Jepp.
Mannen på vei hjem, og da skal vi lage middag og da vurderer jeg å sende dem hjem.
Jeg kan lage mye taco, null stress. Men ser ikke for meg at jeg får spist noe om jeg skal hjelpe seks stykker som stadig skal ha mer mat eller drikke. Flertallet av dem vil trenge litt hjelp nemlig. Min åtteåring er eldst og må rettledes/begrenses litt for at lefsa skal kunne lukkes... (tro hvem han har der fra.....:$)
De to guttene sammen med ham er året yngre og så som så i selvstendighet. Min mellomste spiser nesten ingen ting og må følges opp på det, venninna er definitivt ikke selvstendig, enebarn med service-mamma. Og yngste mi er jo "baby".
Venninna sender jeg alltid hjem når vi spiser. Gjensidig avtale med mora. Vi er naboer. Så at jentene nå gikk dit påvirker lite. Jeg kaller min hjem når det er mat
Og fikk inn ei gråtende jente. Dvs, hun kom inn for å få av jakke og sko, men begynte å gråte da hun forsto at de store jentene ikke var her, de gikk. Hun trodde hun skulle få leke videre med dem.
Guttene på loftet er mer utfordrende ved middag. De har nemlig familier hvor min ikke sendes hjem om de skal spise. Han spiser eller venter på rommet. Jeg vet at mine unger ikke spiser mye om to gutter sitter på loftet og spiller. Det er ikke dør, så vi hører dem godt. Uansett snart på tide med skjerm-pause men leker de med Lego havner en av dem lenger og lenger ned i trappa og eldste sitter så han ser rett opp trappa....
Jaja. Jeg problematiserer i hodet som vanlig. Mannen er enklere og bare sender dem hjem ;-)