♡ Skravletråd JUNI ♡

Veldig trist syns jeg ihvertfall, men skriker gjerne ut at jeg er muslim da. Føles som om folk her tar det lettere da [emoji4]

Det er bra da :) Men jeg har jo lyst til å tro at de fleste er litt åpnere enn de som skriker høyest i diverse kommentarfelt rundt omkring!
 
Jupp, det verste for dem var nok hijaben, som dessverre var kortvarig her siden jeg ikke fikk jobb tok den av og fikk jobb med en gang.
Huff, ja. Horribelt at det er slik samfunnet har blitt. :( Tror ingen egentlig forstår hvor utrolig tøft psykisk det er å bære hijaben i ikke-muslimske land (annet enn de som faktisk har prøvd det da).
 
Må dele drømmen min med dere i skravletråden også. Så fæl! Og virkelig. Føltes ut som om jeg lå i koma mens jeg drømte.

Drømte at dama pappaen til ungen min (la oss bare kalle henne D) skal gifte seg med hadde en skikkelig psykose. Hun skulle hente ungen min for hun skulle være hos dem i helga. Så senset jeg at noe var rart med henne, og begynte å snakke litt. Så viste det seg at hun hadde hatt med et par øretelefoner i bilen som dattera mi liksom skulle bruke mens de kjørte bil.
D hadde et helt forvrengt syn på en funksjon i livet og skulle altså kjøre utafor ei klippe med seg selv og ungen min.
Da jeg begynte å skjønne tegninga, hadde hun allerede ungen min i fanget, og jeg måtte prøve å få tak i henne. Fikk tilslutt tatt henne fra D og da begynte vi å sloss. Og hun var helt gal. rev meg i huden, slet av meg håret, prøvde å kvele meg og alt. Følte hun var helt ond. Men jeg visste at hvis jeg lot henne vinne så kom hun til å dra avgårde med ungen min. Så jeg grep tak i henne bakfra og stakk henne i øyene med fingrene (jeg FØLTE den myke følelsen!)...
Jeg fikk sperret henne ute av huset.

Etter hvert kom det noen ansatte i barnehagen hvor alt utspant seg, og de ringte nødnummeret. Jeg var så ufattelig skremt. Drømte at jeg ba til Gud og takket Han for at han ga meg advarselen om henne. Hvis ikke hadde ungen min vært død nå.

Etter hvert kom pappaen til ungen min og jeg gråt og var livredd og han lovte meg at ungen vår aldri skulle møte henne igjen. Han spurte meg om det mantraet D hadde snakket om, og det virket som om han visste at hun var sjuk. Innen da hadde politi og helsepersonell tatt hånd om henne.

Jeg turte ikke ha dørene ulåst og var utrygg og livredd. Skvatt av den minste ting. Så fikk jeg plutselig besøk av venninner fra barneskolen...?
Og da de kom inn ble døren ulåst og D var tilbake. Jeg ropte til de to brødrene mine at de skulle ta med ungen min ned i kjelleren. Jeg låste D ute og plutselig var vi på et iskaldt sted en plass i nordland/troms.
Det var mørkt og plassen var omkranset av en iskald, svart elv. D hadde sanket en "tropp" som utfordret de venninnene som kom på besøk til meg til kamp.
De geværene de hadde så ut som vanngevær. Jeg rakk ikke å si noe før to av dem var ute i "kampen". Det var et bakholdsangrep, og troppen til D satte i gang en brannalarm. Jeg kunne ikke stenge døren før "våre to" var inne, og i samme slengen kom to av "deres seg inn. På vei inn fyrte de av "vanngeværene" som viste seg å være skikkelige gevær, og hun ene skøt meg i ryggen. Jeg måtte trosse smerten og prøve å komme meg ned i kjelleren til ungen min...

Jeg bråvåknet med et gisp. Var så redd at jeg ikke turte å ligge i senga mer. Måtte slå på lyset da jeg var på toalettet.
Prøvde å vekke sambo for å fortelle han om drømmen, men han sov så tungt. (når jeg har skikkelig fæle drømmer så må jeg si dem til noen før jeg klarer å roe meg ned. Vanligvis pleier jeg å fortelle dem til hunden min når sambo ikke våkner, men nå er han på ferie til mamma. Så jeg får fortelle dere om den istedet...

Så nå sitter jeg i sofaen med alle lysene på og begynner omsider å roe meg ned...

Gruer meg skikkelig til ungen min skal til pappaen sin i helga. :( Tenk om hun ER sjuk, da?!
 
Back
Topp