Har mannen/samboeren deres forståelse?

B

Bolle3

Flørter med forumet
I dette svangerskapet har eg vært mye kvalm og sliter nå mye med hodepine. Eg har ikke vært til legen ang hodepinen, men tenker det er nok hormoner som gjør det. Har en dyptliggende morkake som også gjør at eg har hatt litt blødninger.

Samboeren min er lei av at eg skal være så mye syk og mener eg er mer syk enn alle andre gravide og at eg ser på meg selv som syk og ikke gravid. Prøver å fortelle han at det er vanlige plager å ha, og at det er vanlig å bekymre seg og at eg slett ikke har mer plager enn alle andre. Men han forstår ikke...

Er det andre som har det sånn?
 
Dette er sikkert ikke politisk korrekt, men min umiddelbare reaksjon er altså en kombinasjon av "huff, stakkars deg" og "for en idiot.." [emoji85]

Jeg har også mye hodepine, i tillegg til at jeg har pådratt meg periodevis svangerskaps-migrene. Det er ingenting legen min kan gjøre med dette, annet enn sykemelding og gi anbefaling om at jeg stresser ned så godt det lar seg gjøre.

Mannen min vet godt at jeg ikke er en sutrer, så når jeg sier at jeg har det vondt viser han heldigvis full forståelse for det. Han er rask til å be meg legge meg nedpå, og har ikke sagt ett klagende ord om mine plager og de ekstra tingene han må ta ansvar for mens jeg ligger i mørket og lider[emoji177] Jeg vet at jeg er heldig, men samtidig mener jeg alle fortjener støtte.

Det eneste mennene våre merker av graviditeten er jo de få tingene de evt må gjøre for oss her og der. Mens vi er gravide hele døgnet..

Heldige han som er sprek nok til og støvsuge ekstra, ta ansvar for flere middager, handle, hjelpe de andre ungene mer, osv...[emoji4] Det er det som er hans gravid-periode, akkurat som kroppslige plager kan være vår.
 
Jeg ble rettogslett irritert på samboeren din nå, fordi han prøver og gi deg dårlig samvittighet.

Men så er jeg visst LITT irritabel også for tiden [emoji23]
 
Samboeren min har gjort så godt som ALT i 3 måneder no. Dvs lager mat (frokost, middag, kvelds), handler, vasker klær, rydder og vasker/støvsuger. Jeg er veldig kvalm og har tidvis hodepine/migrene (100% sykemeldt), noen dager klarer jeg ikke gå opp trappen engang uten å brekke meg eller kaste opp, andre dager klarer jeg en god del, men lukter som vaskemiddel eller matlukter går rett og slett ikke.

De siste dagene har jeg begynt å føle meg litt bedre, har vært ute å spist, vært på butikken og til og med konsert i går som gikk ok. Så håper det kommer seg. Men når jeg skulle sette varer på plass i kjøleskapet var brekningene og oppkast tilbake med en gang, så da måtte han overta der og.

Samboeren er som regel veldig tålmodig og skjønner (og ikke minst ser hvor ille det er til tider), men vi har hatt våre diskusjoner/krangler vi og når det rett og slett blir for mye (vi (les: han) holder på å pusse opp i tillegg). Mitt beste tips er å forsøke å snakke sammen (uten å være høylytt) og få han til å forstå at for noen er graviditeten veldig tung, mens andre knapt merker at de er gravide. Jeg forsøker å gjøre mitt når jeg føler meg i form til det, men det resulterer som regel i at dagen etter blir ganske ille.

Ville tatt en prat med legen ang hodepinen og kvalmen for å komme over de verste dagene. Jeg tar postafen og apifran om en annen, som hjelper litt i tillegg til paracet i ny og ne (hodepinen går ikke vekk på paracet, men dempes som regel litt),
 
Jeg har heldigvis ikke hatt noen plager, annet enn at jeg var trøtt de første mnd. Men jeg var likevel tidlig ute å be mannen laste ned gravid app på telefonen slik at han fra uke til uke kan lese om utviklingen til baby, og hvilke plager som er vanlig å ha.
Han er veldig omsorgsfull, og ber meg slappe av om han synes jeg stresser for mye rundt.

Kanskje en ide å gi han litt lesestoff slik at han kan lese om alle symptomer og plager som er vanlige å ha? Er vel dessverre ikke så uvanlig at folk som ikke har sjans å sette seg i vår situasjon, ikke helt forstår alle plagene som kan følge med i en graviditet..[emoji57]
 
Eneste min mann ikke forstår er når jeg er i dårlig humør pga. hormonene. Det er ikke ofte jeg er hormonell altså, men det hender.
 
Her gjør sambo så si alt, prøver å rydder vasker, lager mat. tilrettelegger slik at jeg klarer og jobbe og være med hundene :D
Jeg kjenner jeg er irritert når jeg ser gravide på butikken som står å sliter å mannen bare står med hendene i lomma og ikke gjør noe som helst!
.
 
Her har samboer forståelse, men så klart, han forstår nok ikke helt hvordan det er å være gravid. Det er jo ikke så rart.. Prøver å forklare han til tider hvordan det er.
Det hender han glemmer seg litt og da må jeg innrømme at jeg er veldig flink til å minne han på at han må bidra også. Feks ønsker jeg at han kan kjøre opp snart så vi kan kjøpe bil. Han skylder på at jeg som har lappen ikke kjører en gang. Da minner jeg han på at det er jeg som skal både føde og amme dette barnet, må jeg virkelig kjøre meg selv hjem fra sykehuset etter fødselen også? Han er snart 30år![emoji57]
Men sånn ellers er han flink til å ta hensyn. Og gjør han ikke det, får han høre det og ja[emoji28]
 
Ceccii86 skrev:
Samboeren min har gjort så godt som ALT i 3 måneder no. Dvs lager mat (frokost, middag, kvelds), handler, vasker klær, rydder og vasker/støvsuger. Jeg er veldig kvalm og har tidvis hodepine/migrene (100% sykemeldt), noen dager klarer jeg ikke gå opp trappen engang uten å brekke meg eller kaste opp, andre dager klarer jeg en god del, men lukter som vaskemiddel eller matlukter går rett og slett ikke.

De siste dagene har jeg begynt å føle meg litt bedre, har vært ute å spist, vært på butikken og til og med konsert i går som gikk ok. Så håper det kommer seg. Men når jeg skulle sette varer på plass i kjøleskapet var brekningene og oppkast tilbake med en gang, så da måtte han overta der og.

Samboeren er som regel veldig tålmodig og skjønner (og ikke minst ser hvor ille det er til tider), men vi har hatt våre diskusjoner/krangler vi og når det rett og slett blir for mye (vi (les: han) holder på å pusse opp i tillegg). Mitt beste tips er å forsøke å snakke sammen (uten å være høylytt) og få han til å forstå at for noen er graviditeten veldig tung, mens andre knapt merker at de er gravide. Jeg forsøker å gjøre mitt når jeg føler meg i form til det, men det resulterer som regel i at dagen etter blir ganske ille.

Ville tatt en prat med legen ang hodepinen og kvalmen for å komme over de verste dagene. Jeg tar postafen og apifran om en annen, som hjelper litt i tillegg til paracet i ny og ne (hodepinen går ikke vekk på paracet, men dempes som regel litt),
Klikk for å utvide …

Jeg har det likt som deg (ikke symptomer men hvor mye jeg orker/klarer!) mannen har gjort alt! Vi har være diskusjoner og han blir til tider lei/sliten! Men forstår, det gjør han! Snille mannen [emoji173]️ men han sier at 'det er vanskelig for meg å sette meg inn i'!

Alt jeg gjør er å gå på jobb, og ligge på sofaen hjemme!
 
Han har forståelse for at jeg har tatt lettvinte løsninger og at jeg legger meg nedpå av og til. Nå har vi vært på ferie hos familie i nesten 5 uker så det har vært mange om å "dra lasset".
Men han har mye å gjøre på jobben, han har vel knapt hatt en eneste fridag siden april (da inkluderer jeg lørdager og søndager) så han er også sliten.
Jeg har heldigvis ikke hatt så mange plager utover 3 uker med kvalme, og det å ta seg en cowboy strekk innimellom går greit når man har såpass store barn.
 
Min har rett og slett ingen forståelse for noe... Hvis det fortsetter slik så er vi snart ikke samboere for å si det sånn
 
Jeg har vært heldig og ikke vært dårlig, bortsett fra et par uker med kvalme og trøtthet hele første trimester. Mannen var heldig å være på jobbreise de to ukene jeg var kvalm og ellers har han merket at vi har tatt det litt mer med ro på kveldene:) Har ikke alltid orket å dra i alle selskap etc og hvertfall ikke byen [emoji85] Vi gjør som regel det vi ville ha gjort uansett på dagtid, men av og til når vi kløyvde ved, har vært på langt bytur eller lang fjelltur så ber han meg ta et par pauser:) Han ser kanskje fortere at jeg er sliten, mens jeg prøver å holde på som før [emoji4] Men han liker også å tulle med at jeg er ikke syk, noe som jeg ikke er heldigvis [emoji1] Og håper det fortsetter slik.
 
Mami1 skrev:
Min har rett og slett ingen forståelse for noe... Hvis det fortsetter slik så er vi snart ikke samboere for å si det sånn
Klikk for å utvide …
Så trist når det blir sånn [emoji177]
Dette burde vært en fin tid, som kunne skapt ekstra godt samhold og trygghet i forholdet hvis han bare viste forståelse.
 
Min har heldigvis forståelse[emoji173]️ Dette er vår første, og det er bare oss så det tror jeg kan gjøre situasjonen enklere. Når jeg har vært skikkelig kvalm og trøtt har jeg holdt sofaen. Han har handlet, laget mat osv..

Til dere som sliter, har dere vurdert å prate med noen? Enten gå sammen til jordmor eller en terapeut.. Det er jo synd om forholdet skal ta slutt eller at hele graviditeten blir helt pyton fordi man ikke forstår hverandre [emoji20]
 
Last edited:
Bolle3 skrev:
I dette svangerskapet har eg vært mye kvalm og sliter nå mye med hodepine. Eg har ikke vært til legen ang hodepinen, men tenker det er nok hormoner som gjør det. Har en dyptliggende morkake som også gjør at eg har hatt litt blødninger.

Samboeren min er lei av at eg skal være så mye syk og mener eg er mer syk enn alle andre gravide og at eg ser på meg selv som syk og ikke gravid. Prøver å fortelle han at det er vanlige plager å ha, og at det er vanlig å bekymre seg og at eg slett ikke har mer plager enn alle andre. Men han forstår ikke...

Er det andre som har det sånn?
Klikk for å utvide …

Nå har vi hatt en lang prat. Håper og tror at mannen min forstår bedre nå. Hvis det ikke blir bedre, tar eg han med til jordmor...
 
Jeg har risikosvangerskap, med høyt blodtrykk og fare for svangerskapsdiabetes. Har vært MYE trøtt og sliten i starten.. veldig hormonell og engstelig.. føler ikke jeg får mye forståelse fra sambo... han blir mer irritert over at jeg ikke orker gjøre noe, og må overlate mye til han.. så da tar jeg gjerne i litt ekstra, så blir BT høyt og bekkensmertene uutholdelige.. :/
 
COR skrev:
Jeg har risikosvangerskap, med høyt blodtrykk og fare for svangerskapsdiabetes. Har vært MYE trøtt og sliten i starten.. veldig hormonell og engstelig.. føler ikke jeg får mye forståelse fra sambo... han blir mer irritert over at jeg ikke orker gjøre noe, og må overlate mye til han.. så da tar jeg gjerne i litt ekstra, så blir BT høyt og bekkensmertene uutholdelige.. :/
Klikk for å utvide …
Du må absolutt ikke la deg presse, særlig ikke i din situasjon!
Gjør det som kroppen din har lyst til, og ikke en prikk mer.. Helsen til mor og barn må da være viktigere enn komforten hans.

Synes du må ta med samboeren din til jordmor, send henne gjerne en mail i forkant og forklar problemstillingen slik at hun er forberedt [emoji106]

Jeg får helt vondt inni meg av dere som møter anklager istedenfor forståelse..
 
Min kjære er helt fantastisk faktisk. Jeg kan ikke gå i nærheten av noe på kjøkkenet før jeg brekker meg, løper for å spy. Han jobber mye om dagen og kan ta seg en ettermiddagslur på sofaen, men stå opp av sofaen for å ordne til meg før han legger seg igjen.
Jeg er svimmel, kvalm og hodepine. Spyr av alt. Han vasker opp de gangene jeg ikke rekke do og er virkelig fantastisk med å stille opp. Ikke minst veldig forståelsesfull
 
KR1ST1NE skrev:
Så trist når det blir sånn [emoji177]
Dette burde vært en fin tid, som kunne skapt ekstra godt samhold og trygghet i forholdet hvis han bare viste forståelse.
Klikk for å utvide …
Ja ikke sant.... Var også slik sist svangerskap... Selv om vi har snakket så mye om det så virker det ikke å synke inn desverre
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp