Moren min sliter

Fru T

Forelsket i forumet
Min mor har i alle år slitt psykisk. Det har vært mange depresjoner opp igjennom årene.
Det har gått så tålig de siste årene, men hun svinger veldig. Går på medisiner hele tiden og har nå byttet type i forrige uke. Føler hun sliter veldig med tiltaksløshet og å holde flyten. For eksempel å holde orden i huset. Ingen barn som bor hjemme. Pappa gjør så godt han kan.
Det spesielle i den siste tiden er at hun går på jobb og fungerer der. Men er syk/deprimert alle dagene hun har fri. Hun jobber deltid og har alltid fri tirsdagen og da ligger hun i sengen hele dagen.
Snakket med henne tidligere, var likt i dag. Prøver jeg å si at det er jo litt merkelig å være dårlig alle dagene man har fri blir hun sur. Hun mener jeg ikke tror at hun er dårlig. Det er ikke snakk om at hun kan gå ut en tur i solen en gang. Men skal på jobb i morgen.

For meg likner ikke dette en depresjon, for da har hun vært syk hele døgnet. Ikke på og av slik som nå.
Noen som har vært borti noe liknende og har noen råd?
 
Kanskje hun bruker mye krefter på å være på jobb, og at det gir henne en mestringsfølelse? At det er noe i livet hennes som hun vil mestre?
 
Kanskje hun bruker mye krefter på å være på jobb, og at det gir henne en mestringsfølelse? At det er noe i livet hennes som hun vil mestre?
Tenkte det samme.

Min mor har ME og fibromyalgi, men nekter å bli 100% ufør, selv om de to dagene i uka hun jobber, ødelegger mye for de dagene hun ikke jobber. De dagene må hun bruke på å hente seg inn.

Men jobben gir henne så mye at hun ikke vil gi slipp på den før hun må. Både i form av mestringsfølelse, men også for det sosiale.

Jeg har selv vært deprimert, og det er ikke en konstant greie. Man kan ha bedre dager, og man kan takle enkelte ting bedre enn andre ting. For meg var jobb en måte å "komme unna" det vanskelige på, jeg kunne sette på meg en maske og late som - uten at noen stilte spørsmål. Men det medførte jo selvfølgelig at jeg gikk desto mer i kjelleren på hjemmebane.
 
Min mor har i alle år slitt psykisk. Det har vært mange depresjoner opp igjennom årene.
Det har gått så tålig de siste årene, men hun svinger veldig. Går på medisiner hele tiden og har nå byttet type i forrige uke. Føler hun sliter veldig med tiltaksløshet og å holde flyten. For eksempel å holde orden i huset. Ingen barn som bor hjemme. Pappa gjør så godt han kan.
Det spesielle i den siste tiden er at hun går på jobb og fungerer der. Men er syk/deprimert alle dagene hun har fri. Hun jobber deltid og har alltid fri tirsdagen og da ligger hun i sengen hele dagen.
Snakket med henne tidligere, var likt i dag. Prøver jeg å si at det er jo litt merkelig å være dårlig alle dagene man har fri blir hun sur. Hun mener jeg ikke tror at hun er dårlig. Det er ikke snakk om at hun kan gå ut en tur i solen en gang. Men skal på jobb i morgen.

For meg likner ikke dette en depresjon, for da har hun vært syk hele døgnet. Ikke på og av slik som nå.
Noen som har vært borti noe liknende og har noen råd?

Depresjoner kan manifestere seg på mange måter, og er ikke en konstant greie.
Hvorfor må hun holde orden i huset, eller gå en tur om hun ikke vil eller orker det?
Hvorfor synes du det er merkelig? Prøv heller å spørre hva hun trenger av deg, enn å komme med pekefingre. ;)
 
Back
Topp