Det håper jeg at jeg aldri vil komme til, og måtte ta stilling til!
Abort hvis Downs syndrom?
- Trådstarter LSB
- Opprettet
Jeg tror reaksjonen er ganske naturlig om man har et barn med Downs, selvom dette overhodet ikke er rettet til de
Det kan nok kanskje være vanskelig å lese allikevel vil jeg tro.Jeg tror argumentet bak det er at statlig finansiert "leting" etter kromosomfeil (ul for alle i uke 12) legger litt føringer for hva som forventes. Etter noen generasjoner vil det da kanskje bli svært få som føder barn med downs (jf statistikk i Danmark etter innført screening) og man er da redd for en skyld på deg selv-holdning når man ønsker støtte til å ta vare på det funksjonshemmede barnet. Litt kort og enkelt forklart, da...Jeg tror det er mye sant i dette. Det at staten innfører dette er helt klart et signal utad som vil påvirke oss mye. Vi screener ikke etter downsfoster kun for å finne ut om de er der....
I
Ingenbruker
Guest
Men disse undersøkelsene er heller ikke utelukkende for å avdekke downs, de kan avdekke mange andre avvik på fostere, som kan bidra til å senke antallet av de sol må føde syke/ikke levedyktige fostere i uke 17/18. i dag gis disse undersøkelsene for noen gravide men ikke alle, skal noen få et valg bør alle få det, å få et barn med sykdommer er belastende for mange, om man velger å ikke innføre screening vil dette kun være tilgjengelig for de med økonomi nok til å ta undersøkelsen, tenker det splitter samfunnet en del.
Last edited by a moderator:
Men er det ikke sånn at de andre trisomiene kan oppdages senere også? Men at downs bare kan sees tidlig? Mulig jeg har misforstått altså. Men i såfall virker det på meg som en screening etter downs...
Nei, NIPT-testen kan oppdage alle trisomiene når som helst etter uke 10.
Om du tenker på nakkefoldscanning, så er det riktig at den bare kan gjøres i noen få uker tidlig i svangerskapet. Men forhøyet nakkefold gir bare en pekepinn på at det er økt fare for at noe er galt, det kan overhodet ikke brukes til å diagnostisere fosteret med downs i seg selv.
NIPT-testen gir derimot 99% sikkert svar for alle trisomiene, inkludert downs, når som helst i svangerskapet etter uke 10 (noen sier 9).
Last edited:
I
Ingenbruker
Guest
Downs kan kun oppdages tidlig (før uke 13 mener jeg ul legen sa til oss) de andre vet jeg ikke mye om, uansett, skal man da droppe ul før uke 18 for alle da? Og risikere at de som bærer på syke og ikke levedyktige fostre må føde i uke 18? Det syns jeg er horribelt, om man sitter på teknologi og kan avdekke sykdommer og avvik tidlig så bør det brukes så den gravide kan ta et valg og slippe å bli utsatt for dødfødsel.
NIPT-testen kan oppdage down når som helst etter uke 10. Det er nakkefoldscanning som ikke kan oppdage downs etter uke 13-14. KUB og duotester vet jeg ikke, men det finnes altså en test som oppdager alle trisomiene når som helst i svangerskapet etter uke 10.
I
Ingenbruker
Guest
Ahh... takk for info det visste jeg ikke, har selv bare tatt nakkefold og nesebenundersøkelse i forbindelse med tul, han sa at han på bakgrunn av det kunne si med 95% sikkerhet at fosteret ikke hadde downs. Så helt nøyaktig er det jo ikke.
Jeg tenker uansett at slike undersøkelser og screening er viktig å ta så tidlig som mulig, det er jo ikke alltid man har et valg heller, er fosteret så sykt at det ikke er levedyktig så bør man få abort tidlig framfor å måtte føde et dødt eller alvorlig sykt barn etter rutine ul i uke 18/19.
Nei, og det er også stor fare for falske positiver når de bare ser på nakkefold og nesebein. Mange har forstørret nakkefold uten at det er noe som helst galt, men det er jo også derfor man må gjennom flere undersøkelser for å få sikrere resultat.
NIPT-testen er sikrere enn både duotest, KUB, morkake, osv, i tillegg til at den er langt mindre invaderende og ikke innebærer noen fare for fosteret. En liten blodprøve, that's it.
Jeg er veldig enig i at det er best å få vite så snart som mulig. Jeg tok NIPT-test i uke 12, og det var en voldsom lettelse å få vite så tidlig at ingenting var galt. En senabort etter uke 18 er langt mer traumatiserende enn i uke 12, ser jeg for meg. I tillegg til at man da har hatt enda lenger tid på å knytte seg til fosteret på.
Mamma.til.aria
Glad i forumet
For æ være ærlig så snakket jeg å gubben om abort hvis det var noen alvorlige sykdommer.. men nå etter jeg har fått lille vår å jeg har kjent på følelsene jeg har til barnet mitt, hadde dette vært uaktuelt den dag idag.
Jeg mener at det at 9/10 tar abort hvis de venter et barn med downs er misvisende, for det gjelder vel bare dem som har hatt et ønske om å finne ut av det? Det er mange som takker nei til duotest og annen screening ettersom de ønsker barnet uansett. Slik at tallet kanskje heller forteller oss at 1/10 foretar screening enten for å være forberedt på et barn med trisomi, eller for å ha muligheten til å avbryte hvis det er trisomiene som er verre enn Downs.
Vi har forøvrig fått tilbud om svangerskapsavbrudd i et tidligere svangerskap og takket nei. Har aldri angret på det, for som andre skriver her, så blir man jo uansett (minst) like glad i barnet. Men i senere svangerskap, inkludert dette, har vi screenet det som screenes kan, og ville hatt mye lavere terskel for avbrudd (tror jeg).
Jeg tenker at det viktigste når man bestemmer seg for å bli gravid er at man er klar over at det er fryktelig mye man uansett ikke kan finne ut av før fødsel eller senere, slik at hvis man er sikker på at man aldri ville klart å ta vare på eller bli glad i et barn med spesielle behov, så burde man kanskje avstå fra barn.
Uansett tenker jeg at valget om å avbryte eller beholde aldri blir tatt lett på, og at begge deler er fryktelig vanskelig for de det gjelder. Og at det er veldig lett for alle rundt å skråsikkert si at de ville valgt slik eller slik (særlig de som er ferdig med barn?!), men det vet man ikke før man står oppi det, så man burde vise andre mennesker like mye respekt om de velger det ene eller andre. Uansett har de "mistet" det friske barnet de ønsket seg, om de så ender opp med en dødfødsel eller et sykt barn
Vi har forøvrig fått tilbud om svangerskapsavbrudd i et tidligere svangerskap og takket nei. Har aldri angret på det, for som andre skriver her, så blir man jo uansett (minst) like glad i barnet. Men i senere svangerskap, inkludert dette, har vi screenet det som screenes kan, og ville hatt mye lavere terskel for avbrudd (tror jeg).
Jeg tenker at det viktigste når man bestemmer seg for å bli gravid er at man er klar over at det er fryktelig mye man uansett ikke kan finne ut av før fødsel eller senere, slik at hvis man er sikker på at man aldri ville klart å ta vare på eller bli glad i et barn med spesielle behov, så burde man kanskje avstå fra barn.
Uansett tenker jeg at valget om å avbryte eller beholde aldri blir tatt lett på, og at begge deler er fryktelig vanskelig for de det gjelder. Og at det er veldig lett for alle rundt å skråsikkert si at de ville valgt slik eller slik (særlig de som er ferdig med barn?!), men det vet man ikke før man står oppi det, så man burde vise andre mennesker like mye respekt om de velger det ene eller andre. Uansett har de "mistet" det friske barnet de ønsket seg, om de så ender opp med en dødfødsel eller et sykt barn
I
Ingenbruker
Guest
Tror ingen her mener at de ikke har rett på å leve[emoji15]
Har ikke jeg sagt heller. Skrev min mening om spørsmålet som ble stilt
I
Ingenbruker
Guest
Har ikke jeg sagt heller. Skrev min mening om spørsmålet som ble stilt
Bare virket litt dømmende mot de som evt velger abort[emoji6]
Jeg er i mot fri abort, så du har nok rett i det
I
Ingenbruker
Guest
Jeg er i mot fri abort, så du har nok rett i det
Da skjønner jeg bedre [emoji6]
Prøvedokka
Elsker forumet
Jeg hadde ikke tatt abort, og særlig ikke da barnet vårt er et IVF barn, og vi har ventet så lenge på å kunne få dele kjærligheten vår med et lite barn<3 Selvfølgelig ville det blitt en del utfordninger både for våre og barnets liv, men så lenge det finnes muligheter for å kunne løse disse, så ser jeg ingen grunn til at barn/mennesker med downs ikke lever et like lykkelig, hvis ikke lykkeligere, liv som alle andre Alle med downs jeg har kjent og kjenner, har aldri klaget et sekund over tilværelsen, og er de mest tilfredse og blide personene jeg vet om <3
Alle med downs jeg har kjent og kjenner, har aldri klaget et sekund over tilværelsen, og er de mest tilfredse og blide personene jeg vet om <3
Jeg hadde nok ikke valgt abort. Ikke hadde mannen min tilgitt meg om jeg hadde gjort det heller. Det er ikke opp til meg og han å bestemme hvem som skal få livets rett, og selv om man «utelukker» downs er det ingen garanti for at man får et friskt barn. Finnes mange andre funksjonshemmelser, både psykiske og fysiske som barnet kan bli født med eller få i løpet av livet. Inkludert alle andre kroniske eller alvorlige sykdommer. Ingen garanti for noe, man må ta de utfordringene man får i livet og gjøre det beste ut av det, tenker jeg. Men selvsagt opp til hver enkelt, og forstår at ikke alle situasjoner er like.
Men selvsagt opp til hver enkelt, og forstår at ikke alle situasjoner er like.