Alenegravid?

Jeg har hvert alene i begge svagnerskapene, Og selv om jeg sto fritt til å ta alle avgjørelser selv. Så syntes jeg ser var pyton å gå gravid, ikke følt jeg at jeg kunne dele alt med folk heller. Og av div grunner fikk jeg meg en knekk med sistemann og var sykemeldt de siste 3 mnd. Det å føde alene må ha hvert det mest positive da jeg hater å ha folk rundt meg når jeg har vondt.

Men jo større barna blir og jo flere utfordringer som dukker opp så skulle jeg ønske at jeg hadde noen å dele de tunge tingene og de små øyeblikkene med. Har ei venninne jeg snakker med mer eller mindre daglig og selv om vi deler så og si alt, kan det aldri bli det samme som å kunne ha en armkrok i de tyngste stundene.
 
Har valgt å gjøre dette alene med god hjelp fra klinikk i Danmark og er nå 4+5. Jeg har alltid vurdert dette som mitt alternativ da drømmemannen ikke har dukket opp, og har vurdert dette i mange år. Men at det skulle dukke opp så mange spørsmål og bekymringer når sesamfrøet først festet seg kunne jeg aldri sett for meg [emoji28] Så nå er jeg mer stresset og nervøs enn noen sinne! Men det hører vel med! Har ingen problem med å gjøre dette alene i alle fall[emoji4]
 
Er 14+3 nå og har i utgangspunktet vært «alene» siden jeg fant ut graviditeten. Gråt omtrent hver dag på starten av graviditeten pga ensomhet og tomhet. I tillegg vurderte jeg abort mtp livet ikke er helt «stabilt» akkurat nå. Men hadde blitt så glad i lille babyen allerede så da ble det ekstra vondt å vurdere abort.

Nå går det bedre heldigvis. Gråter ikke hver dag lenger og har begynt å kjøpe litt småting som sokker, luer osv til babyen. Merker det gjør humøret bedre og ensomheten mindre:)
 
Er 14+3 nå og har i utgangspunktet vært «alene» siden jeg fant ut graviditeten. Gråt omtrent hver dag på starten av graviditeten pga ensomhet og tomhet. I tillegg vurderte jeg abort mtp livet ikke er helt «stabilt» akkurat nå. Men hadde blitt så glad i lille babyen allerede så da ble det ekstra vondt å vurdere abort.

Nå går det bedre heldigvis. Gråter ikke hver dag lenger og har begynt å kjøpe litt småting som sokker, luer osv til babyen. Merker det gjør humøret bedre og ensomheten mindre:)

Har vært alene siden jeg fant ut det selv, håper du kommer i skjult forum snart så kan vi snakke mer om det der. Jeg er i uke 33+0 nå, og reisen hit har ikke vært lett og er virkelig fortsatt ikke lett. Men blitt bedre. Ensomheten er av og på ennå.
 
Jeg er og alenegravid, 17+6 i dag [emoji173]️ barnefar og jeg hadde det herlig intill jeg oppdaget at jeg var gravid.. nå går det 3-4 uker mellom hver kontakt
 
Jeg er og alenegravid, 17+6 i dag [emoji173]️ barnefar og jeg hadde det herlig intill jeg oppdaget at jeg var gravid.. nå går det 3-4 uker mellom hver kontakt

Er utrolig hva vi klarer når vi må[emoji173]️ Jeg var alene fra før jeg fant ut jeg var gravid, men klarte meg helt fint. Nå var graviditeten min ikke planlagt eller noe, så jeg visste når jeg fant ut at jeg var gravid at dette var noe jeg måtte klare alene. Var ei heller en enkel graviditet, men har nå verdens beste «premie» på 22 mnd[emoji177][emoji177] Ikke stress med bf, men prøv å nyte graviditeten og tiden du har alene før du blir oppslukt i nurket som kommer. Ammetåke er en myte...burde kalles barnehjerne, for hjernen (min) blir aldri den samme igjen. Er lille som okkuperer 98% av virksomheten der inne[emoji23]
Sender deg en klem[emoji173]️
 
Hei[emoji173]️ er det flere som er gravide og alene her inne? Eller har vært alene når dere var gravide?

Hvordan er det å være gravid for deg? Og føler du deg alene eller syntes du det er helt greit?

Og hvordan forventet du at det skulle være, i svangerskapet og etter? Og hvordan ble det i forhold til hva du tenkte?


Hei!:)
Jeg er også gravid og alene. Ser det er flere og må innrømme at jeg synes er en lettelse at det er flere der ute
 
Har valgt å gjøre dette alene med god hjelp fra klinikk i Danmark og er nå 4+5. Jeg har alltid vurdert dette som mitt alternativ da drømmemannen ikke har dukket opp, og har vurdert dette i mange år. Men at det skulle dukke opp så mange spørsmål og bekymringer når sesamfrøet først festet seg kunne jeg aldri sett for meg [emoji28] Så nå er jeg mer stresset og nervøs enn noen sinne! Men det hører vel med! Har ingen problem med å gjøre dette alene i alle fall[emoji4]

Har valgt det samme ved hjelp av en klinikk i Danmark. Er i dag 5+1 og stortrives aleine.
Ser at du allerrede har fått din lille ❤ gratulerer så mye!

Veldig spent på tiden fremover og hva den vil bringe. Også spent på første ul og håper alt står bra til med den lille.

Har ikke klart å finne noen partner som passer til meg de siste 6 årene, og nå var tiden inne for barn følte jeg. Blir snart 31... og skulle jeg funnet en partner først, så hadde det nok ikke blitt noen barn her i gården.
 
Har valgt det samme ved hjelp av en klinikk i Danmark. Er i dag 5+1 og stortrives aleine.
Ser at du allerrede har fått din lille ❤ gratulerer så mye!

Veldig spent på tiden fremover og hva den vil bringe. Også spent på første ul og håper alt står bra til med den lille.

Har ikke klart å finne noen partner som passer til meg de siste 6 årene, og nå var tiden inne for barn følte jeg. Blir snart 31... og skulle jeg funnet en partner først, så hadde det nok ikke blitt noen barn her i gården.
Så utrolig koselig! Gratulerer så mye:love017 Så mye spennende du har i vente. Jeg er nesten litt misunnelig :laughing025 Når har du første UL?

Tusen takk for gratulasjon :) Lillegutt er kommet og blir tre måneder på søndag. Å være alene er helt supert! Vi storkoser oss (og har selvfølgelig også kjempet våre uhorvelig slitsomme kamper de første månedene). Har god hjelp av minis besteforeldre og onkel da, og de er gull verdt for oss❤️ Har du støttende familie/venner rundt deg? Det gikk seks år her også, og når jeg da begynte å tenke på at jeg skulle møte noen, være ekkelt nyforelsket et par år, etablere et sunt og stødig forhold, være samboere en stund etc... så hadde tiden flydd fra meg. Jeg blir 34 i år. Og mini var nøye planlagt og høyt ønsket i mange mange år før jeg først tok steget :) Jeg angrer ikke et sekund, og ser allerede frem til å reise ned en gang til for søskenforsøk!
 
Så utrolig koselig! Gratulerer så mye:love017 Så mye spennende du har i vente. Jeg er nesten litt misunnelig :laughing025 Når har du første UL?

Tusen takk for gratulasjon :) Lillegutt er kommet og blir tre måneder på søndag. Å være alene er helt supert! Vi storkoser oss (og har selvfølgelig også kjempet våre uhorvelig slitsomme kamper de første månedene). Har god hjelp av minis besteforeldre og onkel da, og de er gull verdt for oss❤️ Har du støttende familie/venner rundt deg? Det gikk seks år her også, og når jeg da begynte å tenke på at jeg skulle møte noen, være ekkelt nyforelsket et par år, etablere et sunt og stødig forhold, være samboere en stund etc... så hadde tiden flydd fra meg. Jeg blir 34 i år. Og mini var nøye planlagt og høyt ønsket i mange mange år før jeg først tok steget :) Jeg angrer ikke et sekund, og ser allerede frem til å reise ned en gang til for søskenforsøk!
Er så glad for at det går så bra for dere. Er så spent på dette!
Skal til jordmor om 2 uker, da er jeg 7 uker. Håper på ul da. Så i papirene fra klinikken at de vil at jeg skal ta ul i uke 7.
Vet jo ikke om jordmor har ultralydapparat en gang.... trodde det var vanlig.

Ler godt her, digger at vi har samme syn på dette med forhold. Ikke mange som forstår. Mye styr med nye forhold og vil ikke ha noen bare for å ha en å få barn med. Også trives jeg skremmende godt aleine.
Jeg har en mor som er veldig støttende, samt brødre og en håndfull gode og nære venner.
Mine venner er nesten mer henrykt over dette enn meg. Det er veldig hyggelig.
Mamma er på reise og jeg gleder meg syyyykt til å fortelle henne når hun kommer hjem!

Har 2 forsøk igjen i Danmark som jeg kan prøve på søsken senere, har ikke helt bestemt meg. Håper egentlig på tvillinger, så jeg slipper en tur til og ikke trenger å ta det valget.

Hva har vært det beste og hva har vært det kjipeste de 3 første mnd?
Alle jeg snakker med skjønner ikke hvordan det er mulig å ha et barn aleine. Tydeligvis veldig få som kunne klart det.
 
Er så glad for at det går så bra for dere. Er så spent på dette!
Skal til jordmor om 2 uker, da er jeg 7 uker. Håper på ul da. Så i papirene fra klinikken at de vil at jeg skal ta ul i uke 7.
Vet jo ikke om jordmor har ultralydapparat en gang.... trodde det var vanlig.

Ler godt her, digger at vi har samme syn på dette med forhold. Ikke mange som forstår. Mye styr med nye forhold og vil ikke ha noen bare for å ha en å få barn med. Også trives jeg skremmende godt aleine.
Jeg har en mor som er veldig støttende, samt brødre og en håndfull gode og nære venner.
Mine venner er nesten mer henrykt over dette enn meg. Det er veldig hyggelig.
Mamma er på reise og jeg gleder meg syyyykt til å fortelle henne når hun kommer hjem!

Har 2 forsøk igjen i Danmark som jeg kan prøve på søsken senere, har ikke helt bestemt meg. Håper egentlig på tvillinger, så jeg slipper en tur til og ikke trenger å ta det valget.

Hva har vært det beste og hva har vært det kjipeste de 3 første mnd?
Alle jeg snakker med skjønner ikke hvordan det er mulig å ha et barn aleine. Tydeligvis veldig få som kunne klart det.
Hmm nei det er ikke alle jordmødre som har det. Man må som regel bestille privat UL til den 7-ukersen de vil vi skal ta. Men du får høre med henne. Noen har jo :)

Nei altså man skal jo være relativt sikker og trygg på at man vil sette et liv til verden med det mennesket så man kan jo ikke bare hoppe i det! Ikke har det å "dra på byen" vært noe alternativ heller. Hvem vil vel dele et barn med noen de ikke kjenner tenker jeg! Jeg trives også skremmende godt alene :p Og nå slipper jeg evt å dele jul og ferier. Mini er bare min❤️

så godt med støttende mennesker rundt deg! Blir vel evig lykkerus for kommende mormor da vil jeg tro! Her er besteforeldrene helt tussete forelsket og går nærmest rundt seg selv de også, i tillegg til meg som er i ammetåka og stormforelsket selv :p

Det få snakker om er hvor heftig den første tiden er. Du har fått ansvar for et lite skjørt menneske, som du ikke skjønner og som ikke kan si ifra annet enn å gråte. Jeg sov lite, bekymret meg for absolutt alt. Var nærmest redd for å holde han feil, legge han ned feil, gjøre alt feil! Men det har gått over. Etter to måneder hvor jeg var så sliten at jeg ikke så land har vo endelig begynt å kose oss. Og oppå all bekymring, frustrasjon og søvnmangel er jo kroppen relativt ødelagt etter fødsel også! Barseltiden er tøff! Sørg for å få noen ekstra dager på sykehuset med god hjelp og oppfølging der er mitt tips. Og lås dere inne! Her ble det alt for mye besøk. Folk kom og gikk og skulle hilse på hver dag i fire uker. Så til slutt måtte jeg sette ned foten.

Men at man er alene er jo ikke noe problem! :) Vi kjenner jo ikke til en annen hverdag enn den vi skaper selv. Det er nok vanskelig for de som er to og forstå, og jeg mener det nok er tyngre for noen som er vant å være to og som plutSelig blir alene, enn vi som er det fra børjan! Null stress! Vi klarer det utroligste❤️ Hadde jeg ikke trodd det hadde jeg ikke planlagt nr.2 :)
 
Hmm nei det er ikke alle jordmødre som har det. Man må som regel bestille privat UL til den 7-ukersen de vil vi skal ta. Men du får høre med henne. Noen har jo :)

Nei altså man skal jo være relativt sikker og trygg på at man vil sette et liv til verden med det mennesket så man kan jo ikke bare hoppe i det! Ikke har det å "dra på byen" vært noe alternativ heller. Hvem vil vel dele et barn med noen de ikke kjenner tenker jeg! Jeg trives også skremmende godt alene :p Og nå slipper jeg evt å dele jul og ferier. Mini er bare min❤️

så godt med støttende mennesker rundt deg! Blir vel evig lykkerus for kommende mormor da vil jeg tro! Her er besteforeldrene helt tussete forelsket og går nærmest rundt seg selv de også, i tillegg til meg som er i ammetåka og stormforelsket selv :p

Det få snakker om er hvor heftig den første tiden er. Du har fått ansvar for et lite skjørt menneske, som du ikke skjønner og som ikke kan si ifra annet enn å gråte. Jeg sov lite, bekymret meg for absolutt alt. Var nærmest redd for å holde han feil, legge han ned feil, gjøre alt feil! Men det har gått over. Etter to måneder hvor jeg var så sliten at jeg ikke så land har vo endelig begynt å kose oss. Og oppå all bekymring, frustrasjon og søvnmangel er jo kroppen relativt ødelagt etter fødsel også! Barseltiden er tøff! Sørg for å få noen ekstra dager på sykehuset med god hjelp og oppfølging der er mitt tips. Og lås dere inne! Her ble det alt for mye besøk. Folk kom og gikk og skulle hilse på hver dag i fire uker. Så til slutt måtte jeg sette ned foten.

Men at man er alene er jo ikke noe problem! :) Vi kjenner jo ikke til en annen hverdag enn den vi skaper selv. Det er nok vanskelig for de som er to og forstå, og jeg mener det nok er tyngre for noen som er vant å være to og som plutSelig blir alene, enn vi som er det fra børjan! Null stress! Vi klarer det utroligste❤️ Hadde jeg ikke trodd det hadde jeg ikke planlagt nr.2 :)
Å da på byen har aldri vært noe tema. Vil gjøre det på den riktige måten. Blir enklere å forklare barnet enn å si at mamma var på byen og fant seg en kjekkas. Ikke vet man hva de har av sykdommer heller.

Tar til meg alt du sier. Veldig oppmuntrende lesning. Ble veldig beroliget nå. Dette blir jo bare stas. Skal huske å låse døra, ha litt tid med mini aleine❤
Som du også skrev om å ha mini aleine, slipper diskusjoner om hvor man skal feire høytidene. Det er helt topp!!

Får man flere dager på sykehuset om man er aleine?
Er vel 3 dager eller noe som er vanlig?
 
Å da på byen har aldri vært noe tema. Vil gjøre det på den riktige måten. Blir enklere å forklare barnet enn å si at mamma var på byen og fant seg en kjekkas. Ikke vet man hva de har av sykdommer heller.

Tar til meg alt du sier. Veldig oppmuntrende lesning. Ble veldig beroliget nå. Dette blir jo bare stas. Skal huske å låse døra, ha litt tid med mini aleine❤
Som du også skrev om å ha mini aleine, slipper diskusjoner om hvor man skal feire høytidene. Det er helt topp!!

Får man flere dager på sykehuset om man er aleine?
Er vel 3 dager eller noe som er vanlig?
Å ha et ønskebarn/storkebarn er bare topp det❤️ Nå er det oss to, sammen for alltid, bare mini og mamma❤️ Så håper vi på søsken om et par år!

Ja, det er tøft, men herlighet det er verdt det! Hvert eneste frustrerende øyeblikk blir liksom ikke noe sammenlignet med all den kjærligheten man får! Og så er det godt du har engasjert familie og venner du kan dele milepælene med, for de kommer som perler på en snor de første månedene! Nå har jeg ikke vært flink å notere meg datoer for milepæler... det må jeg skjerpe meg med! Men jeg har skrevet dagbok og laget album fra hele reisen, fra dag en prosessen startet, alle UL bilder, tanker og hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort. Så får mini det når han blir stor, spørsmålene kommer og mamma bare er teit:hilarious:

Ja, jeg fikk fem dager. Masse hjelp og mulighet til å spørre og grave om alt jeg lurte på. Det var veldig betryggende :) En annen jeg kjenner i samme situasjon var der i en uke.
 
Å ha et ønskebarn/storkebarn er bare topp det❤️ Nå er det oss to, sammen for alltid, bare mini og mamma❤️ Så håper vi på søsken om et par år!

Ja, det er tøft, men herlighet det er verdt det! Hvert eneste frustrerende øyeblikk blir liksom ikke noe sammenlignet med all den kjærligheten man får! Og så er det godt du har engasjert familie og venner du kan dele milepælene med, for de kommer som perler på en snor de første månedene! Nå har jeg ikke vært flink å notere meg datoer for milepæler... det må jeg skjerpe meg med! Men jeg har skrevet dagbok og laget album fra hele reisen, fra dag en prosessen startet, alle UL bilder, tanker og hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort. Så får mini det når han blir stor, spørsmålene kommer og mamma bare er teit:hilarious:

Ja, jeg fikk fem dager. Masse hjelp og mulighet til å spørre og grave om alt jeg lurte på. Det var veldig betryggende :) En annen jeg kjenner i samme situasjon var der i en uke.
Dette høres bare mer og mer riktig ut❤
Blir tryggere på at valget jeg har tatt er riktig når jeg leser din erfaring. Tusen takk for at du deler. Det setter jeg utrolig stor pris på.
Suger til meg alt som en svamp.

Så bra man får ekstra dager! Skal gjøre mitt for å beholde roen og prøve å slappe av og nyte oppholdet. Jeg er veldig hjemmekjær, men er nok tryggere på sykehuset de første dagene.

Jeg lager også bok. Med all info fra første eggløsningstest. Bilder av donor og beskrivelse av han, samt litt tanker og følelser fra min side. Blir nok masse mer når det drar seg lenger ut i svangerskapet.

Jeg får få ferdig produksjonen av denne miniatyren før jeg evt planlegger neste tur. Men er absolutt ikke umulig ❤
 
Dette høres bare mer og mer riktig ut❤
Blir tryggere på at valget jeg har tatt er riktig når jeg leser din erfaring. Tusen takk for at du deler. Det setter jeg utrolig stor pris på.
Suger til meg alt som en svamp.

Så bra man får ekstra dager! Skal gjøre mitt for å beholde roen og prøve å slappe av og nyte oppholdet. Jeg er veldig hjemmekjær, men er nok tryggere på sykehuset de første dagene.

Jeg lager også bok. Med all info fra første eggløsningstest. Bilder av donor og beskrivelse av han, samt litt tanker og følelser fra min side. Blir nok masse mer når det drar seg lenger ut i svangerskapet.

Jeg får få ferdig produksjonen av denne miniatyren før jeg evt planlegger neste tur. Men er absolutt ikke umulig ❤
Så godt at det føles riktig❤️ Jeg synes det var skummelt å skulle starte prosessen og reise ned, for da gir man på en måte slipp på livet man kjenner til i dag, men man tilpasser seg jo så fort. Både under graviditeten og etter. Hvordan er formen din da? Jeg ble styggdprøig rundt den uken du er i nå husker jeg!

Ja den boken blir god å ha når alle spørsmål kommer! Så fint at du også tenker den tanken :) Det blir en fin reise å lese om! Men i dagens samfunn er jo ikke lenger fasiten på familie mor, far og to barn så det er jo mye mer åpent nå. Jeg tror både det, og at mini her før søsken med samme donor vil lette litt på alle spørsmål underveis. (Håper jeg!)

Jeg er også å alt for hjemmekjær, men jeg var veldig fornøyd med de dagene på sykehuset. Det er overveldende å bli mamma, og spørsmålene dukker opp dag for dag, så det var utrolig betryggende altså :) Håper du får ta den tiden du trenger! Jeg var klar etter fem dager :)
 
Jeg er alene dette svangerskapet. Ble alene når toåringen var 4 uker så sist svangerskap var vi to om alt. Nå er jeg 5+4 med nummer to og kjenner foreløpig at det er helt greit. Vi får ett barn til sammen så ham vil jo delta noe, vertfall på oul. Det som bekymrer meg mest er hvis formen min blir skikkelig ille når jeg har en toåring å ta meg av. Han hjelper litt til men orker ikke ha han rundt her alt for mye hormonell som jeg er :woot::) men jeg har ei bestevenninne som jeg deler alt med, hun var også en stor del sist. Var med på fødsel og blir det denne gangen også :happy: så jeg føler meg ikke helt alene likevel.
 
Så godt at det føles riktig❤️ Jeg synes det var skummelt å skulle starte prosessen og reise ned, for da gir man på en måte slipp på livet man kjenner til i dag, men man tilpasser seg jo så fort. Både under graviditeten og etter. Hvordan er formen din da? Jeg ble styggdprøig rundt den uken du er i nå husker jeg!

Ja den boken blir god å ha når alle spørsmål kommer! Så fint at du også tenker den tanken :) Det blir en fin reise å lese om! Men i dagens samfunn er jo ikke lenger fasiten på familie mor, far og to barn så det er jo mye mer åpent nå. Jeg tror både det, og at mini her før søsken med samme donor vil lette litt på alle spørsmål underveis. (Håper jeg!)

Jeg er også å alt for hjemmekjær, men jeg var veldig fornøyd med de dagene på sykehuset. Det er overveldende å bli mamma, og spørsmålene dukker opp dag for dag, så det var utrolig betryggende altså :) Håper du får ta den tiden du trenger! Jeg var klar etter fem dager :)
Det var kjempeskummelt å starte denne prosessen, har tenkt på det i snart 10 år og har stått på nippet til å sette igang de siste 5 årene. Har diskutert det med familie og venner utallige ganger. Men nå var tiden inne, tok kontakt med de for over et år siden, brukte nesten et år på å finne riktig donor. Så dette har vært en sykt lang prosess.

Formen min er overraskende bra. Kjenner ingenting. Merker ikke at jeg er gravid, så gleder meg til første ul. Håper det går opp for meg da.
Tok en ny test i går, hvor deg sto gravid 3+, gikk fremdeles ikke opp for meg :p

Dagens samfunn er noe helt annet enn da jeg vokste opp. Veldig spent på hvordan det blir. Håper boka hjelper og at den kan besvare mange spørsmål. Den er fin for min egen del uansett. Har sikkert noen spørsmål etterhvert selv.

Hvor lenge tenkte du på dette før du satte i gang?
 
Det var kjempeskummelt å starte denne prosessen, har tenkt på det i snart 10 år og har stått på nippet til å sette igang de siste 5 årene. Har diskutert det med familie og venner utallige ganger. Men nå var tiden inne, tok kontakt med de for over et år siden, brukte nesten et år på å finne riktig donor. Så dette har vært en sykt lang prosess.

Formen min er overraskende bra. Kjenner ingenting. Merker ikke at jeg er gravid, så gleder meg til første ul. Håper det går opp for meg da.
Tok en ny test i går, hvor deg sto gravid 3+, gikk fremdeles ikke opp for meg :p

Dagens samfunn er noe helt annet enn da jeg vokste opp. Veldig spent på hvordan det blir. Håper boka hjelper og at den kan besvare mange spørsmål. Den er fin for min egen del uansett. Har sikkert noen spørsmål etterhvert selv.

Hvor lenge tenkte du på dette før du satte i gang?
Ja, det var utrolig skummelt! Jeg skulle egentlig ikke sette i gang før høsten 2018, men så kom jeg til et punkt hvor jeg bare lurte på hva det var jeg gikk å ventet på, så jeg "hoppet i det". Jeg har tenkt tanken i sju år før jeg satte i gang, etter et brudd i 2011. PG da jeg var 30 bestemte jeg meg helt 100% sikkert at om ikke drømmemannen dukket opp skulle jeg dra slik at jeg fikk første før fylte 35. Som sagt så gjort :)

Så deilig at formen er bra!! Det må du nyte og sette pris på! Jeg hadde absolutt alt av plager så jeg ble satt i gang på sykehuset en uke før termin. Da var det nok for denne kroppen!
 
@EnsligStork og @TPL
Det er så kjekt å se hva dere skriver om her! Er i samme situasjon selv, og har en bitteliten donorspire fra Danmark i magen akkurat nå!:Heartred Håper det fortsatt går bra med dere begge to!
 
Back
Topp