Jeg var så heldig å bli gravid på mitt forrige ivf forsøk og er nå 15 uker på vei
Jeg har derfor begynt å annonsere til «resten» av omgangskretsen osv.
Jeg er del av en gammel venninnegjeng som er spredd over flere land og byer og vi har ikke så mye kontakt, litt på snap og litt på fb blir det jo til. Vi var ganske tette før da vi studerte sammen. Nå har jeg sagt det til dem og spesielt en av dem holder nå på på en måte jeg reagerer på.
Hun fikk vite for 3 år siden at vi tenke på å begynne å prøve, men har ikke snakket om det siden. Nå er det tydeligvis viktig for henne å vite om det har tatt lang tid og «om vi har fått hjelp». Et kjapt gratulerer og så det spørsmålet rett etterpå. Jeg sa takk og unnlot å svare.... Ikke fordi jeg på noen måte er flau over å ha måttet få hjelp, jeg er ganske åpen om det ellers, men det provoserer meg at hun bare kaster ut det spørsmålet. Hva har det av interesse for henne? Etter en halvtime spør hun igjen om vi har fått hjelp....og jeg synes virkelig det er litt frekt.... Hvis jeg ville snakke med henne om det ville jeg jo ha svart. Og har liksom knapt hørt et ord på 3 år og plutselig er det så innmari interessant.... Er jeg for sart?
Hun har 3 barn selv og har ikke hatt problemer selv i hvert fall, så det er ikke derfor.
Jeg har derfor begynt å annonsere til «resten» av omgangskretsen osv. Jeg er del av en gammel venninnegjeng som er spredd over flere land og byer og vi har ikke så mye kontakt, litt på snap og litt på fb blir det jo til. Vi var ganske tette før da vi studerte sammen. Nå har jeg sagt det til dem og spesielt en av dem holder nå på på en måte jeg reagerer på.
Hun fikk vite for 3 år siden at vi tenke på å begynne å prøve, men har ikke snakket om det siden. Nå er det tydeligvis viktig for henne å vite om det har tatt lang tid og «om vi har fått hjelp». Et kjapt gratulerer og så det spørsmålet rett etterpå. Jeg sa takk og unnlot å svare.... Ikke fordi jeg på noen måte er flau over å ha måttet få hjelp, jeg er ganske åpen om det ellers, men det provoserer meg at hun bare kaster ut det spørsmålet. Hva har det av interesse for henne? Etter en halvtime spør hun igjen om vi har fått hjelp....og jeg synes virkelig det er litt frekt.... Hvis jeg ville snakke med henne om det ville jeg jo ha svart. Og har liksom knapt hørt et ord på 3 år og plutselig er det så innmari interessant.... Er jeg for sart?
Hun har 3 barn selv og har ikke hatt problemer selv i hvert fall, så det er ikke derfor.
Hun ser jo at jeg ser beskjedene, så må vel anta at hun snart fanger det... Jeg har jo irettesatt henne før fordi hun graver så fælt om personlig info når man først møter henne....det er ikke spesielt sjarmerende egentlig. Mye rart man skal oppleve!
