Så ufattelig grusomt å miste et barn[emoji24], mange klemmer til deg[emoji173]️
Jeg tenker det er veldig lett å sende meldinger med f.eks "bare si ifra hvis du vil finne på noe en dag, er her for deg". Veldig bra at du sier dette ikke var noe greit, så vet jeg hvertfall at jeg ikke skal gjøre det!
Men syns du selv det hadde vært greit hvis ei venninne spurte hvordan fødselen var? Eller spurte hva som skjedde og om hun vet hvorfor babyen døde? Syns det er vanskelig å vite hva som er "for mye" å snakke om, vertfall i starten[emoji173]️
Takk. Det er noe av det tøffeste jeg har vært igjennom, hadde aldri sett for meg det skulle være så tungt å miste et ufødt barn.
Jeg syns ikke det var ugreit altså, jeg hadde bare ikke noe igjen for det. Da var det viktigere med de som etterhvert fikk meg med på ting (med en gang så er man jo inni en sorgboble, det viktigste arbeidet til gode venner og familie kommer jo etterpå).
Jeg syns det var veldig fint å bli spurt om fødselen og det i rundt det, for meg var det godt å snakke om det og godt at folk viste interesse og turte å stille spørsmål. Der kan det jo være forskjell på folk, men jeg syns i alle fall det var godt. I alle fall når spørsmålene ikke kom med en gang, men etter en stund. Da følte jeg ikke at det ble glemt om du skjønner? Jeg syns også det var greit å bli spurt om vi visste hva som gikk galt.
Det jeg ikke syns var greit var de som prøvde å trøste med å si at "det går alltids et tog" (som i det er jo bare å prøve på nytt" og å si at det hadde vært verre om babyen hadde død når h*n hadde vært noen uker/måneder. Det er merkelig nok veldig vanlige fraser å få høre etterpå.
Anbefaler å lese litt på landsforeningen uventet barnedød sine hjemmesider, syns de har veldig informative sider. Jeg hadde mye hjelp i boka "et barn som ikke ble" som omhandler både tidlig SA, senabort og dødfødsel. Den kan jo være noe å tipse venninna de om om ei stund. Vet flere her inne kjøpte den etter jeg la ut tips på underforumene "vi som har mistet" og syns den var fin. Det er en blanding av personlige historier fra å miste, og uttalelser fra helsepersonell/fagpersoner. Jeg grein meg igjennom den, men det var så godt for min del å lese om sorgen, hva som er vanlig etterpå og at følelsene jeg hadde var noe jeg ikke var alene om. For å miste et ufødt barn er på mange måter en ensom sorg, det er noe som mange kvier seg for å prate om og skyr unna. Ikke sikkert det er noe for henne, men jeg liker å tipse om den i sånne sammenhenger. Den er vond og god på samme tid.