove bedre!:)
Her skiftes det alltid bleie og ammes før han legges, men hjelper ikke likevel.
Begynner å være litt lenger våken nå før han blir trøtt, men ser det som regel etter 1 time og da begynner han å bli ganske grinete også. Tar det over to timer før han sovner blir det ofte gråt..

Kom meg på barseltreff her en dag da. Kom litt for sent for da brukte jeg litt tid på å få han til å ta en liten dupp før vi dro. Men han blir lett overstimulert og trøtt så hadde ikke vært mulig å dra om han ikke sov rett før. Det gjør jo det vanskelig å komme seg ut, men får bare prøve så godt vi kan. Går på veggen om vi er hjemme hele tiden.
Vil så gjerne prøve å nyte, men noen dager er det veldig vanskelig. Men vi prøver så godt vi kan <3
 
Har det helt likt! Men jeg går plasser selv om hun er vanskelig å legge. [emoji28] Jeg hadde det likt med storebror, og når han ble 8 mnd og vi fikk rutiner så begynte jeg æ holde han lenger våken og han sov på rommet der jeg stengte ute alt lys. Ble veldig låst til å være hjemme, men deilig med 1,5 t soving i stedet for 37 minutt. Håpte det ikke ble likt med lillesøster! Har lest mange søvnbøker, bl.a sove godt uten gråt som favoritt. Hun har også skrevet en egen bok om dagsoving som jeg har lest nylig. Jeg strever fortsatt med å forlenge lurer her så jeg har meldt meg inn i lillemini for veiledning. Jeg er veldig utslitt nå så er veldig glad at foreldrene mine kom på besøk denne helgen så kan de avlaste meg litt. Mannen har vært elendig på å avlaste den siste tiden og det merker jeg veldig godt [emoji853] Han presterte også å si at jeg ikke skjønte hvor trøtt HAN var, og så la han seg for å sove på dagen!!
 
Uff, det er ikke lett dette med søvn og du er absolutt ikke alene. Og når man tror man har funnet noe som funker, så plutselig så funker det ikke lenger.. det er sykt slitsomt å jobbe så med søvnen og å bekymre seg over at baby ikke får nok søvn, og til slutt så handler hele hverdagen om å få mini til å sove.. det er kjempeslitsomt! Og det er lov å bli lei og frustrert, og det hjelper hvertfall ikke at mannen ikke skjønner greia.

MEN, når det er sagt. Det går forhåpentligvis over [emoji4] (ja, jeg vet det er lett å si, har jobbet og jobber fortsatt mye med søvn vi og) Men prøv å nyyyyt de øyeblikkene der baby er blid og fornøyd og ta fram disse stundene igjen når baby ikke vil sove og ingenting hjelper. Så du hvertfall har noe positivt å fokusere på.
Du har sikkert sjekket og prøvd alt som kan prøves, men har du tenkt noe over (stille) refluks, stramt tungebånd, låsninger/spenninger, treg mage osv hos baby? Kan være mange ting som gjør at det er vanskelig for baby å sove. Og selv om det koster penger så vil jeg anbefale å bli medlem hos lillemini, der er det mange gode tips om søvn og man får chatte med lillemini-damen på Snapchat for litt personlig veiledning. Jeg har synes det har vært gull! Og lært MYE om søvn som jeg ikke visste.
Jeg erfarte også at jo mer jeg stresset med å få baby til å sove, jo vanskeligere ble det å få baby til å sove... tror kanskje mini merket at jeg var stresset, så nå prøver jeg å holde meg rolig og prøver å tenke på ting som gjør meg avslappet mens jeg bysser/rugger/vugger.. Høres kanskje dumt ut, men er verdt å prøve [emoji6]
Hold ut og vit at du ikke er alene!
Tusen takk for forståelse og gode råd<3 føler det er litt «forbudt» å være sliten og frustrert som mamma, så godt å få en påminnelse om at det er lov.

Prøver så godt jeg kan å nyte det når han er våken og fornøyd! Han er jo helt fantastisk og herlig så vanskelig å ikke bli glad heldigvis:) Og det er det som må til for å ikke gå inn i depresjon. Og det klarer jeg som regel å gjøre. Men er kort vei til kjelleren om ting skjærer seg.

Har tenkt på både refluks og låsninger, og også tenner som er på vei. Men syns det er rart hvis det skulle være noe av det som plager han når det aldri er et problem når han legges for natta. Da sovner han nemlig fint på egenhånd i løpet av max en halvtime.

Skal sjekke ut lillemini!:)
Må prøve å bli flinkere på å holde meg rolig! :) det vet jeg egentlig er viktig men er lett å glemme basic ting når en er sliten og lei, så viktig påminnelse!
 
Har det helt likt! Men jeg går plasser selv om hun er vanskelig å legge. [emoji28] Jeg hadde det likt med storebror, og når han ble 8 mnd og vi fikk rutiner så begynte jeg æ holde han lenger våken og han sov på rommet der jeg stengte ute alt lys. Ble veldig låst til å være hjemme, men deilig med 1,5 t soving i stedet for 37 minutt. Håpte det ikke ble likt med lillesøster! Har lest mange søvnbøker, bl.a sove godt uten gråt som favoritt. Hun har også skrevet en egen bok om dagsoving som jeg har lest nylig. Jeg strever fortsatt med å forlenge lurer her så jeg har meldt meg inn i lillemini for veiledning. Jeg er veldig utslitt nå så er veldig glad at foreldrene mine kom på besøk denne helgen så kan de avlaste meg litt. Mannen har vært elendig på å avlaste den siste tiden og det merker jeg veldig godt [emoji853] Han presterte også å si at jeg ikke skjønte hvor trøtt HAN var, og så la han seg for å sove på dagen!!
Hvordan gjør du det når du skal steder da?:) Blir hun grinete om hun ikke får sove?
Mini blir så lett overstimulert, så om jeg drar plasser og han allerede er trøtt eller holder på å bli det så blir det fort hysterisk gråt. Det gjør at jeg ikke tør å gjøre så mye når han ikke er uthvilt. Og det skal jo litt til at det passer akkurat med bestemt tidspunkt for feks barseltreff og planlagte trilleturer med andre.

Vil du anbefale den boka om dagsoving?:)

Sykt irriterende når mannfolka sier sånt! Kjekt med avlastning, det er gull verdt. Denne uka er vi i feriehuset med svigers, så får god hjelp der, pluss at mannen har fri og har skjerpa seg litt. Men fortsatt meg som tar meg av mesteparten av legginga, så er jo bra sliten likevel.
 
Tusen takk for forståelse og gode råd<3 føler det er litt «forbudt» å være sliten og frustrert som mamma, så godt å få en påminnelse om at det er lov.

Prøver så godt jeg kan å nyte det når han er våken og fornøyd! Han er jo helt fantastisk og herlig så vanskelig å ikke bli glad heldigvis:) Og det er det som må til for å ikke gå inn i depresjon. Og det klarer jeg som regel å gjøre. Men er kort vei til kjelleren om ting skjærer seg.

Har tenkt på både refluks og låsninger, og også tenner som er på vei. Men syns det er rart hvis det skulle være noe av det som plager han når det aldri er et problem når han legges for natta. Da sovner han nemlig fint på egenhånd i løpet av max en halvtime.

Skal sjekke ut lillemini!:)
Må prøve å bli flinkere på å holde meg rolig! :) det vet jeg egentlig er viktig men er lett å glemme basic ting når en er sliten og lei, så viktig påminnelse!

Tenkte akkurat som deg at det er «forbudt» å være sliten og lei, og noen ganger ønske seg litt fri fra mammarollen når ting er som verst og man er trøtt og sliten. Men tror det er veldig normalt! Og viktig å gi seg selv «lov» til å ha slike tanker, det betyr ikke at man ikke er glad i baby eller er en dårlig mamma. Det betyr bare at man prøver veldig hardt at baby skal være fornøyd og gjør alt man kan [emoji6] søvnmangel og å være utslitt gjør at man blir ganske desperat og tankene blir helt tullete.

Mini her i hus har også alltid sovna greit på kveldene, men fikk en helt ny hverdag etter å ha fått sjekka ut ulike ting og behandlet det. Da ble det plutselig mye mer søvn på dagtid. Er ikke alltid så lett å vite hva man skal se etter heller, så kan være veldig greit å gå til noen for å få hjelp [emoji4]

Det som også hjalp dagsøvnen her var å skjønne hvordan jeg kan forlenge dupper og dette med at baby trenger samme stimuli i overgang mellom to søvnfaser som under innsovning. Det krever litt, vi har øvd masse på dagsoving, og noen dager funker det gull! Andre dager er det vanskeligere igjen, men viktig å ikke gi opp og miste håpet selv om man går noen skritt bakover av og til.

Masse lykke til! Høres ut som du gjør så godt du kan [emoji4]
 
Tenkte akkurat som deg at det er «forbudt» å være sliten og lei, og noen ganger ønske seg litt fri fra mammarollen når ting er som verst og man er trøtt og sliten. Men tror det er veldig normalt! Og viktig å gi seg selv «lov» til å ha slike tanker, det betyr ikke at man ikke er glad i baby eller er en dårlig mamma. Det betyr bare at man prøver veldig hardt at baby skal være fornøyd og gjør alt man kan [emoji6] søvnmangel og å være utslitt gjør at man blir ganske desperat og tankene blir helt tullete.

Mini her i hus har også alltid sovna greit på kveldene, men fikk en helt ny hverdag etter å ha fått sjekka ut ulike ting og behandlet det. Da ble det plutselig mye mer søvn på dagtid. Er ikke alltid så lett å vite hva man skal se etter heller, så kan være veldig greit å gå til noen for å få hjelp [emoji4]

Det som også hjalp dagsøvnen her var å skjønne hvordan jeg kan forlenge dupper og dette med at baby trenger samme stimuli i overgang mellom to søvnfaser som under innsovning. Det krever litt, vi har øvd masse på dagsoving, og noen dager funker det gull! Andre dager er det vanskeligere igjen, men viktig å ikke gi opp og miste håpet selv om man går noen skritt bakover av og til.

Masse lykke til! Høres ut som du gjør så godt du kan [emoji4]
Ja en blir litt gal av og til, men elsker jo de små likevel <3
Kanskje vi skal få sjekket hos fysio da. Jeg har faktisk tenkt på det. For han har hatt favorittside fra han ble født, men så klarte vi å få slutt på det, men nå syns jeg nesten han har hodet mer andre veien igjen og ligger heller på siden enn å snu seg andre veien. Men pga at søvnen går så bra på nattestid har jeg bare antatt at det ikke er det..

Tusen takk<3 :)
 
Back
Topp