Å leve i nuet

Ahh... jeg fikk nemlig høre at det bare var 4 steder i Norge man kunne ta blodprøvene og antok du bodde i nærheten av Oslo.. ;)

Blodprøvene kan man ta hos fastlegen , men fosterdiagnostikken kan bare gjøres ved 4 godkjente sykehus i dag i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.
 
Blodprøvene kan man ta hos fastlegen , men fosterdiagnostikken kan bare gjøres ved 4 godkjente sykehus i dag i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Så rart.... jeg fikk beskjed om at jeg MÅTTE til Oslo for å ta blodprøvene... de ville ikke engang ta de på Kalnes... ?
 
Tar dere med mannen til duotest timen? Jeg skal i dag og hadde egentlig tenkt å gå alene men ble litt usikker nå.

Da tenker du den timen der en får informasjon og tar blodprøver? Jeg hadde ikke tenkt så mye på det, men såg det det stod i brevet fra kk at far burde være med. I etterpåklokskap ser jeg at det var bra han var med.
Tror det er lettere å ta mot informasjon når den kommer godt forklart fra jordmor. Nå er han informert om hva vi evt. kan gjøre om det skulle vise seg at noe kan tyde på avvik på forsteret. Det er godt at han har tenkt gjennom alt selv, at jeg ikke tar alle avgjørelser på egenhånd..
 
Så rart.... jeg fikk beskjed om at jeg MÅTTE til Oslo for å ta blodprøvene... de ville ikke engang ta de på Kalnes... ?

Jeg vet jo ikke hvilke regler de har på østlandet, men i mitt brev står det at jeg kan ta alle blodprøvene hos fastlegen fra 9-10 fullgåtte uker, så da må jeg jo nesten stole på at det er sant. Nå har jeg tatt dem ved det lokale sykehuset her i stedet av bekvemmelighetsgrunner siden det er mye nærmere der jeg bor. Det lokale sykehuset er et lite sykehus. Hadde vært utrolig slitsomt å måtte reise 5 timer bare for å ta en blodprøve, så heldigvis kan sykehuset her sende blodprøver til regionssykehuset.

Synd at det skal være så vanskelig i forhold til Rikshospitalet.
 
Tar dere med mannen til duotest timen? Jeg skal i dag og hadde egentlig tenkt å gå alene men ble litt usikker nå.

Her tar vi jo bare blodprøver og får ingen videre informasjon før vi kommer til UL, så ser ingen vits i at mannen skal sitte å se på at de tapper blod.
Kan virke som rutinene er litt ulike i forhold til hvor man bor og hvilket sykehus man sokner til.

Mannen var med på ul sist, så han har gjort opp sine tanker og følelser rundt det hele en gang før. Ideelt sett skulle han ha vært med, men vi har ingen til å passe småen, så da må pappaen ta han. Det er ikke tillatt med barn inne på ULen, men de får vente i gangen.
Sist avspaserte mannen for å være med. Jeg vil absolutt anbefale å ha med partneren.

Det blir mer virkelig for den andre når denne kan se livet der inne og sånn sett en beslutning som tas på et grunnlag basert mer ( vil jeg tro) på både fornuft og følelser som seg hør og bør ved et lite liv.
 
Jeg synes det er veldig vanskelig å leve i nuet. Jeg er førstegangsgravid, og føler at svangerskapet jeg står over er et stort svart hull av uvisshet. Jeg skal på kontroll i morgen, og tul om to uker, jeg tenker mye på det. I begynnelsen var jeg litt roligere mtp sa og ma, jeg var ikke så redd for det. Nå når jeg leser om alle som har mistet og er like langt eller lengre på vei begynner jeg å bli veldig redd.

Jeg er redd for å miste, redd for at det skal være vondt, redd for å gå lenge i tro om at alt er bra. Jeg prøver å holde meg i nuet og tenke på at fremtiden rår jeg ikke over, men det er veldig vanskelig.
 
Jeg vet jo ikke hvilke regler de har på østlandet, men i mitt brev står det at jeg kan ta alle blodprøvene hos fastlegen fra 9-10 fullgåtte uker, så da må jeg jo nesten stole på at det er sant. Nå har jeg tatt dem ved det lokale sykehuset her i stedet av bekvemmelighetsgrunner siden det er mye nærmere der jeg bor. Det lokale sykehuset er et lite sykehus. Hadde vært utrolig slitsomt å måtte reise 5 timer bare for å ta en blodprøve, så heldigvis kan sykehuset her sende blodprøver til regionssykehuset.

Synd at det skal være så vanskelig i forhold til Rikshospitalet.

Prøvene skulle jo uansett sendes rett til Trondheim....så jeg synes godt Kalnes Sykehus kunne tatt de liksom... :P

Fikk også beskjed om at veileldningstimen i forkant av blodprøver/UL var obligatorisk..
 
Jeg synes det er veldig vanskelig å leve i nuet. Jeg er førstegangsgravid, og føler at svangerskapet jeg står over er et stort svart hull av uvisshet. Jeg skal på kontroll i morgen, og tul om to uker, jeg tenker mye på det. I begynnelsen var jeg litt roligere mtp sa og ma, jeg var ikke så redd for det. Nå når jeg leser om alle som har mistet og er like langt eller lengre på vei begynner jeg å bli veldig redd.

Jeg er redd for å miste, redd for at det skal være vondt, redd for å gå lenge i tro om at alt er bra. Jeg prøver å holde meg i nuet og tenke på at fremtiden rår jeg ikke over, men det er veldig vanskelig.

Det rare er at jeg med 1,2 og 3 var totalt avslappet... å miste eller at noe skulle være feil var liksom ikke noe jeg tenkte på.
 
Prøvene skulle jo uansett sendes rett til Trondheim....så jeg synes godt Kalnes Sykehus kunne tatt de liksom... :p

Fikk også beskjed om at veileldningstimen i forkant av blodprøver/UL var obligatorisk..

Er nok bare et annet system ved regionssykehuset jeg sokner til som fungerer for dem.
 
Her tar vi jo bare blodprøver og får ingen videre informasjon før vi kommer til UL, så ser ingen vits i at mannen skal sitte å se på at de tapper blod.
Kan virke som rutinene er litt ulike i forhold til hvor man bor og hvilket sykehus man sokner til.

Mannen var med på ul sist, så han har gjort opp sine tanker og følelser rundt det hele en gang før. Ideelt sett skulle han ha vært med, men vi har ingen til å passe småen, så da må pappaen ta han. Det er ikke tillatt med barn inne på ULen, men de får vente i gangen.
Sist avspaserte mannen for å være med. Jeg vil absolutt anbefale å ha med partneren.

Det blir mer virkelig for den andre når denne kan se livet der inne og sånn sett en beslutning som tas på et grunnlag basert mer ( vil jeg tro) på både fornuft og følelser som seg hør og bør ved et lite liv.

Jeg fikk telefon fra sykehuset på mandag om at jeg fikk time i dag men de sa ikke noe mer om hva som skulle skje. Men det var samtale, blodprøve og ultralyd så glad for at jeg ombestemte meg og fikk med meg mannen :)

Kanskje jeg snart klarer å senke skuldrene litt og leve i nuet
 
Det rare er at jeg med 1,2 og 3 var totalt avslappet... å miste eller at noe skulle være feil var liksom ikke noe jeg tenkte på.

Min mor har alltid sagt at de to første svangerskapene hennes var helt bekymringsløse fordi hun ikke visste hvor ille det kunne gå. Med sitt tredje barn var hun blitt eldre og hadde venner og bekjente som hadde opplevd litt av hvert i ferden mot å bli gravid, og i tillegg sykdommer og syke barn etter fødsel. Så hun var mye mer bekymret for sitt siste barn fordi hun ikke lenger tok for gitt at hun ville sitte igjen med et friskt barn.

Jeg er mye eldre enn henne når hun fikk sine første, så jeg er kanskje der hun var med sitt tredje når jeg er med mitt første. Jeg tar det ikke for gitt at alt skal gå bra!
 
Jeg fikk telefon fra sykehuset på mandag om at jeg fikk time i dag men de sa ikke noe mer om hva som skulle skje. Men det var samtale, blodprøve og ultralyd så glad for at jeg ombestemte meg og fikk med meg mannen :)

Kanskje jeg snart klarer å senke skuldrene litt og leve i nuet

Når får du samlet totalsvar da?
 
Min mor har alltid sagt at de to første svangerskapene hennes var helt bekymringsløse fordi hun ikke visste hvor ille det kunne gå. Med sitt tredje barn var hun blitt eldre og hadde venner og bekjente som hadde opplevd litt av hvert i ferden mot å bli gravid, og i tillegg sykdommer og syke barn etter fødsel. Så hun var mye mer bekymret for sitt siste barn fordi hun ikke lenger tok for gitt at hun ville sitte igjen med et friskt barn.

Jeg er mye eldre enn henne når hun fikk sine første, så jeg er kanskje der hun var med sitt tredje når jeg er med mitt første. Jeg tar det ikke for gitt at alt skal gå bra!

Nettopp... jeg var 23 år da jeg fikk førstemann og så kom de som perler på en snor ... 3 stk på under 3 år...

Nå har jeg passert 41 år og har venner som har opplevd både det ene og det andre... :(
 
Back
Topp