(Litt langt innlegg, må bare få ut litt frustrasjon)
I dag hadde jeg en skikkelig dårlig opplevelse hos legen. Er 8+1 i dag, og dette var første gang jeg skulle til lege etter jeg fant ut jeg er gravid, derfor hadde jeg håpet at vi for eksempel kunne prøve å lytte etter hjertelyd eller at hun ville berolige meg noe, men fikk bare beskjed om at «det er alt for tidlig å gjøre noe som helst».
Så ville jeg snakke om en arvelig sykdom vi har vi familien, og mulighetene til å teste fosteret for å se om det kan ha arvet det utvidet genet, og at jeg hadde lest om alle mulighetene og ville vite mer om det å teste fosteret uten å vite min egen gen-status. Men jeg måtte bare innse at fosteret har fått genet fra meg om det skulle ha det utvidet genet, men det er ikke dette som står på nett...
Så hun skulle prøve å kontakte st.olavs så skulle jeg få høre fra henne om noen uker...
Så spurte jeg hva jeg skulle gjøre nå, om jeg bare skulle vente på time hos jordmor og ingen andre kontroller (førstegangsgravid, så har jo litt spørsmål). Ja, jeg skulle bare vente, men om jeg kjente det ble mye skulle jeg bare ta abort? Altså, hallo? Jeg kom ikke inn for å snakke om abort, men jeg føler hun nesten anbefalte meg å ta abort.
I tillegg ville jeg sjekke blodprosent, fordi jeg gidde blod når jeg var gravid (før jeg visste det) og hørte jerntabletter ikke var så bra å ta, men det brydde hun seg ikke om. Jeg måtte bare ta tilskuddet, uten å sjekke noe.
Jeg gikk ut derfra med tårer i øynene, klarte ikke betale for legetimen engang, og med en gang jeg kom i bilen begynte jeg å gråte skikkelig. Det var et skikkelig utrivelig legebesøk
Jeg trodde man skulle sjekke litt ting første legebesøk, og ha en fortrolig samtale med fastlegen, men i stedet ble jeg bare dratt ned...
I dag hadde jeg en skikkelig dårlig opplevelse hos legen. Er 8+1 i dag, og dette var første gang jeg skulle til lege etter jeg fant ut jeg er gravid, derfor hadde jeg håpet at vi for eksempel kunne prøve å lytte etter hjertelyd eller at hun ville berolige meg noe, men fikk bare beskjed om at «det er alt for tidlig å gjøre noe som helst».
Så ville jeg snakke om en arvelig sykdom vi har vi familien, og mulighetene til å teste fosteret for å se om det kan ha arvet det utvidet genet, og at jeg hadde lest om alle mulighetene og ville vite mer om det å teste fosteret uten å vite min egen gen-status. Men jeg måtte bare innse at fosteret har fått genet fra meg om det skulle ha det utvidet genet, men det er ikke dette som står på nett...
Så spurte jeg hva jeg skulle gjøre nå, om jeg bare skulle vente på time hos jordmor og ingen andre kontroller (førstegangsgravid, så har jo litt spørsmål). Ja, jeg skulle bare vente, men om jeg kjente det ble mye skulle jeg bare ta abort? Altså, hallo? Jeg kom ikke inn for å snakke om abort, men jeg føler hun nesten anbefalte meg å ta abort.
I tillegg ville jeg sjekke blodprosent, fordi jeg gidde blod når jeg var gravid (før jeg visste det) og hørte jerntabletter ikke var så bra å ta, men det brydde hun seg ikke om. Jeg måtte bare ta tilskuddet, uten å sjekke noe.
Jeg gikk ut derfra med tårer i øynene, klarte ikke betale for legetimen engang, og med en gang jeg kom i bilen begynte jeg å gråte skikkelig. Det var et skikkelig utrivelig legebesøk
Jeg trodde man skulle sjekke litt ting første legebesøk, og ha en fortrolig samtale med fastlegen, men i stedet ble jeg bare dratt ned...
Last edited:
Så hun skulle bare henvist meg en annen plass, i stedet for å være så negativ..