Alenegravid?

Hjertemor

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Mailykke 2018
Sommerfuglene
Februarbarna 2020
Hei[emoji173]️ er det flere som er gravide og alene her inne? Eller har vært alene når dere var gravide?

Hvordan er det å være gravid for deg? Og føler du deg alene eller syntes du det er helt greit?

Og hvordan forventet du at det skulle være, i svangerskapet og etter? Og hvordan ble det i forhold til hva du tenkte?
 
Jeg er alene og gravid er 15+5 og vært alene siden uke 8.

Synes ofte det varierer hvor alene jeg føler meg, noen dager med mye plager og bekymringer føler jeg meg mer alene enn på fine dager, men alt i alt deler jeg bekymringer og gleder med venninner og de som viser interesse for babyen
På en måte føler jeg det er helt greit å være alene når alternativet er en ustabil bf, da har jeg det bedre alene
 
Jeg er ganske lik med bf som deg WomeninBlack, er 22+6 gravid i dag, og her har jeg sporadisk kontakt med bf. Men vi begge er enige at jeg skal ha full omsorgsrett. Men bf er litt ustabil.

Jeg har mange gode støttespillere, venner og familie(og deler alt med de), men jeg føler meg mye ensom jo lengre jeg kommer i svangerskapet og jo mer fanget jeg blir av bekkenplagene.

Jeg savner å ha noen å dele de små gledene med, som spark, nyinnkjøp og andre ting som man deler med en partner. Jeg greier meg helt fint selv, men sliter kvalme ennå, bekkenløsning og sliten konstant.
Så kanskje derfor jeg ofte ønsker jeg hadde noen som kunne hjulpet meg med de daglige tingene og dele de gledene man opplever med å ha et barn i magen.

Det positive med å være alene for meg er at jeg får rom til alle de rare tingene jeg driver med som gravid[emoji12], alt er på min måte[emoji1305], jeg ser jeg greier det meste alene selv om svangerskapsplager stopper meg mye, jeg kan spise den middagen jeg har cravings på[emoji12][emoji1305].
Men har alltid et håp at bf er tilstede for barnet[emoji173]️
 
Jeg har blitt alene, og er 19 uker på vei. er usikker på hvor mye bf vil involvere seg.

Det går ganske greit å være alene, kan styre med mitt, shoppe uten meninger, finne på navn uten innblanding osv. Men jeg merker det på kontroller og ul at jeg synes det er litt trist at pappaen ikke er interessert i barnet. nå har jeg sluttet å dele ting med han fordi jeg føler meg skuffet etterpå når han avviser barnet.
 
Skilt og mye bråk med ex mannen. Så gikk gravid aleine og var eneste med foreldre ansvaret. Husker det gikk litt opp og ned. På en måte var jeg glad jeg slapp å dele babyen min med han, at babyen bare var min. Men før fødselen var det tungt. Barsels tiden var nydelig og fæl samtidig. Grått da jeg var så lykkelig og grått fordi jeg ikke fikk delt de nydelig minnene på den måten jeg hadde sett for meg.
 
Var aleine gjennom heile svangerskapet, og syns det var veldig trist og ensomt. Etter han kom til verden trivdes eg godt med å vere aleine. Sjeldent eg har savna å vere to [emoji4]
 
Var aleine gjennom heile svangerskapet, og syns det var veldig trist og ensomt. Etter han kom til verden trivdes eg godt med å vere aleine. Sjeldent eg har savna å vere to [emoji4]

[emoji173]️ Så godt å høre at når han kom til verden så trivdes du [emoji173]️
Har alltid selv trivdes å være alene, men tøft når jeg er gravid syntes jeg. Så godt det er et lys i enden av tunellen[emoji173]️
 
[emoji173]️ Så godt å høre at når han kom til verden så trivdes du [emoji173]️
Har alltid selv trivdes å være alene, men tøft når jeg er gravid syntes jeg. Så godt det er et lys i enden av tunellen[emoji173]️

Ja, eg syns det var tøft å sjå andre par dele den tida. Fordi du er jo heilt aleine. Men deilig med all babykosa og babytida for seg sjølv [emoji7]
 
Ja, eg syns det var tøft å sjå andre par dele den tida. Fordi du er jo heilt aleine. Men deilig med all babykosa og babytida for seg sjølv [emoji7]

Ja det er det jeg ser også når flere av mine venner er gravide samtidig og i par, og hvor mye hjelp, støtte og opplevelser de deler sammen. Men føler meg ikke helt ensom, for han sparker og lar sitt nærvær merkes i magen, bare det å dele det med noen som vil huske det er noe annet. Men gleder meg vilt mye til å møte han og kose og oppleve babytiden[emoji173]️
 
Ja det er det jeg ser også når flere av mine venner er gravide samtidig og i par, og hvor mye hjelp, støtte og opplevelser de deler sammen. Men føler meg ikke helt ensom, for han sparker og lar sitt nærvær merkes i magen, bare det å dele det med noen som vil huske det er noe annet. Men gleder meg vilt mye til å møte han og kose og oppleve babytiden[emoji173]️

Nei, eg forstår ka du meinar. Håpar du kan få litt av samme opplevelsen som meg, at det ikkje er like sårt å vere aleine etter fødselen [emoji4]
 
Jeg gikk gravid aleine og trivdes godt med å være gravid :) hadde et fint svangerskap og en fin fødsel. Spesielt å være aleine, på godt og vondt. Man kommer veldig nær seg selv og barnet. Men det er noe med å være sammen med en annen person som elsker deg og barnet. Å derimot være gravid i et forhold som ikke er godt, tror jeg heller ikke er noen dans på roser..jeg hadde et flott svangerskap og det var en verdifull erfaring, men det er vel ikke akkurat sånn at jeg drømmer om et nytt svangerskap aleine.
 
Last edited:
Jeg var alene store deler av graviditeten.
Syns det var tungt!!!

Fikk på OUL vite at mini var syk og hadde dermed enormt med kontroller osv pga det.
Dette kombinert med et samlivsbrudd og en eks som plutselig ikke ville bli pappa likevel var blytungt.

Syns det vanskeligste var å ikke kunne dele mine bekymringer med noen.

Pappa’en bodde i huset fra mini var født til han var 1 år, men meldte seg ut.
Sett i ettertid - hadde det vært bedre for meg om han ikke var der.
Jeg valgte å svelge en hel kamelflokk på bakgrunn av anbefalinger fra familievernkontor.
Tanken var at mini og pappa skulle få en god relasjon - det har de til dels fått.
 
Jeg var alene under hele svangerskapet.
Har både i svangerskapet og ettertid savnet og ha en partner. En som deler begeistring og glede over alle fremskritt mini som nå er 1 år gjør.

Men når det er sagt så klarer jeg meg veldig fint. Hælledussen hvor mye mini og meg ler sammen og koser oss. Jeg tror vi utvikler et ganske unikt forhold ettersom det bare er han og meg i hverdagen.

Jeg anbefaler gravide å ta kontakt med Amathea om de er i nærheten av dere. Jeg var på fødselsforbredende kurs hos de hvor det var nytt tema hver uke med fagfolk som kom for å informere oss.... temaene var blandt annet NAV og rettigheter, familievernkontoret, førstehjelpskurs for babyer og jordmor som informerte om fødsel. Veldig informativt og fine temaer, og jeg har fått noen venner for livet, som er i samme situasjon som meg.
 
Jeg var alene fra dag en og må si det gikk veldig greit egentlig. Litt leit av og til, men en slapp å krangle om all verdens ting[emoji12]
 
Jeg var alene fra dag en og må si det gikk veldig greit egentlig. Litt leit av og til, men en slapp å krangle om all verdens ting[emoji12]

Veldig deilig å kunne ta alle avgjørelser selv. Samtidig er det klart at det er en del ting som hadde vært hyggelig å dele med noen som var like begeistret. Er liksom ikke alt som er av interesse for venner, haha.
 
Veldig deilig å kunne ta alle avgjørelser selv. Samtidig er det klart at det er en del ting som hadde vært hyggelig å dele med noen som var like begeistret. Er liksom ikke alt som er av interesse for venner, haha.

Hehe...neeei, er kanskje et par ting som bør ties[emoji12]
 
Går alene gravid nå og er 18+1. Har vært alene siden uke 7. Har slitt mye med kvalme og vært dårlig, og føler meg tidvis veldig ensom, det å ikke ha en partner å dele dette med.
Flyttet hjem til foreldrene mine, de er veldig god støtte, og har mye god støtte fra venner. Er også I kontakt med Amathea, noe jeg anbefaler!

Barnefar meldte seg først helt ut, men har snudd litt nå i det siste, men han bor i USA, så uansett hvor mye han vil eller ikke, så blir jeg alene her. Men etter som tiden har gått så finner jeg mer og mer glede I den voksende magen og kikker tidvis på ultralydbilder <3 Har nok kjærlighet for to ❤️
 
Går alene gravid nå og er 18+1. Har vært alene siden uke 7. Har slitt mye med kvalme og vært dårlig, og føler meg tidvis veldig ensom, det å ikke ha en partner å dele dette med.
Flyttet hjem til foreldrene mine, de er veldig god støtte, og har mye god støtte fra venner. Er også I kontakt med Amathea, noe jeg anbefaler!

Barnefar meldte seg først helt ut, men har snudd litt nå i det siste, men han bor i USA, så uansett hvor mye han vil eller ikke, så blir jeg alene her. Men etter som tiden har gått så finner jeg mer og mer glede I den voksende magen og kikker tidvis på ultralydbilder <3 Har nok kjærlighet for to [emoji173]️

[emoji173]️ likte godt at du skrev at du har nok kjærlighet for to[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Back
Topp